Forskere ba bedriftsledere i 19 virksomheter om å beskrive innsatsen til de eldre arbeidstakerne sine.

De fikk nesten bare høre lovord.

De eldste har lite fravær. Mye kunnskap. Sterk lojalitet. Høy ansvarlighet. De er svært dedikerte og engasjerte i jobben.

Men lederne svarte også at eldre medarbeidere ofte er slitne.

De er slitne av å utføre de samme oppgavene i en årrekke, av stadige omorganiseringer, av nye krav og av å gjøre de samme tingene år etter år.

Årsaken til at de ikke hadde flere langt opp i sekstiårene i sin bedrift, var at mange hadde gått av fordi de var så slitne. Sa sjefene.

Spurte arbeidstakerne om de faktisk var slitne

Forskerne ble nysgjerrige på hva yrkesaktive selv mener.

– Vi syntes det var litt rart at friske arbeidstakere i sekstiårene skulle være mer slitne enn yngre. Mange yngre kan jo ha en hektisk hverdag med småbarn eller tenåringer i huset. Vi ønsket derfor å undersøke dette nærmere, sier Katharina Herlofson.

Hun har gjort denne studien sammen med sin kollega Tale Hellevik ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Studien er publisert i den siste utgaven av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet.

Forskerne hadde data fra en stor studie på livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Der har de i telefonintervjuer spurt folk i: «Hvor stor del av de siste fire ukene har du vært full av energi?»

Da oppdaget de noe interessant.

– Da vi så på de som var i arbeid, var det ganske tydelige forskjeller mellom aldersgruppene. De eldste oppga i større grad at de var fulle av energi enn det yngre gjorde.

Er det bare de med mest energi som blir igjen?

Dette kan forklares på flere måter, mener Herlofson.

Det kan være at slitenhet øker sjansen for å forsvinne ut av arbeidslivet. Om det bare er de med mest energi som blir igjen, kan altså det være en forklaring på at de eldre i undersøkelsen er mindre slitne enn yngre.

Men det kan også handle om folks livssituasjon. Mange yngre kan oppleve småbarnsfasen som en krevende periode i livet. Det samme gjelder perioden der foreldre skranter og har behov for hjelp. De eldste har gjerne voksne barn og foreldre som er døde.

Det kan også tenkes at lang arbeidserfaring gjør deg mindre sliten, mener forskerne. Eldre kan derfor ha lettere for å organisere arbeidsoppgavene sine mer effektivt enn yngre.

De utenfor jobb er oftest slitne

Da forskerne inkluderte alle, også de som ikke var yrkesaktive, fant de ingen sammenheng mellom alder og slitenhet. Men da de inkluderte helse i analysen var det igjen slik at eldre framsto som mindre slitne enn yngre.

De som står utenfor arbeidslivet er mer slitne enn de som er i arbeid, viser studien. Dette gjelder uansett alder, men forskjellene mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive er noe større blant yngre enn blant eldre.

Bekreftes av annen forskning

Forskerne kan ikke si noe om utvikling av slitenhet over livsløpet.

De kan heller ikke si noe om det er snakk om at ulike aldersgrupper har forskjellig forhold til slitenhet. Kanskje vurderer folk i ulike aldersgrupper slitenhet ulikt? Det kan være at folk i ulike aldre svarer forskjellig på spørsmål i surveyundersøkelser, mener forskerne.

Seniorpolitisk barometer fra Senter for seniorpolitikk støtter også resultatene fra denne studien. I siste runde av ble det spurt: «Hender det at du blir sliten av jobben?» Her var det de over 60 år som i minst grad opplevde at de ble slitne av jobben.

Resultatene bekreftes også av internasjonal forskning, blant annet fra USA og Danmark. I disse studiene var hele befolkningen inkludert, uavhengig av yrkesaktivitet. En styrke ved den norske studien er at det er skilt mellom de som er yrkesaktive og de som ikke er det, mener Herlofson.

Les også:

Hvordan skal vi klare å bli gamle på jobben?

Er det for lett å beskrive noen som «sliten»?

Hvorfor beskriver egentlig ledere eldre ansatte som slitne?

Herlofson tror at det kan være litt lett å ty til begrepet «slitenhet». Noen eldre opplever redusert arbeidslyst og motivasjon. Kanskje kan dette i større grad forveksles med slitenhet for denne aldersgruppen enn det gjør for yngre.

