Siden Norge i 2006 scoret oppsiktsvekkende dårlig i den internasjonale PISA-undersøkelsen, har både politikere og velgere blitt mer opptatt av hva som foregår i norske norske klasserom.

Resultatene var riktignok blitt bedre på 2009-undersøkelsen, men hvordan lærerne underviser er fortsatt et hett politisk tema, særlig når det gjelder forholdet mellom teoretisk og praktisk undervisning.

Matlaging, rollespill hvor elevene leker butikk, brodering og origami er blant de praktiske aktivitetene som norske mattelærere bruker for å engasjere elevene, og for å gjøre komplisert matematikk forståelig for barn.

Men hvilke metoder som fungerer og hvor mye de skal brukes er det slett ikke enighet om.

Kompetanse og frihet

Ifølge Frode Olav Haara, førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, trenger norske matematikklærere både bedre kompetanse og mer rom for selvstendighet.

- Vi må gi lærerne sjanse til å ta en del velfunderte valg basert på egen kompetanse, sier han til forskning.no.

Han disputerte i sommer med en doktorgradsavhandling som undersøker hvilke avgjørelser som ligger til grunn når matematikklærere benytter seg av praktiske aktiviteter i faget. 

- Øker vi den faglige kompetansen, så øker vi selvtilliten til lærerne, og de blir mer selvstendige. Da kan lærerne ta styringen over sin egen undervisning, og ikke la denne bli styrt av omgivelsene.

Dårlig samvittighet

Haara mener praktiske aktiviteter er en naturlig del av matematikk på skolen, men at lærerne står overfor mange utfordringer når de skal legge opp undervisningen.

Han skriver at de tre vanligste årsakene til at lærere velger å bruke, eller ikke å bruke, praktiske aktiviteter i mattetimene er faglig og didaktisk kunnskap, kompromisser som læreren føler seg forpliktet til å gjøre, og praktiske dilemmaer læreren opplever.

I tillegg forteller Haara at norske lærere har mye dårlig samvittighet knyttet til praktiske aktiviteter i undervisningen.

- Det går på at lærerne på den ene siden gjerne skulle brukt mer praktiske aktiviteter, for det blir man fortalt overalt at man skal, men samtidig strever de også med å finne de gode didaktiske virkemidlene. Det handler om fagkunnskap.

- Når de så benytter disse metodene, så kan de få problemer med å gjøre alt læreplanen forventer at de skal gjøre, og da får de dårlig samvittighet for det også.

Løsningen, mener Haara, er at lærerne får bedre opplæring og en større grad av selvstendighet.

- Jeg føler at lærerne får litt lite handlingsrom og spillerom i forhold til før. Det ideelle er at man har faglig kompetente lærere med spillerom til å gjøre ulike ting.

- Må baseres på forskning

Men Hermundur Sigmundsson, professor ved psykologisk institutt ved NTNU og leder for forskningsgruppen for læring og ferdighetsutvikling, mener praktiske matematikkaktiviteter må være basert på forskning.

Han savner et sterkere fokus på målet med undervisningen – nemlig at elevene skal sitte igjen med kunnskap.

- Hvis internasjonal forskning viser at noen metoder er bedre enn andre, ja så må vi bruke dem, sier han til forskning.no.

I en kronikk som ble trykket i VG i 2009 skriver han at de landene som gjør det best i matematikk på PISA-undersøkelsene er de som legger vekt på ferdighetstrening og ren matematikk. 

Videre skriver han at PISA – rapporten fra 2003 viser at norske elever som får spesifikk trening i ren matematikk skårer over gjennomsnittet, men at ingen studier viser at det er bedre å ta utgangspunkt i anvendt matematikk.

Lærerne bestemmer metode selv

Sigmundsson forteller også at store land som Frankrike og Storbritannia har tatt konsekvensene av de siste års forskning på læring, og at de har innført et sterkere fokus på metoder som har støtte i forskningen.

- Men hva lærer de egentlig på norske lærerskoler om lesemetoder? Dette er fraværende i pensum, og hvordan skal lærerne kunne lære bort noe de selv ikke har fått innføring i? Dette er enormt viktig, sier han.

I norske læreplaner, i blant annet norsk og matematikk, er det heller ikke lagt noen føringer for hva slags metoder lærere skal bruke. Dette skal lærerne kunne bedømme selv, ut i fra det de har lært under utdanningen sin. 

Øving og repetisjon

I tillegg til at lærerne har manglende metodekunnskap, mener Sigmundsson at elevene i den norske skolen ikke følges godt nok opp.

- Oppfølging er det viktigste for at kunnskapen skal bli sittende. Samtidig må matematikk øves mye på og repeteres for å få det automatisert.

- Gode mattelærere klarer å samkjøre praktiske aktiviteter og fokuset på det elevene skal kunne. Jeg føler at praktiske aktiviteter og lek ofte brukes uten at lærere har det klart for seg hva de ønsker at elevene skal kunne.

Sigmundsson legger vekt på at han ikke er ute etter å kritisere norske lærere, men at de ikke har fått den opplæringen de trenger.

- Vi må få gode forskningsbaserte metoder for læring inn i lærerskolen. Vi må sørge for at alle lærere kan dette, og kan bruke dem som de skal.  

Referanse: 

Frode Olav Haara, Unveiling teachers’ reasons for choosing practical activities in mathematics teaching, doctoral thesis, faculty of psychology, UiB, 23. juni 2011