For fem år siden ble grensen for når du kan bli sagt opp fra jobben på grunn av alder, hevet fra 70 år til 72 år.

Slik ville regjeringen få flere eldre til å stå lenger i arbeid.

I arbeidslivet skapte denne endringen mye debatt. Både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden var flere imot hevingen av aldersgrensen. Men det manglet faktisk kunnskap om konsekvenser.

Nå har forskere gjort funn som forteller om hva endringen i arbeidsmiljøloven i 2015 har ført til.

Konklusjon er at de eldste arbeidstagerne over 67 år, oppfattes av lederne sine som både ansvarlige og faglig dyktige. Og de har lavt fravær fra jobben.

De eldste arbeidstagerne blir heller ikke mer slitne av å gå på jobb enn yngre kolleger. Heller tvert imot. Dette skrev forskning.no om nylig.

Forskerne finner heller ikke noe hold for å si at eldre arbeidstagere er mindre lønnsomme for en virksomhet.

Det mest negative å si om de eldste ansatte, er at de oppfattes som dårligere på omstillingsevne.

Eldre ansatte har stor arbeidslyst

– De eldre som velger å jobbe videre etter 67 år har stor arbeidslyst. Vi ser at de er engasjerte i jobben.

– Og inntekten er ikke avgjørende for dem, siden stort sett alle tar ut alderspensjon ved siden av jobben, sier forsker Per Erik Solem ved OsloMet.

Når Solem og forskerkollegene hans i en undersøkelse spurte de eldre selv, fant de ingenting som tyder på at denne gruppen føler at arbeidsgiverne vil presse dem vekk fra jobben og over i pensjonistenes rekker.

Langt over 90 prosent av arbeidstagere over 62 år føler seg velkommen på jobb. Det samme fortsetter de med også etter 67-årsdagen.

Men når forskerne spør lederne på jobben deres om hva de synes om eldre arbeidstakere, så blir svarene mer vage.

«Jeg tror ikke toppledelsen innerst inne er glad i å ha syttiåringer ansatt», svarte en person.

«Det er ingen som heier de eldre frem, ikke fagforeningene heller», svarte en annen.

Tar rett og slett ikke de eldre signalene fra ledelsen på jobben?

– Mye er bra for seniorer

Kari Østerud leder Senter for seniorpolitikk, som har vært en av samarbeidspartnerne i forskningsprosjektet ExitAge.

– Denne forskningen har vist oss at veldig mye er bra for seniorer i norsk arbeidsliv, sier hun.

– Forskningen viser at ledere er fornøyd med de eldre arbeidstakerne som de allerede har.

– Men de vil ikke ha flere.

Østerud minner om at det nå er gode tider i norsk arbeidsliv. Hvis det ikke hadde vært sånn, kan det hende at opplevelsen for eldre arbeidstagere hadde blitt annerledes, antyder hun.

– Det er lett for lederne å være positive til seniorer i gode tider. Dessuten tror jeg norske ledere sier det som er politisk korrekt.

– Men det er ikke sikkert at det stikker så dypt. Når det røyner på, for eksempel ved omstillinger og nedbemanninger, er risikoene for at du tyr til gammeldagse omstillingstiltak stor. For eksempel ved å fase de eldste ut først. Risikoen for at du ikke vil kalle inn eldre arbeidstakere til intervju er også stor.

Per Erik Solem, forskeren hos OsloMet, mener det generelt virker som at seniorene i arbeidslivet har et godt forhold til sine nærmeste overordnede.

I stedet er det toppsjefene som er mest skeptiske til de eldste ansatte.

– I løpet av de siste ti årene ser vi ikke at toppledere er blitt noe mer begeistret for å ansette seniorer. Men i løpet av de samme årene er det blitt klart flere over 67 år som vil jobbe.

Flertallet er menn

ExitAge-forskerne Tale Hellevik og Katharina Herlofson fant ut enda mer om dem som velger å fortsette å jobbe etter at de har fylt 67 år:

• Ikke overraskende, har de oftere enn andre lang utdannelse og god helse.
• To tredeler er menn.
• Mange av de eldste yrkesaktive jobber relativt korte arbeidsuker.
• Nesten samtlige av de yrkesaktive over 67 år tar altså ut full pensjon ved siden av jobben.
• Over en tredel av de eldste arbeidstakerne er selvstendig næringsdrivende. Blant femtiåringene er andelen til sammenligning under 10 prosent. Kanskje er dette et uttrykk for at eldre ønsker å stå friere som ansatte – de har jo uansett alderspensjonen. Kanskje er det også en måte å få lov til å fortsette å jobbe.

