Realkompetanse godt nok?

Studenter tatt opp på grunnlag av realkompetanse klarer seg like bra gjennom studiene som studenter tatt opp på basis av generell studiekompetanse.

Publisert

Dette viser en studie Norut NIBR Finnmark har gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Finnmark.

I en ny rapport dokumenteres studien som pågikk i tidsrommet 2002 til 2004. Formålet med studien var å undersøke hvordan studenter som var tatt opp på grunnlag av realkompetanse mestrer sine utdanningsløp sammenliknet med studenter som er tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse.

Et utvalg realkompetente og generelt studiekompetente studenter ble fulgt gjennom deres treårige utdanningsløp ved hjelp av gjentatte dybdeintervju. Dette var studenter fra sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen (yrkesutdanning), samt reiseliv og økonomisk og administrativ utdanning (kandidatutdanning). I tillegg inngikk et større kvantitativt datamateriale.

Nær halvparten i begge grupper fullførte studiene

Når det gjelder grad av gjennomføring, viser undersøkelsens kvantitative datamateriale at studenter tatt opp på bakgrunn av realkompetanse mestret sitt utdanningsløp like godt som de som var tatt opp på grunnlag av generell studiekompetanse.

Nær halvparten i begge grupper hadde fullført studiet etter tre år. Dette betyr at generell studiekompetanse ikke nødvendigvis er noen garanti for at studentene kommer gjennom studiet.

Studien tyder på at det å gi voksne med relevant arbeidserfaring og nødvendige kvalifikasjoner direkte innpass i høyere utdanning er et riktig tiltak, framfor at disse må bruke tid på å skaffe seg innpass via videregående skole.

Gjennomføringsgraden høyest på yrkesutdanningene

Voksne studenter med relevant yrkeserfaring har innsikt og praktisk erfaring som kan være fordelaktig i utdanningsløpet. Dette gjelder spesielt de som studerer på yrkesrettede utdanninger (utdanninger med praksis).

Vår undersøkelse viser at det er en klar forskjell mellom yrkesutdanninger og kandidatutdanninger (utdanninger uten praksis) når det gjelder grad av gjennomføring. Så lenge gjennomføringsgraden på kandidatutdanningen generelt er lav, er det trolig forhold ved kandidatutdanningene snarere enn ved studentene det bør ses nærmere på.

Realkompetente studenter trenger ingen spesiell tilrettelegging

Lærestedets tilrettelegging av utdanningsløpet er viktig for studentenes læringsprosesser og studiestrategier. Hvor lenge det er siden studentene har hatt kontakt med utdanningssystemet er i mange tilfeller viktigere for graden av mestring, enn hvilket kompetansegrunnlag studenten er tatt opp på.

Det er ingen holdepunkter i studien som tilsier at man vil anbefale noen spesiell tilrettelegging for studenter som blir tatt opp på basis av realkompetanse.

Mange læresteder har imidlertid en stor gruppe studenter som har vært lenge bort fra utdanningssystemet. Disse trenger ikke nødvendigvis noen spesiell tilrettelegging, men forskerne tror at sosialiseringsprosessen inn i rollen som student vil gå raskere dersom lærestedene tar hensyn til denne situasjonen.

Kvalitetsreformen synes å ha elementer som kan være spesielt positive for studenter som har vært lenge borte fra utdanningssystemet.

Rapporten er skrevet av seniorforsker Birgit Abelsen, forsker/stipendiat Siri Ulfsdatter Søreng og høgskolelektor Carola Kleemann. Prosjektet ble finansiert av Høgskolen i Finnmark og Utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark.