“Jeg føler at jeg på en måte kan gi hjelp til den personen. På en måte forstå hvordan han tenker og så kanskje prøve å på en måte forstå hva han tror. Jeg kan på en måte si hva jeg mener, så vi forstår hverandre.”
Sitatet er hentet fra doktorgradsarbeidet til Siv M. Gamlem, som har sett på hvordan tilbakemeldinger gis på ungdomstrinnet, både fra lærere og medelever.
Hun har sett på hva slags tilbakemeldinger elever får og gir, hva slags tilbakemeldinger de ønsker – og hvem de får tilbakemeldinger fra.
Konklusjonen er at elevene lærer aller mest av tilbakemeldinger som gis gjennom dialog, der eleven blir vist tydelig hva han eller hun skal gjøre for å komme seg videre i læringsprosessen, og hvordan. Det er også et poeng at tilbakemeldingene gis underveis, og ikke etter at oppgaven er levert.
Fire typer tilbakemelding
Gamlem har fulgt lærere og elever på fire ungdomsskoler gjennom ett skoleår. Hun har gjort videoobservasjoner og intervjuet lærere og elever, samt gjennomført workshops med lærere.
Hun har kategorisert fire ulike typer av tilbakemeldinger som elevene mener har noe å si for læringsutbyttet, basert på hvor mye verbal interaksjon som er involvert og hvor aktiv eller passiv mottakeren er:
Type A: Karakterer og poeng. Elevene mener det er greit å få informasjon fra læreren om prestasjon, men at denne typen handler mer om verdsetting og gir ikke informasjon om hva de må gjøre bedre slik at de kan lære mer. Type B: Kontrollering. Elevene mener denne typen tilbakemelding gir lite informasjon om videre læring, men kan likevel motivere til videre innsats. En godkjenning fra en lærer gir for eksempel en opplevelse av å bli sett. Type C: Rapportering. Oppleves som verdifull både når den kommer fra lærer og medelever. Gir informasjon om hva som er bra, hva som kan utvikles videre og hvordan. Mister sin styrke dersom den blir gitt etter at arbeidet er ferdig. Type D: Dialog og interaksjon. Mellom elev-lærer eller elev-elev. Elevene mener dette fører til læring, økt forståelse og innsikt, målrettet individuell informasjon og oppleves som nyttig fordi den skjer her og nå.
- Den siste typen tilbakemelding er noe elevene verdsetter og ønsker mer av, ifølge Gamlem.
Siv M. Gamlem, jobber til daglig ved Avdeling for humanistiske fag og lærerutdanning ved Høgskolen i Volda. (Foto: Microstock)
Som en av elevene i undersøkelsen forteller:
“Som jeg fortalte, så hadde vi matte. Jeg hadde gjort leksene mine, men forstod dem ikke. Da kom læreren bort til pulten min og forklarte det for meg. Han ga eksempler på hvordan jeg skulle finne gjennomsnitt og median og så videre. Dette var veldig bra! Jeg tror det var den timen jeg lærte mest fra hele den uken.”
- En uutnyttet ressurs
Gjennom arbeidet med doktorgradsavhandlingen har Gamlem ikke minst sett verdien av at elever gir tilbakemeldinger til hverandre
- Medelever kan være en fantastisk ressurs for elevers læring, sier skoleforskeren, og legger til at dersom elever får gi tilbakemeldinger til hverandre, vil det både kunne bedre de faglige prestasjonene og gi elevene erfaringer som vil være verdifulle senere i livet.
Til forskjell fra tilbakemeldinger fra lærere, så skal ikke elevene sette en karakter på sine medelevers arbeid. De skal i stedet se på hva den andre eleven kan utvikle, tilføye og gjøre bedre.
De skal fokusere på videre læring, snarere enn resultatoppnåing, påpeker skoleforskeren.
Derfor er det viktig at tilbakemeldinger fra medelever i klasserommet gis på et tidspunkt de kan brukes for justeringer av arbeidet.
Gamlem mener utfordringen er å øke forståelsen hos lærere av at både tilbakemelding mellom lærer og elev og mellom elevene er viktig som støtte for læring.
Annonse
Bra for egen læring
Hun tror elever ved å bli tatt mer aktivt inn i den faglige tilbakemeldingen, vil bli mer bevisste på hvordan en oppgave utvikles.
- De vil forstå bedre hva som kjennetegner ulike kvaliteter ved en oppgave. De vil også lære selvreguleringsprosesser slik at de bedre kan kontrollere tankene, strategiene og atferden sin.
- Dette vil være viktig for deres egen læring i et livstidsperspektiv, sier Gamlem.
Viktig med opplæring
Studien hennes viser imidlertid at elevene trenger klare vurderingskriterier og opplæring i hvordan de skal gi gode tilbakemeldinger til hverandre.
- Det handler om å lære mest mulig slik at du kan prestere best mulig – og da må du få informasjon om hva duskal gjøre, sier forskeren.
Opplæring og faste vurderingskriterier er også viktig for å unngå subjektive vurderinger og meldinger styrt av det personlige, understreker Gamlem.
Vil ikke såre venner
Elever hun har intervjuet forteller for eksempel at de opplever å bli straffet med negative tilbakemeldinger av elever de har en dårlig relasjon til.
Et annet dilemma dersom det ikke finnes klare kriterier for vurderingen, er at elever blir usikre på hva de skal si til sine venner for ikke å såre dem. Da ender de opp med å gi ros, og lite eller ingen ting om en videre retning for arbeidet.
- Dette viser at den personlige dimensjonen har betydning for hva du ønsker å si, og for hva du opplever er greit å si, når du gir tilbakemeldinger til medelever basert på subjektive oppfatninger. Derfor er det så viktig å bruke vurderingskriterier, sier Gamlem.
Referanser:
Annonse
Siv M. Gamlem: Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget, doktorgradsavhandling, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Universitetet i Stavanger, 2014.
