God undervisning handler om samhandling. Derfor er det viktig at studentene involveres i undervisningen gjennom såkalt deltakende læring, mener forskere i universitetspedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Deltakende læring vil si at studentene blir involvert i undervisningen for å lære og utvikle egne ferdigheter, men også for å bidra til andres læring.

– Ved deltakende læring formidles kunnskap ikke bare mellom universitetslæreren og studentene. Den blir også delt mellom studentene og mellom studenter og lærer, sier prorektor Dag Husebø.

Når studentene blir utfordret til å delta i undervisningen oppfyller samtidig universitetene og høgskolene forventningen om å utdanne ansvarlige og kritiske borgere som kan delta aktivt i samfunnet, påpeker Husebø.

Krever forarbeid

Men for at studentene skal kunne delta og ta medansvar for undervisningen, kreves grundig forarbeid av læreren. Studentene må gis forutsetninger for og mulighet til å delta.

Husebø kurser og veileder nyansatte universitetslærere ved UiS og har derfor førstehåndskjennskap til hvor skoen trykker, både for studenter og lærere.

Viktige kontrollspørsmål

For den som skal undervise, kan det være en hjelp å gå gjennom spørsmålene under når undervisningen og semesteret planlegges:

• Hva av kunnskaper og ferdigheter bør jeg legge vekt på i undervisningen?
• Hvorfor skal jeg legge vekt på dette?
• Hvordan kan jeg legge opp undervisningen slik at studentene når målene for utdanningen?
• Hvordan kan jeg vise studentene veien de skal gå mot læringsmålet i faget og utfordre  ambisjonsnivået deres?

I jakten på svaret kan det være lurt å ha momentene under i bakhodet:

• Velg et innhold som vil ha betydning for studentene både på kort og lang sikt.
• Start undervisningen der studentene er faglig og erfaringsmessig.
• Aktiver det studentene kan fra før og inkluder deres erfaringer og kompetanser i undervisningen.
• Ha høye forventninger til studentenes deltakelse i undervisningen og begrunn hvorfor de skal bidra ut fra faglige mål.

Tydelig beskjed

Forskerne mener det er viktig at studentene får tydelig beskjed om hva de skal forberede seg på av fagstoff i forkant, hvordan det er ventet at de deltar i undervisningen og hvorfor deltakende læring er viktig.

I planleggingen av undervisningen må den som skal undervise også tenke på hvordan ulike undervisningsmåter fremmer ulike typer læring i en sammensatt studentgruppe.

– Studentene kan for eksempel undervise hverandre mens universitetslæreren kommenterer innhold og tolkning, sier Husebø.

De kan arbeide med prosjekt på egen hånd eller i grupper som så legges frem og deles i undervisningen for å dekke tematisk innhold i utdanningen.

Arbeid med eksempler fra virkeligheten sammen med andre studenter eller at studentene skriver og vurderer hverandres fagblogger, er andre undervisningsmåter som fremmer læring gjennom å delta i sosiale fellesskap.

– Dersom studentene skjønner hvorfor undervisningen er lagt opp som den er og hvilke mål de arbeider mot i fellesskap, øker læringen og motivasjonen deres, framholder Husebø.

Kulturkollisjon

Gjennom arbeidet med veiledning av nye universitetslærere har forskerne erfart at lærere fra andre kulturer og andre land enn Norge kan trenge egen oppfølging.

Noen venter et annet faglig nivå på studentene og lurer på hvorfor de ikke leser nok og ikke er disiplinerte og engasjerte nok.

Spørsmålene skyldes ofte kulturforskjeller, mener Brit Hanssen.

– I veiledning og diskusjon med kollegaer fra andre land legger vi vekt på å undervise i det å være student i norsk sammenheng og å tolke og forstå nasjonale og lokale planer for undervisningen, sier hun.

Men forskerne mener også det er lærdom å hente hos utenlandske kolleger:

– Kolleger fra andre kulturer setter opp et viktig kritisk speil på vår egen akademiske tradisjon. Hvorfor er det for eksempel slik at norske studenter tilsynelatende studerer mindre og forbereder seg dårligere til undervisningen? spør Dag Husebø.

Emneplaner som kontrakt

Både i undervisningen og veiledningen av studentene er det viktig å få fram at emneplanene er en slags læringskontrakt mellom student og lærer. Emneplanene forteller studentene hva som ventes av dem i studiet og hva som er studiets faglige mål.

Men planene må også opplyse om på hvilke måter undervisningen skal gjennomføres og hvordan studentene skal ha medansvar for læringen.

– Når vi viser hvordan undervisningen henger sammen med målene i faget kan det bevisstgjøre og ansvarliggjøre studentene, sier Hanssen.