Mange busselskaper i Norge benytter seg av eldre sjåfører. Forskere ved Senter for seniorpolitikk har kartlagt bussbransjen. De fant at både ledere og bussjåfører mener at dette er et yrke som passer svært godt for godt voksne. (Foto: Shutterstock)
Hvem velger å jobbe etter de har fylt 67 år?
Det er ikke bare dem med den høyeste utdanningen som velger å jobbe lenge. Flere overraskende funn kommer fra et nytt forskningsprosjekt om seniorer i arbeidslivet.
Derfor er det all grunn til å tro at det er denne gruppen som holder ut lengst i arbeidslivet.
Det trodde også forskerne ved universitetet OsloMet. Iallfall da de startet opp prosjektet Exit Age, som skal finne ut hvem som jobber aller lengst. Men nå viser dataene noe annet.
– Jeg er overrasket, sier forsker Tale Hellevik.
Hun presenterte foreløpige funn fra denne forskningen under Senter for seniorpolitikk sitt 50-årsjubileum i Oslo i forrige uke.
En femtedel jobber etter 67-årsdagen
Noen pensjonerer seg og hopper på flyet til Syden. Noen flytter mer eller mindre inn på hytta. Atter andre vier livet til barn og barnebarn.
Exit Age-forskerne vil vite hvem det er som i stedet fortsetter å jobbe.
Tale Hellevik og kollegene hennes tar for seg dem mellom 67 og 75 år og som svarer at de hadde inntektsgivende arbeid i uka før forskerne intervjuet dem.
Blant 67-åringene var det 27 prosent som tjente penger. Blant 70-åringene var det 21 prosent.
Forskere ved OsloMet presenterte foreløpige funn fra et forskningsprosjekt som undersøker hva som kjennetegner de eldste i arbeidslivet. Fra venstre: Per Erik Solem, Robert Salomon, Katharina Herlofson og Tale Hellevik. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Mange har stor arbeidslyst
To tredeler av dem som jobber etter 67-årsdagen, er menn.
Nesten alle tar ut full alderspensjon – samtidig som de jobber. Og de færreste går på jobben av økonomiske grunner.
Over en tredel av dem jobber mer enn 30 timer i uka.
Indre motivasjon ser ut til å bety mye. De som opplevde arbeid som svært viktig tidligere i livet, har ofte fremdeles stor arbeidslyst som eldre, forteller Hellevik.
Hun støtter seg på en stor studie om aldring (NorLAG) der flere tusen personer har blitt fulgt over lang tid. Studien startet allerede i 2002 og hadde sin tredje runde med datainnsamling i 2017. Mer enn 6000 kvinner og menn i alderen 50–95 år deltok i siste runde.
Dataene gir forskerne en unik mulighet til å følge de samme personene over tid. Og dataene viser at de som opplevde arbeid som svært viktig i 2007, er de som har størst sannsynlighet for å være yrkesaktive også etter 67-årsdagen.
Annonse
Utdanning betyr lite
Til forskernes store overraskelse har utdanningsnivået liten betydning for om man fortsetter i jobb eller ikke.
– Høy utdanning gjør det ikke mer sannsynlig at du fortsetter etter fylte 67. En tredel av de eldste yrkesaktive har universitets- eller høyskoleutdanning, to tredjedeler lavere utdanning, samme fordeling som i aldersgruppen for øvrig. Av de høyt utdannede er de aller fleste i akademiske yrker, forteller Hellevik.
De med lav utdanning fordeler seg på mange ulike yrker. Flest er det i salg og service. Men mange er prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere, bønder, fiskere og håndverkere.
De eldre yrkesaktive er oftere selvstendig næringsdrivende og jobber sjeldnere i offentlig sektor enn det som er vanlig i resten av den yrkesaktive befolkningen.
Noe annet som kjennetegner dem, er at de har uendret arbeidslyst. Noen forteller at de har større arbeidslyst nå enn de hadde ti år tidligere.
Lite kunnskap om de eldre yrkesaktive
Forskerne i prosjektet Exit Age skal finne ut hva som kjennetegner de eldste i arbeidslivet. Altså dem som er 67 år og eldre.
– Denne gruppen har vi ikke visst mye om tidligere, forteller Katharina Herlofson. Hun er leder forskningsprosjektet.
