Alle er opptatt av hva elevene lærer i skolen.

– I dag er det et større fokus på elevenes læringsutbytte enn tidligere, sier stipendiat Sølvi Mausethagen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– I løpet av det siste tiåret har det vært en dreining fra hva som læres bort til hva elevene lærer. Lærerne har fått et større ansvar for hva elevene faktisk presterer, sier hun.

Både Utdanningsforbundet og lærerne i Mausethagens doktoravhandling er kritiske til den økte bruken av tester, som de nasjonale prøvene, sier hun.

– De mener at telling og måling av resultater gir et snevrere læringssyn. Lærerne får mindre selvstendighet i yrkesutøvelsen, noe som fører til at lærerprofesjonen mister status og tillit.

Mer forskningsbasert utdanning

Hun forteller at økt press fra myndighetene har ført til at lærerprofesjonen i større grad enn tidligere selv tar ansvar for sin egen kompetanse.

– Lærerne sier for eksempel at de ønsker å bruke mer forskningsbasert kunnskap i jobben sin. De mener at dette er viktig for å øke profesjonalitet og tillit.

Hun mener derfor at det er positivt at lærerutdanningen blir mer forskningsbasert.

– Satsningen på etter- og videreutdanning og forslaget om femårig lærerutdanning er også positive utviklinger, sier Mausethagen.

Øver på prøver

Mausethagen har studert dokumenter fra myndighetene og Utdanningsforbundet, intervjuet lærere og vært med på lærermøter.

– Lærerne i undersøkelsen plasserte i stor grad de nasjonale prøvene på siden av hovedpraksisen, forteller hun.

– De begrunnet dette med at de nasjonale prøvene ikke er gode for å gi elevene vurdering og hjelp videre, og at de bare måler deler av læreplanen.

Lærerne forholder seg likevel til de nasjonale prøvene, blant annet ved å øve til dem med klassen.

– De øver for å gjøre elevene trygge, sier Mausethagen.

Yngre lærere mer positive

Yngre lærere snakker annerledes enn eldre lærere om hvordan det er å være lærer.

Studien viser at yngre lærere er mer opptatt av læringsresultatene, de er opptatt av at de er ansvarlige for det elevene lærer. De er positive til at nasjonale prøver kan korrigere praksisen deres.

– Dette kan tyde på at den yngste generasjonen lærere balanserer ulike krav på en annen måte enn den eldre generasjonen. De eldre lærerne føler at testing og kontroll svekker tilliten til dem som lærere. Deres identitet som lærere er under press.

– Det kan ha å gjøre med at vi har liten tradisjon i Norge for å snakke om resultater, sier Mausethagen.

Gjenreis tilliten

Så hvordan kan tilliten til lærerne gjenreises? Mausethagen mener fokus på kunnskap og kunnskapsutvikling er veien å gå, og ikke nødvendigvis mer kontroll.

I Finland, som gjerne blir trukket fram som et eksempel på et land med godt skolesystem, er arbeidet mindre politisk styrt enn i Norge. Profesjonen selv har mer kontroll, og de har mindre fokus på å måle elevenes læringsutbytte.

– Samtidig er det viktig at profesjonen selv også diskuterer kriterier for god undervisning og hvilke måter kontroll av arbeidet kan foregå på.

– Lærerne bør samtidig se på hvordan de kan bruke forskning og informasjon fra evalueringer for å utvikle undervisningen sin og begrunne det de gjør, sier Mausethagen.

– Lærerne trenger tillit for å kunne gjøre jobben sin. Det er ikke ansvarlighet i seg selv de er kritiske til, men måten det måles på.

Bakgrunn:

Sølvi Mausethagen disputerer 20. desember 2013 for doktorgraden i profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus over avhandlingen Reshaping teacher professionalism. An analysis of how teachers construct and negotiate professionalism under increasing accountability.