NASA har kartlagt alle asteroider som befinner seg i baner relativt nær vår egen planet. – Før eller senere vil en av disse treffe oss, forsikrer Knut Jørgen Røed Ødegaard.
EllingFinnanger Snøfugljournalist i NRK
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De fleste små himmelobjekter i solsystemet holder til i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og i Kuiper-beltet utenfor Saturns bane. (Foto: NASA)
I samarbeid med:
Denne saken er produsert av NRK.
WISE-teleskopet:
Wide-field Infrared Survey Explorer (WISE) ble skutt opp av NASA i 2009, og hadde som mål å fotografere 99 prosent av himmelen. Det infrarøde teleskopet har oppdaget over 30.000 nye asteroider og kometer, og over 150 000 andre himmellegemer.
Teleskopet skal være 1000 ganger mer følsomt enn tidligere infrarøde teleskoper, og har trolig fanget opp flere hundre ukjente objekter.
WISE ble lagt i dvale 1. februar i år, og prosjektet har så langt kostet rundt 320 millioner dollar.
(kilde: NASA)
Asteroider:
Små, faste himmellegemer som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen, de fleste mellom Mars og Jupiter.
Den første, Ceres, ble oppdaget av den italienske astronomen Giuseppe Piazzi 1. jan. 1801. (Ceres er senere klassifisert som dvergplanet.)
Siden den gang er det observert og beregnet baner for mer enn 250.000 asteroider, hvorav ca. 208.000 har fått nummer, og ca. 15.000 har fått navn.
Asteroider som krysser jordbanen kalles Apollo-asteroider. Ca. 1500 er kjent til nå.
Man mente tidligere at asteroidene var rester etter en eksplodert planet. Nå tror man at de ble dannet samtidig med de store planetene som flere små kloder. Senere har enkelte kollidert og blitt brutt opp i mindre deler.
(kilde: Store norske leksikon)
For tre år siden beordret den amerikanske kongressen NASA til å finne 90 prosent av objektene nær Jorda som hadde minst én kilometers radius.
Undersøkelsen er nå er nå fullført, og 93 prosent av objektene er gjort rede for, fortalte NASA-astronom Amy Mainzer under den store American Geophysical Union-konferansen i San Francisco tirsdag, ifølge Reuters.
– Krasj lite sannsynlig
Ved hjelp av det nylig pensjonerte WISE-teleskopet, fant forskerne også rundt 20.500 mindre asteroider i samme område. Tidligere studier har anslått at det er mellom 36.000 og 100.000 av disse, som i snitt har en diameter på 100 meter.
– Selv om de er realativt små, ville de litt mindre også ha satt betydelige spor hvis de krasjet på Jorda, sier Mainzer, som samtidig beroliger de som frykter en snarlig dommedag.
– Et sammenstøt av noe som helst slag er likevel svært lite sannsynlig, selv om vi vet det har skjedd før.
Vil gjenta seg
For rundt 65 millioner år siden var etter all sannsynlighet en asteroide eller komet med mellom fem og ti kilometers diameter årsak til utslettelsen av store deler av livet på Jorda.
Sammenstøtet første til globale klimaforandringer som utryddet dinosaurene og mange andre dyrearter.
– Før eller senere vil noe treffe oss, akkurat som vi vet har skjedd mange ganger opp gjennom Jordens historie, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.
– Enorme avstander
Før eller siden vil en stor asteroide treffe jorda, men det kan være veldig lenge til. (Illustrasjon: Don Davis, NASA)
De fleste små himmelobjekter i solsystemet holder til i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og i Kuiper-beltet utenfor Saturns bane. Her er det rundt to millioner asteroider, ifølge Røed Ødegaard.
– Man har regnet ut at dersom man bosatte seg på en av disse, kunne man bodd der resten av livet uten en eneste gang å få øye på en av de andre asteroidene. Avstandene i rommet er mildt sagt enorme, påpeker han.
– Inne hos oss, ved jordbanen, der det “bare” er rundt 1000 slike kjempesteiner, er derfor kollisjonsfaren virkelig veldig liten.
Katastrofeplan
NASA-forskerne bruker nå de arkiverte WISE-observasjonene for å regne seg fram til farlige objekter med en bane som passerer nærmere enn 7,4 millioner kilometer utafor Jorda.
Skulle mot formodning en av disse vise seg å være på kollisjonskurs med planeten vår, har ikke NASA brukt mye ressurser på å forberede en katastrofeplan, ifølge Reuters.
Romentusiast Røed Ødegaard sier derimot at både ESA og NASA har presentert ulike metoder for å greie å endre kursen til en truende stein fra rommet.
Annonse
– Ett av alternativene er å lande på en asteroide og bruke rakettmotorene til å skyve på den. Et annet er å montere enorme solseil eller male asteroiden slik at den ene siden blir svart og varmere enn den andre. Da vil den varme siden stråle sterkere og skyve asteroiden i motsatt retning.