– Både norsk og internasjonal forskning har i hovedsak konsentrert seg om dem som er i 50-årene og har ofte stoppet på 65 år, som er den vanlige avgangsalderen i mange land.
Mange ønsker å arbeide lenger
Forskerne sammenlikner informasjon fra 2007 og 2017. De som fortsatt er i jobb etter 67 år i 2017, jobbet langt mer ti år før enn deres pensjonerte jevnaldrende gjorde.
Annonse
Mange eldre ønsker selv å jobbe lenger.
Når forskerne spør yrkesaktive i dag, finner de at gjennomsnittlig alder for ønsket avgang er 66 år. Det er nesten fem år mer enn for 15 år siden.
Stadig flere ønsker også å jobbe til de er over 70 år. Bare siden pensjonsreformen kom i 2011, er andelen som ønsker å stå i arbeid til de er minst 70 år, steget fra 19 prosent til 29 prosent av de eldre.
Mange ønsker altså å fortsette i jobben. Men langt færre gjør det.
Kan det være forhold i arbeidslivet som tvinger eldre til å slutte før de egentlig ønsker det?
For å finne svar på det, har forskerne besøkt 19 virksomheter rundt omkring i Norge som har ansatte over 67 år. Her har de intervjuet fagforeningsrepresentanter og ledere.
Lovendring skulle gjøre det enklere
I 2015 fikk vi en endring i arbeidsmiljøloven. Den skulle gjøre det enklere å arbeide etter 70-årsdagen. Da ble reglene for når en arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker på grunn av alder, hevet fra 70 til 72 år.
Loven har dermed gitt arbeidstakere rett til å arbeide to år lenger.
Regelen har imidlertid noen unntak. Bedrifter kan selv velge å sette aldersgrensen ved 70 år istedenfor 72 år, for eksempel av hensyn til helse og risiko på arbeidsplassen. Unntaksgrensen ble hevet fra 67 til 70 år i 2015.
En god del arbeidsplasser har nå slike bedriftsinterne aldersgrenser.
Forskerne spurte sjefene om hvordan de forholder seg til de eldste medarbeiderne og til de nye aldersgrensene.
Annonse
Har eldre fått færre muligheter?
I en spørreundersøkelse som ble gjennomført året etter at grensen ble hevet i 2015, deltok 600 ledere.
Forskerne fant at 21 prosent av bedriftene hadde sin egen aldersgrense før endringen i arbeidsmiljøloven. Etter endringen var det 27 prosent som hadde en slik grense. Ytterligere 5 prosent vurderte å innføre det eller hadde allerede bestemt seg for det.
Resultatet forteller kanskje at en del ledere ikke er så fornøyd med den økte aldersgrensen i arbeidsmiljøloven.
– Hvis heving av aldersgrensen til 72 år har gjort at flere virksomheter har valgt å innføre en bedriftsintern grense, så har endringen til en viss grad virket mot sin hensikt. Da har eldre fått færre muligheter og ikke flere, som formålet med endringen var, sa Herlofson.
Lovord om de eldste
Hvorfor har egentlig så mange valgt å ha en bedriftsintern grense på 70 år?
Er det egentlig et stort problem at arbeidstakere som ønsker det, står i jobb til de er 72 år?
Forskerne ba bedriftslederne om å beskrive innsatsen til de eldre arbeidstakerne.
De fikk nesten bare høre lovord.
De eldste har lite fravær. God fagkunnskap. Sterk lojalitet. Høy ansvarlighet. De er svært dedikerte og svært engasjerte i jobben.
Men lederne svarte også at eldre medarbeidere ofte er slitne. De er blitt slitne av å utføre de samme oppgavene i en årrekke, av stadige omorganiseringer, økte krav og mer stress.
Mener altså lederne.
Annonse
Flere år gir færre gjesp
Men når forskerne spør de eldste yrkesaktive selv, er det ingenting som tyder på at de er mer slitne enn 50- og 60-åringene.
Snarere tvert imot.
Andelen yrkesaktive som føler seg fulle av energi – den øker med alder. Blant dem som er 67 år og eldre er det også flere som oppgir at de aldri blir slitne av jobben, enn det er blant de yngre.
Flere andre internasjonale studier har vist samme tendens, fortalte Herlofson under konferansen i Oslo.
Oppsummert kan vi si at jo flere eldre som finnes på en arbeidsplass, desto færre er det som går rundt og gjesper på jobben.
