Nerland er opprinnelig musiker og musikkpedagog, utdannet ved Norges musikkhøgskole, og det var også dit hun henvendte seg da hun ville forske på forholdet mellom lærer og student og hvordan variasjoner i undervisningspraksis oppstår i profesjonsutdanninger.

Undervisningssituasjonen ved Musikkhøgskolen er vidt forskjellig fra den klasseromsbaserte undervisningen som er vanlig i de fleste andre utdanningsinstitusjoner.

- Det spesielle for denne utdanningen er at den foregår på et veldig høyt ferdighetsnivå, studentene har som oftest lang fartstid før de starter studiet. Det er også spesielt at det innenfor dette feltet foregår mange individuelle møter mellom student og lærer, mens det i andre sammenhenger er mer vanlig at læreren forholder seg til grupper, påpeker Nerland.

Mesterlære

Hun kaller den spesielle undervisningssituasjonen hun har analysert i studien sin for “mesterlære”, samme type begrep man kjenner fra håndverkeryrker. Læreren er ikke først og fremst i sin posisjon fordi hun er en dyktig pedagog, men fordi hun er en svært dyktig utøver selv. Men de to tingene henger gjerne sammen, i følge Nerland:

- Undervisningen i musikerutdanningen har en nær relasjon til yrkespraksis. Samtidig som studentene lærer gjennom å få tilgang til lærernes førstehåndserfaringer fra musikeryrket, vil didaktikken også formes gjennom dette og skapes i relasjonen mellom aktørenes forholdningssett til yrket.

- Et sentralt perspektiv i avhandlingen er at undervisning forstås som en mikropraksis i et kulturelt felt, og at formen på undervisningspraksisen er relatert til form og struktur i profesjonsfeltet hvor lærerens praksis er forankret.

Et viktig poeng er at kunnskapen ikke da framstår som statisk, men faktisk skapes i undervisningssituasjonen. Like sentralt er det faktum at det da skapes variasjoner i hvordan denne prosessen foregår. Selv om den institusjonelle rammen er felles er det store forskjeller i hvordan undervisningen konstitueres hos hver enkelt lærer.

Kulturell praksis

I avhandlingen tar Nerland for seg undervisningspraksis hos tre instrumentallærere og seks studenter ved Norges Musikkhøgskole. I ett semester observerte hun timer hos dem, og dokumenterte møtet mellom lærer og student på video. Slik har hun kunnet identifisere strategier, teknikker og tilnærmingsmåter de tre lærerne bruker i veiledningen av studentene. Disse strategiene, og kunnskapsproduksjonen de medfører, diskuterer hun som kulturell praksis.

- Det er tradisjon for at lærerne er både utøvere og lærere, de er kunstnere og sterke individer med en nær kobling til yrkeslivet og til et internasjonalt miljø. Dette gjør det interessant å se på praksisen deres i et kulturanalytisk perspektiv, sier Nerland, som i følge andre kilder fikk svært gode tilbakemeldinger fra opponentene da hun forsvarte avhandlingen.

- Jeg tror de positive tilbakemeldingene har mye å gjøre med at jeg har valgt et klart teoretisk ståsted og at jeg holder fast ved dette gjennom hele avhandlingen, forklarer Nerland.

Inspirert av Foucault

Hun har hentet sitt kulturanalytiske begrepsapparat fra en Foucault-inspirert diskursteori og har også brukt Bourdieus perspektiver på sosiale felt og sosiokulturelle tilnærminger til undervisning og læring.

Avhandlingen blir nå utgitt av Norges Musikkhøgskole. Dens fulle tittel er: Instrumentalundervisning som kulturell praksis. En diskursorientert studie av hovedinstrumentundervisning i høyere musikkutdanning.