Også bussjåfører vil jobbe lenger

– Nei, det overrasker ikke at det ofte er de med god helse som velger å jobbe videre etter 67 år. Dette er folk som alltid har jobbet mye og som har hatt sterk tilknytning til jobben sin, sier Per Erik Solem.

Det som overrasker Solem mer, er at det langt fra bare er akademikere som velger å jobbe etter 67 år.

– Overraskende mange med kort utdanning velger også å fortsette å jobbe etter 67 år, ett eksempel er bussjåfører.

– Den gruppen som i størst grad ikke jobber som seniorer, er faktisk dem med en mellomlang utdannelse etter videregående skole.

• Les også: Hvem velger å jobbe etter de har fylt 67 år?

Gir tommelen opp for reformen

En konklusjon ExitAge-forskerne kan gjøre er at 2015-reformen som ga ansatte i privat sektor en generell rett til å bli i jobben til de er 72 år (noen steder 70 år), er at reformen i liten grad har skapt de problemene flere fryktet på forhånd.

– Reformen har ikke ført til at arbeidsgivere er blitt mindre interessert i å ansette eldre, sier Solem.

– Ganske mange arbeidsgivere sier tvert imot at reformen har gjort det lettere å beholde eldre ansatte som de ønsker å beholde. Over 40 prosent av alle ledere svarer dette i undersøkelsen vår.

Forskerne ser også at det har vært en klar økning i andelen eldre som ønsker å stå i jobb til de er over 70 år.

Men dette er altså så langt ikke blitt ledsaget av noen økning i lederes ønsker om å ansette seniorer.

Det samme finner for øvrig forskere i flere andre europeiske land.

Et problem å bli kvitt eldre?

Nok et funn i dette forskningsprosjektet er at ledere i virksomheter med ansatte over 67 år, er vesentlig mer positive til denne aldersgruppen enn ledere som ikke har slike ansatte.

Når forskerne så spurte ledere om det er et problem at seniorer blir lenger i arbeid enn de bør, antydet flere at dette er noe som stort sett løser seg selv:

«De som ikke har mer å gi, de vil gå,» svarte en leder i bygg- og anleggsbransjen.

«Ved å følge opp og repetere overfor medarbeiderne at det er viktig å prestere, så vil de som ikke orker det, velge å slutte. Vi trenger ikke stimulere i den ene eller andre retningen,» sa lederen for en kunnskapsvirksomhet.

Lederen for en energivirksomhet fortalte at han bare så fordeler ved at de eldre står lenger i jobb. Han mente også at «De som ikke klarer det, vil uansett slutte.»

Forskerne møtte også ledere som gjorde mye for å beholde eldre ansatte.

En fortalte at han hadde fått overtalt en kvinnelig ansatt til å bli ett år til, og deretter enda et år. «Jeg er sjeleglad og jeg gjør jo alt jeg kan for at hun ikke skal slutte.»

Men ikke økt sysselsetting blant seniorer

Så langt later altså ikke hevingen av aldersgrensen til å ha gitt noe særlig utslag på sysselsettingen blant de eldste seniorene.

Det forventet heller ikke politikerne da de vedtok denne endringen i arbeidsmiljøloven. De la heller vekt på å sende ut et signal om at eldre er ønsket i arbeidslivet.

Samtidig er det et politisk mål at sysselsetting blant eldre skal opp. Men det målet kan vanskelig nås uten arbeidsgiveres og lederes innsats, understreker forskerne.

– Vi trenger større bevissthet om at eldre er en ressurs i arbeidslivet, istemmer Kari Østerud, lederen av Senter for seniorpolitikk.

– Det er jo fortsatt sånn at det er myter og stereotypier som styrer.

Eldre ikke pensum på lederutdanningen

Østerud mener at vi i Norge fortsatt utdanner ledere som har lite kunnskap om eldre som arbeidstagere.

– Du kan se på lederutdanningen i Norge. Eldre arbeidstakere er ikke pensum der, sier hun.

Østerud mener at partene i arbeidslivet har et ansvar for å sette dette på agendaen.

Fagforeningene må sørge for å få det inn i opplæringen av tillitsvalgte.

– Og jeg har et ønske når det gjelder staten: Hvorfor går de ikke foran i sin arbeidsgiverpolitikk både gjennom lederopplæring, gjennomføring av HR-strategier og personalpolitikk?

Les også:

Hva er et godt liv som pensjonist?