Fant 32 nye planeter i fremmede solsystemer

Europeiske astronomer har oppdaget 32 nye planeter som svirrer rundt andre stjerner enn vår egen sol. Dermed er tallet på såkalte eksoplaneter kommet opp i over 400. 

Published
High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher (HARPS), i ESO’s 3,6-meters telescope, har funnet hele 32 eksoplaneter. En av dem kretser rundt stjernen Gliese 667 C, som hører til i et system med tre soler. Planeten har seks ganger massen til jorda, og subber lavt over stjernen sin - bare 1/20 av avstanden mellom jorda og sola. (Illustrasjon: ESO/L. Calçada) (Foto: (Illustrasjon: ESO/L. Calçada))
High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher (HARPS), i ESO’s 3,6-meters telescope, har funnet hele 32 eksoplaneter. En av dem kretser rundt stjernen Gliese 667 C, som hører til i et system med tre soler. Planeten har seks ganger massen til jorda, og subber lavt over stjernen sin - bare 1/20 av avstanden mellom jorda og sola. (Illustrasjon: ESO/L. Calçada) (Foto: (Illustrasjon: ESO/L. Calçada))

Astronomiåret 2009


 

For 400 år siden, i 1609, rettet Galileo Galilei som første menneske et teleskop opp mot himmelen og så med egne øyne at Jorda bare var en av mange planeter og ikke sentrum av universet.

Hans mange oppdagelser skal feires gjennom 2009, som er utnevnt av UNESCO og FN som Det internasjonale astronomiåret.

I forbindelse med dette har forskning.no invitert norske astronomer og formidlere til å levere saker om temaet.

Følg også med på hva som skjer rundt om i landet på den norske hjemmesiden:

Astronomiåret 2009

HARPS-spektrografen

HARPS-spektrografen er et instrument som måler stjernenes fram-og-tilbake-bevegelser ut fra deres hastighetsendringer langs synslinjen. HARPS kan registrere endringer i denne såkalte radielle hastigheten ned mot 3,5 km/t, altså omtrent samme fart som vanlig gange.

Hvis en stjerne har en (for oss usynlig) planet i bane rundt seg, vil den flytte ørlite grann på seg på grunn av gravitasjonskraften fra planeten.

Selv om “radial velocity”-metoden (se denne videosnutten for en prinsippforklaring) krever ekstrem målepresisjon, har den vært den mest effektive teknikken så langt i jakten på eksoplaneter.

 

I går økte altså antall kjente planeter rundt andre stjerner med hele 32.

En forskergruppe brukte verdens beste planetjeger, HARPS-instrumentet ved La Silla-observatoriet i Chile, for å lete etter tegn på planeter rundt hundrevis av utvalgte stjerner.

Flesteparten av de nyoppdagene eksoplanetene holder til i solsystemer med opptil fem planeter.

De fantastiske oppdagelsene ble nettopp offentliggjort på en konferanse om eksoplaneter (planeter rundt andre stjerner), som finner sted i Portugal denne uken.

Verdens beste planetjeger

HARPS er en forkortelse for High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher.

Dette er ikke et vanlig kamera, men en spektrograf, som analyserer stjernelysets spektrum og registrerer ørsmå endringer i stjernens hastighet fra eller mot oss, forårsaket av gravitasjonskraften fra en eller flere omkretsende planeter.

Dagens nyhet befester HARPS’ posisjon som verdens beste planetjeger.

Oppdagelsene øker tallet på kjente småplaneter med imponerende 30 prosent. I løpet av de siste fem årene har HARPS funnet mer enn 75 av de omtrent 400 eksoplanetene vi kjenner i dag.

Ser usynlige planeter

I 2003 fikk European Southern Observatory (ESO) installert HARPS-spektrografen på 3,6-metersteleskopet på La Silla i det nordlige Chile.

Michel Mayor ved Observatoriet i Genève ledet gruppen som konstruerte instrumentet. Som takk jobben ble forskerteamet hans tildelt 100 observasjonsnetter per år de første fem årene.

Observasjonsprogrammet er et av de mest ambisiøse og systematiske eksoplanetsøk som noensinne er utført.

– HARPS er et unikt og ekstremt nøyaktig instrument som er perfekt for å oppdage fremmede kloder, sier Stéphane Udry, som fikk æren av å presentere den store nyheten.

– Vårt innledende, femårige observasjonsprogram er nå over, og vi har lykkes over all forventning.

Rekordoppdagelser

Dagens offentliggjøring omhandler intet mindre enn 32 nye planetfunn. Totalt sett har data fra HARPS ledet til oppdagelsen av mer enn 75 eksoplaneter i 30 forskjellige planetsystemer.

Takket være dens utrolige presisjon har letingen etter små planeter med masser på noen få ganger Jordas – også kjent som superjorder eller Neptun-aktige planeter – fått et kraftig oppsving.

HARPS har bidratt til å oppdage 24 av de 28 kjente planetene under 20 jordmasser. I likhet med de allerede kjente superjordene, holder de nyoppdagede kandidatene med liten masse til i flerplanetsystemer, noen med opptil fem planeter.

– De nye observasjonene har gitt astronomene mye bedre innsikt i mangfoldet av planetsystemer og hjelper oss å forstå hvordan de dannes, sier teammedlem Nuno Santos.

Uvanlige planeter

Stjernene som skulle studeres, ble omhyggelig valgt ut. Mayor og teamet konsentrerte seg mest om leting etter planeter rundt solliknende stjerner, små dvergstjerner og stjerner med lavere metallinnhold enn vår egen sol.

Antall kjente eksoplaneter rundt stjerner med liten masse – såkalte M-dverger – har nå økt dramatisk. Blant disse er en håndfull superjorder og enkelte kjempeplaneter som ikke helt passer inn i dagens modeller for planetdannelse.

Forskere liker faktisk at nye funn ikke stemmer med deres teorier. Teoriene og modellene må da endres eller kanskje til og med forkastes, og det er nettopp slik vitenskapen gjør framskritt.

Teamet fant tre planetkandidater rundt metallfattige stjerner. Planeter fødes ut av metallrike skiver med gass, støv og partikler som kretser rundt unge stjerner. Metallfattige stjerner antas derfor å være mindre egnet for planetdannelse.

Nå har imidlertid planeter med mye større masse enn Jupiter blitt oppdaget rundt metallfattige stjerner, noe astronomene må ta hensyn til i modellene sine.

Jakten fortsetter

Selv om den første fasen av observasjonsprogrammet offisielt er over, vil teamet fortsette planetjakten gjennom to andre ESO-programmer, der de skal lete etter superjorder rundt solliknende stjerner og M-dverger.

Flere resultater, basert på de foregående fem år med datainnsamling, ventes i de kommende månedene.

Det er ingen tvil om at HARPS vil fortsette å lede an i jakten på eksoplaneter. Kanskje blir den det første instrumentet som klarer å oppdage en jordlignende planet.

Lenke:

ESO – her finner du også tre videoer om oppdagelsene av de 32 eksoplanetene.