Mange får et godt liv som pensjonister. Men ikke alle.

For noen blir overgangen for stor.

Lars Bauger har gransket godt voksne og pensjoneringen deres. Forskeren ved Universitetet i Sørøst-Norge finner at et flertall av nye pensjonister får like god livskvalitet som da de jobbet. Men det gjelder altså ikke alle.

Media og pengefolk maser mye om pensjonisters økonomi. Men kanskje burde flere tenke mer på det sosiale livet når de blir pensjonister.

– Det er jo også viktig for de fleste av oss, minner forskeren om.

Faser ut arbeidslivet

Bauger slår fast at det i dag er blitt mange flere måter å pensjonere seg på, enn det var før.

Og det kan være bra, mener forskeren, som i doktorgradsarbeidet sitt både har intervjuet ferske norske pensjonister og studert internasjonal forskning på samme tema.

– Det er blitt veldig mange flere veier ut i pensjonering, sier Bauger til forskning.no.

Før i tiden var mange gjerne arbeidstaker den ene dagen og pensjonist den neste dagen. Slik er det sjelden lenger.

Bauger ser at veldig mange eldre i stedet jobber redusert en periode, før de forlater arbeidslivet for godt. De faser ut arbeidslivet. De faser inn pensjoneringen.

Bør forbedrede seg på mer enn økonomi

Forskning har vist at overgangen fra arbeidslivet til pensjonering kan bli en stor endring for mange.

– Derfor kan det være lurt å prøve ut dette litt på forhånd, gjennom å jobbe redusert en tid. Slik mange altså nå gjør.

– Og det kan være bra å tenke litt over hvordan du vil bruke all den tiden du plutselig får. Gjør gjerne det før dagen plutselig er der, oppfordrer forskeren.

Mange godt voksne er opptatt av hvordan økonomien vil bli når de pensjonerer seg. De blir påminnet om dette i utallige artikler i tabloidavisene og på pensjonsforberedende kurs.

Men flere burde kanskje tenke på hva det vil bety psykologisk – og sosialt – å ikke gå på jobb, mener forskeren.

Pensjonering er en lettelse for noen

Det kommer stadig ny forskning på pensjonisters livskvalitet.

Lars Bauger har gransket mye av denne forskningen – og han finner noen tydelige mønstre.

Ett av dem er at om lag 75 prosent av alle eldre har om lag samme nivå på livskvaliteten sin, både før, under og etter pensjoneringen.

– Men har du hatt en stressende eller slitsom jobb som bidro til å gi deg lav livskvalitet, så vil du sannsynligvis oppleve pensjoneringen som en lettelse, sier Bauger.

Men tøffere for andre

For andre går det motsatt vei.

– En del opplever at det å gå ut døra på jobben for siste gang, gir dem et fall i livskvalitet. Men forskningen viser at etter en tid så venner de fleste seg til all fritiden. Da komme de opp på samme nivå av livskvalitet som før.

Om lag 10 prosent av alle eldre blir likevel aldri så fornøyd med livet igjen, som da de var i arbeid.

Et kjennetegn ved denne gruppen pensjonister er at de har identifisert seg sterkt med yrket sitt. Den dagen de ikke lenger kan kalle seg lege eller praktiserende advokat, så opplever de et slags fall.

Bauger forteller at for denne gruppen, så betyr det mye om pensjoneringen er noe du velger selv, eller noe du må gjøre.

– Det betyr også mye for mange om du har en partner å dele pensjonstiden med.

– I tillegg betyr det selvfølgelig noe hva slags økonomi du får som pensjonist. Forskningen viser at de som har god økonomi som pensjonister, også er mer sosialt aktive og kanskje også mer fysisk aktive.

Fant noen suksessfaktorer

Forskeren ved Universitetet i Agder har gjort grundige intervjuer med ni personer som alle nylig hadde blitt pensjonister.

Gjennom å analysere fortellingene deres, fant han noen suksessfaktorer for det gode livet som pensjonist.

– Det betyr mye å ha en frisk kropp. Det er ikke det samme som ikke å ha vondt noe sted. Men det betyr mye å ha en kropp du føler at fungerer, sier Bauger.

Disse nye pensjonistene, som i gjennomsnitt var 67 år, hadde alle en følelse av at de hadde klart å løse utfordringen de møtte da de plutselig fikk veldig mye mer tid. Ingen av dem Bauger intervjuet hadde problemer med å fylle den nye tiden de hadde fått til disposisjon.

Beskyttet friheten sin

De nyblivne pensjonistene kjente også sterkt på følelsen av å kunne styre sitt eget liv.

– Det er en god følelse for de fleste, forteller Bauger.

Eldre vil gjerne ha en god relasjon til barna sine og god kontakt med barnebarna sine. Men noen fortalte at de derfor beskytter seg mot at andre skulle ta styring over livet deres. De er forsiktige med å si ja til nye forpliktelser, blant annet pass av barnebarn.

Bedre helse av å bli pensjonist

Den svenske forskeren Isabelle Hansson ved Göteborgs universitet har undersøkt hvordan helse og trivsel påvirkes i årene før og etter pensjonering. Dette skrev forskning.no om i 2019.

Også hun finner at de fleste får det bedre i årene rett etter at de har blitt pensjonister. De rapporterer om mindre stress og færre depressive symptomer – og generelt bedre livskvalitet.

Det er særlig de som har liten innflytelse over sin egen arbeidssituasjon som synes det er en lettelse å slippe å gå på jobb. Dette skyldes at de får større frihet til å bestemme over sin egen hverdag.

Jobben tærer mer på helsa til noen

Også norske forskere har kommet til det samme resultatet. Maja Weemes Grøtting og kolleger ved OsloMet fant i en studie at det særlig er folk i typiske arbeiderklasseyrker som har god helseeffekt av å pensjonere seg tidlig. Denne skrev forskning.no om i 2018.

De har ofte en jobb som er fysisk krevende og hvor de har lite kontroll over arbeidsdagen sin. De må gå på jobb og gjøre det samme hver dag, uansett hvordan dagsformen er. De har ingen mulighet for hjemmekontor eller å spre arbeidet utover i uka.

– For disse tærer nok jobben mer på helsa enn om du kan legge opp jobben etter dagsformen, slik for eksempel jeg som er forsker kan gjøre, sier Grøtting.

Bør koble eldre og frivillige

I årene fremover får vi mange flere eldre i befolkningen.

– Da får vi også mange eldre med mye ressurser. Vi vil antakelig også få oppleve at det blir enda flere måter å bli eldre på, sier Lars Bauger.

Pensjonistene som han har intervjuet sa at de gjerne ønsker å være til stede for andre mennesker. De ønsker å gjøre andre menneskers liv meningsfylt. De ønsker også at andre skal gi deres eget liv mening.

Flere av de nye pensjonistene forskeren snakket med, fortalte at de ville oppleve det som meningsfullt å få delta i frivillig arbeid.

Men de visste ikke hvordan de skulle få det til.

– Mange organisasjoner trenger eldre frivillige. Utfordringen er å koble nyblivne pensjonister til den frivillige aktiviteten som allerede fins der ute i samfunnet, mener Bauger.

Les også

Langt flere menn enn kvinner blir tidligpensjonister