Det befinner seg for tiden ikke noen romsonder i bane omkring Jupiter eller i planetens nærhet.

De største profesjonelle observatoriene på bakken har sjelden anledning til å følge ett enkelt objekt over lengre tid.

Overvåkningen av de stadig skiftende flekkene og skymønstrene i Jupiters atmosfære er derfor i stor grad overlatt til iherdige amatørastronomer, utstyrt med mindre teleskoper og webkameraer eller videokameraer.

Utrolig oppdagelse av amatørastronom

Amatørastronomen Anthony Wesley i Canberra i Australia er blant de mange ivrige observatørene av kjempeplaneten. 19. juli oppdaget han en mørk flekk nær Jupiters sydpol.

Den var mye mørkere enn vanlige flekker i Jupiter-atmosfæren, faktisk så mørk at den lignet på skyggene som de fire store jupitermånene kaster på kjempeplaneten.

Tilsvarende mørke flekker har ikke vært observert på Jupiter siden fragmentene fra kometen D/1993 F2 (Shoemaker-Levy 9) kolliderte med Jupiter i juli 1994 og dannet et spektakulært belte av mørke flekker i planetatmosfæren.

Mistanken om at den nye flekken skyldes et tilsvarende nedslag av en komet eller asteroide ble bekreftet gjennom observasjoner fra Mauna Kea-observatoriet på Hawaii.

Observasjonene, foretatt av forskere tilknyttet NASA og University of California, benyttet NASAs infrarøde teleskop (Infrared Telescope Facility) og Keck II-teleskopet, utstyrt med et infrarødt kamera.

Sannsynligvis et nedslag

De nye observasjonene har bekreftet at de nye flekken er ulik noe tidligere observert værfenomen på Jupiter, men har tilsvarende egenskaper som flekkene som ble dannet som et resultat av de berømte nedslagene av kometfragmentene fra Shoemaker-Levy 9.

I infrarødt lys fremtrer flekken som lysere enn omgivelsene.

Dette skyldes varmestråling fra gassene i lavere atmosfærelag som har blitt varmet opp av nedslaget.

Flekkens mørke farge i synlig lys skyldes materiale fra lavere atmosfærelag som har blitt veltet opp som et resultat av nedslaget, omtrent som når man kaster en stein ned i en sølepytt. Husk på at Jupiter er en gassplanet, uten noen fast overflate.

Siden det ikke har blitt observert noe himmellegeme på kollisjonskurs med Jupiter før nedslaget fant sted, er det vanskelig å vite størrelsen og typen på objektet som traff Jupiter.

Den nye flekken er vesentlig mindre enn de største flekkene som ble dannet av nedslaget til Shoemaker-Levy 9 i 1994.

Komet Shoemaker-Levy 9 ble fragmentert i mer enn 21 biter (hvorav de største hadde en diameter på 2–4 kilometer) som et resultat av tidevannskrefter under en nærpassasje av Jupiter to år før nedslaget.

I de første dagene etter nedslagene var flekkene lett synlige selv i små amatørteleskoper, og seneffekter etter nedslagene var observerbare i nesten et år.

Synlig fra Norge?

Den nye flekken vil framtre mer og mer utvisket etter hvert som de kraftige vindene i Jupiter-atmosfæren drar ut materialet som er veltet opp av kollisjonen.

Flekken vil sannsynligvis være observerbar i noen dager fremover gjennom amatørteleskoper med minst 15 centimeter lysåpning. Sett fra Norge står Jupiter dessverre ugunstig til, lavt på himmelen i sør etter midnatt.

Det kan likevel være verdt å forsøke å registrere flekken visuelt eller gjennom opptak med webkamera eller videokamera påmontert teleskopet.

Flekken vil passere meridianen og dermed stå mest mulig gunstig til for observasjoner til følgende tider de neste dagene:

• 25. juli 02:58
• 28. juli 00:27

Tidspunktene er angitt i norsk sommertid. Flekken vil være best synlig i en periode på cirka to timer, sentrert om det oppgitte tidspunktet.