Den europeiske romorganisasjonen ESAs neste store romprosjekt heter JUICE, Jupiter Icy moons Explorer. Som navnet sier, er det Jupiter og dens store ismåner som skal undersøkes.

Det er den vulkansk aktive månen Io, is- og steinmånene Ganymedes og Callisto, og ismånen Europa, som JUICE skal se nærmere på.

Både Europa, Ganymedes og Callisto kan gjemme et hav under overflaten, og der det er flytende vann, kan det finnes liv. Derfor er disse månene så interessante.

Magnetfelt, is og kratere lokker

- Siden Jupiter er en gassplanet som er typisk både for vårt solsystem og for andre solsystemer, vil JUICE kunne gi innsikt i hvordan gassplaneter generelt og deres systemer dannes, og hvilke muligheter de har for liv, sier Alvaro Giménez Cañete, ESAs direktør for utforsking ved hjelp av romsonder.

JUICE skal undersøke Jupiters atmosfære og magnetfelt, og hvordan gassgiganten påvirker og samspiller med månene sine.

Den fem tonn store romsonden skal fly to ganger forbi ismånen Europa og være den første til å måle tykkelsen på islaget som dekker denne månen. Her skal JUICE også se etter passende landingssteder for senere sonder.

Callisto skal også studeres, blant annet fordi den er det himmellegemet i solsystemet som har flest kratere på overflaten.

Til slutt vil JUICE nå frem til Ganymedes for å undersøke dens isbelagte overflate, indre hav og magnetfelt. Ganymedes er den eneste månen i solsystemet som har et eget magnetfelt. Hvordan samspiller dette med Jupiter store og intense magnetfelt?

Klare muligheter for liv

- Et av målene med JUICE er å finne ut om noen av Jupiters store måner kan inneholde liv i form av mikroorganismer, vi vet fra Arktis og Antarktis at en rekke mikroorganismer liker seg i is, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Det er fire betingelser som kreves for at liv skal kunne dannes: Vann, en energikilde slik at is holder seg flytende, den rette kjemien - det vil si nitrogen, karbon og hydrogen, og stabilitet over lang tid slik at liv får sjansen til å utvikle seg.

- Alle disse betingelsene ser ut til å kunne være til stede på Jupiters isbelagte måner, sier Brekke.

Et visjonært romprosjekt

JUICE ble valgt ut blant tre kandidater som ESAs neste store romforskningsprosjekt i programmet Cosmic Vision, romorganisasjonens store forskningsprosjekter for 2015 til 2025. Som medlem av ESA er Norge med på å bestemme fremtidens romprosjekter. Pål Brekke var representant for Norge da JUICE ble valgt ut.

- Det var uvanlig stor enighet blant forskerne og delegatene om at JUICE var det prosjektet ESA burde satse på, sier Brekke. I tillegg til å være meget spennende, var JUICE mer utviklet og rimeligere enn de to andre kandidatene.

Etter at NASA kansellerte sitt prosjekt til ismånen Europa, er ESA den eneste romorganisasjonen med konkrete planer for utforsking av de store gassplanetene i solsystemet. Brekke tror likevel det er stor sannsynlighet for at NASA blir med på JUICE med vitenskapelige instrumenter.

ESAs Cosmic Vision fokuserer på fire store spørsmål om solsystemet og universet: Under hvilke forhold dannes liv og planeter? Hvordan fungerer solsystemet? Hva er de fundamentale naturlovene i universet? Hvordan ble kosmos til og hva består det av?

De to andre kandidatene var gravitasjonsbølgeobservatoriet NGO (New Gravitational wave Observatory) og ATHENA (Advanced Telescope for High-Energy Astrophysics), et teleskop for høyenergipartikler. De har begge så stort vitenskapelig potensial at de fortsatt er kandidater for senere romprosjekter.

Ikke fremme før i 2030

- Enkelte norske forskere ville kanskje ønsket at valget falt på ett av de to andre prosjektene, der vi har større faglige interesser, men Norge stemte likevel i tråd med anbefalingen fra den internasjonale arbeidsgruppen, sier Brekke.

Derimot vil Norge ha gode industrielle muligheter under byggingen av JUICE, siden romsonden blant annet vil trenge store og bevegelige solcellepaneler, noe norsk industri er verdensledende på.

Kostnaden for utvikling, bygging, oppskyting og kontroll av JUICE vil komme på rundt 830 millioner Euro. Dette inkluderer ikke de vitenskapelige instrumentene, som de ulike medlemslandene må finansiere gjennom nasjonale midler. De er beregnet til å koste rundt 240 millioner Euro.

Men siden romprosjekter planlegges flere tiår i forveien, er det en stund til JUICE kommer frem. Oppskytingen er lagt til 2022, med en Ariane-rakett fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana. Først i 2030 vil JUICE være fremme ved Jupiter, hvor den skal studere gassgiganten og dens måner i rundt tre år.