– I så tilfelle kunne lederne forsøkt å lade sine ansatte opp igjen ved å tilby dem nye arbeidsoppgaver, for eksempel, ikke bare tenke at det er på tide for dem å slutte.

Men en studie av rundt 3500 virksomheter i seks europeiske land viser at hvis det står mellom det å oppfordre til karriereutvikling og opplæring eller tidligpensjonering, foretrakk ledere det siste.

Forskerne tror at det kan være noen virksomheter som ser på det som en fordel at eldre ansatte går av først som sist, om de likevel skal slutte om ikke så lenge. Da kan ledelsen planlegge framover og rekruttere nye medarbeidere.

Over halvparten av 65-åringene har sluttet

Både i Norge og mange andre land blir det stadig flere eldre i befolkningen. Dette innebærer en betydelig økning i utgiftene til alderspensjon og helse- og omsorgstjenester. Vi har derfor et sterkt behov for at flere seniorer står lenger i arbeid.

I 2011 fikk vi en ny pensjonsreform, og i 2015 fikk vi en endring i arbeidsmiljøloven. Den skulle gjøre det enklere å arbeide etter 70-årsdagen.

Disse politiske endringene har hatt effekt. Yrkesaktiviteten blant de over 62 år har økt de siste årene. Men det er fortsatt vanlig å slutte på jobben i god tid før fylte 70 år.

Over halvparten av 65-åringene har allerede forlatt arbeidslivet. Det samme har 80 prosent av 70-åringene.

– Ut fra denne studien fremstår de eldste arbeidstakerne som attraktive ansatte. Så det burde være god grunn for bedriftene å holde på dem, sier Herlofson.

– Understøtter den generelle holdningen om unges fortreffelighet

Pål S. Øverby er partner og headhunter i Raadgiverhuset Rekruttering.

Han har de siste tolv årene gjennomført over 300 rekrutteringsoppdrag til nøkkelstillinger i privat og offentlig virksomhet. Hans spesialområde er mellomledere og toppledere.

Øverby mener det er bra at forskerne arresterer bedriftsledere for den holdningen de har til eldre arbeidstakere. Han kjenner godt igjen holdningen om at eldre ikke er så attraktive fra sin jobb som rekrutterer.

– Jeg tror bedriftsledere understøtter den generelle holdningen om unges fortreffelighet som finnes overalt i samfunnet, sier Øverby.

– I rekrutteringen av ledere merker jeg tydelig at det er en aldersgrense for når du blir mindre attraktiv. Den går dessverre mer rundt 50 enn 60 år. Jeg tror nesten aldri jeg har opplevd at en person over 60 år har søkt en lederjobb. De har gitt opp, sier han.

Mener arbeidslivet går glipp av mye erfaring

Vi har mindre respekt for eldres kvaliteter i arbeidslivet enn mange andre land, tror Øverby.

– Jeg kjenner godt til Italia, for eksempel. Der er eldre næringslivsledere respektert til de er langt oppi årene, sier han.

Øverby mener vi går glipp av mye erfaring når eldre diskrimineres fra arbeidslivet i Norge.

Det er ikke hans erfaring av de er mer slitne. Tvert imot.

– Eldre har mer overskudd til å jobbe enn yngre som har små barn og en hverdag som er vanskelig å få til å gå opp. Utbrenthet skjer nok oftere tidligere i livet enn sent, mener headhunteren.

Eldre er også bedre på å prioritere, og de er gode på å delegere bort det de ikke er gode på selv, mener Øverby.

– Det kan selvsagt være med på å forklare hvorfor de ikke er så slitne, sier Øverby.

Han oppfordrer ledere om å glemme alder når de skal ansette nye folk.

– Se på kompetanse og sørg for å ha en god miks mellom ansatte med ungt, friskt mot og de med erfaring.

Kilde:

Katharina Herlofson og Tale Hellevik: Eldre i arbeidslivet - slitenhet og yrkesavgang, Søkelys på arbeidslivet, 2019

Les også:

Det går an å bytte jobb etter at du har fylt 50 år

Hvem velger å jobbe etter de har fylt 67 år?

Eldreopprør blant svenske forskere