I videregående opplæring har det vært ulike meninger om hvor vellykket det har vært med mer vekt på allmenne basiskunnskaper og økt mengde med teori i yrkesutdanningen.

Førstelektor Ann Lisa Sylte ved yrkesfaglærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus mener en viktig årsak til det høye frafallet i videregående opplæring er at teori er løsrevet fra praksis.

– Hvis elevene selv ser nytteverdien av kunnskapen, øker deres motivasjon og læring, hevder hun.

Sylte er derfor opptatt av hvordan læreren knytter teori til praksis, og om det er helhet og sammenheng i opplæringen.

Hennes tidligere forskningsarbeid har vært utvikling av yrkesrelevant opplæring i videregående skole. Funn fra prosjektet viser at yrkesrettet teori og kunnskap har stor betydning for elevenes opplevelse av mening og relevans, når den blir tilpasset elevenes yrkesønsker.

Forskningen viser også at elevene ofte opplever at opplæringen ikke er relevant for det yrket de har valgt.

– Opplæringen må dreie seg om det som er relevant for å bli for eksempel en god frisør eller en god blomsterdekoratør. Det er viktig å se på hvordan de gode eksemplene i yrkesfaglæreropplæringen fungerer, konkluderer hun.

– Elevene trenger teori

50 prosent av elevene som startet på grunnkurs i videregående opplæring i 2006, begynte på en yrkesfaglig studieretning. Om lag 30 prosent av disse elevene fullførte utdanningen med en yrkeskompetanse eller et fagbrev.

25 prosent fullførte med studiekompetanse, mens 45 prosent av elevene på de yrkesfaglige studieretningene oppnådde ingen formell kompetanse i løpet av fem år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Utdanningsforbundet vil ha mindre teori og mer praktisk opplæring, men jeg er svært usikker på om det er for mye teori som er viktige årsaker til at annenhver elev på yrkesfag i Oslo ikke fullfører skolen.

– Elevene trenger teoretisk kunnskap for å forstå hva som skjer i arbeidsprosessene, sier Sylte.

Hun understreker at utfordringene dreier seg mer rundt hvor relevant elevene opplever fellesfagene og felles programfag, enn om mengden av teori.

– Det er forståelig at en fremtidig frisør eller blomsterdekoratør synes det er lite relevant å arbeide med for eksempel tekstil, tre, ull eller keramikk i felles programfag, sier hun.