Skepsis til baseskoler

Lærere og foreldre er skeptiske til baseskoler. Skeptikernes argumenter er mer basert på forskning enn tilhengernes, viser medieanalyse.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta

Selve begrepet baseskole er en skole der undervisningen ikke foregår i tradisjonelle klasserom, men i ”baser” som varierer i utforming.

Hver base består av et ulikt antall elever og lærere som samarbeider om undervisningen.

Men det er flere definisjoner på hva en baseskole er, og definisjonene spriker.

Kilde: snl.no
 

Skoler der undervisningen ikke foregår i tradisjonelle klasserom, såkalte baseskoler, er omstridt og mye debattert i Norge.

Doktorgradsstipendiat Erlend Vinje ved Høgskolen i Oslo har analysert mediedekningen av baseskoledebatten de siste fem årene.

– Analysen viser at ingen lærere eller foreldre i utvalget er positive til baseskoler. Omtrent alle skoleeiere og skoleledere er derimot positive, sier han.

Undersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg med 50 medietekster, alt fra avisartikler til talemanus og møtereferater, som omtaler debatten.

Det er dobbelt så mange hovedbudskap fra tekstene som er skeptiske som positive.

Medieanalysen til Vinje sier også noe om hvorfor folk er enten skeptiske eller positive til baseskoler.

Den mest brukte begrunnelsen av skeptikerne er at baseskoler fører til mer støy, uro og konsentrasjonsproblemer.

Utrygge omgivelser, mangel på klasserom og mangel på struktur kommer også høyt opp på listen.

Tilhengerne mener baseskoler først og fremst gir økt fleksibilitet. Andre viktige forklaringer er bedre lærersamarbeid og at tradisjonelle skoler har ført til dårlige faglige resultater.

Ikke bra for læring

– Skeptikernes argumenter er i mye større grad basert på forskning enn argumentene til tilhengerne av baseskoler, sier Vinje.

Han trekker spesielt frem forskningsresultatene til John Hattie, professor ved Universitetet i Auckland.

Dette er den mest omfattende forskningen som er gjort på området, og viser at mange av arbeidsmåtene og organiseringsformene som ofte knyttes til baseskoler eller åpne skoleløsninger har dårlig effekt når det gjelder faglig læring.

– Men forskningen til Hattie sier bare noe om faglig læring, ikke om de andre funksjonene skolen har, påpeker Vinje.

Et stort og omfattende forskningsmateriale, 83 millioner elever og 50 000 undersøkelser, ligger til grunn for denne forskningen.

Et annet problem med Hatties forskning er at den er basert på de såkalte åpne skolene som vokste frem i USA på 1970-tallet.

De åpne skolene har mange likheter med dagens baseskoler, men det er stor variasjon.

“Åpen skole”-begrepet handlet om mer enn de fysiske rammene.
Det er for eksempel ikke alle åpne skoler i Hatties undersøkelser som har åpne klasseromsløsninger.

Forskning tyder også på at det er de svakeste som taper på innføring av baseskoler, ifølge en studie som er gjort på en baseskole av den svenske skoleforskeren Lars Naeslund.

Årsaken var at skolen la opp til arbeidsmåter som krevde at elevene hadde gode lese- og skrivekunnskaper, god forståelse av egne læringsstrategier og nok selvdisiplin til å drive arbeidet fremover alene.

Rapporter fra norske baseskoler viser at mindre grupperom i praksis blir brukt som klasserom, det betyr enda mindre plass per elev.

Det kan skyldes at lærere er vant til tradisjonell klasserom og er utdannet til å undervise i klasserom.

En skolerevolusjon

Baseskole er ikke et nytt fenomen. Den har sin forløper i den åpne skolen som ble populær i USA på slutten av 1960-årene og utover 1970-tallet. Den første åpne skolen kom til Norge i 1968.

De åpne skolene i USA kom som et resultat av blant annet lærermangel og nye pedagogiske idealer. Store læringsrom kombinert med mindre grupperom gjorde at skolen trengte færre lærere.

Strategen bak denne utviklingen i USA, Lloyd Trump, mente nemlig at lærerassistenter kunne følge opp elevene som drev individuelt arbeid i åpent landskap.

De nye idealene om åpenhet i undervisningen og en mer veiledende lærerrolle passet også inn i dette konseptet.

- Når denne bølgen veltet inn over Norge førte det til den største skolepolitiske revolusjonen noensinne. Det ble bygget 189 åpne skoler i Norge mellom 1970 og 1974, sier Vinje.

Historien gjentar seg

I løpet av 1980-tallet ble skolene bygget om til tradisjonelle skoler på grunn av støy og bråk.

Den andre bølgen startet med Gudmund Hernes og ”ansvar for egen læring”-begrepet og reformene på 1990-tallet.

Blant ideene var at elevene skulle ha mer gruppe- og prosjektarbeid, og det ble et krav om mer varierte arbeidsmåter for å treffe hver enkelt elev.

Det var igjen duket for åpne skoleløsninger i Norge, denne gang under navnet baseskole.

Individfokuset ble forsterket av Kristin Clemet og hennes ”organisatoriske frislipp” i 2003, noe som førte til mer individuelle oppgaver og arbeidsplaner til elevene, ifølge Vinje.

Støy kan være positivt

– Man trodde man kunne fjerne støyproblemene ved hjelp av nye arkitektoniske løsninger og analyser, men lærerne er fortsatt skeptiske til baseskoler nettopp grunn av støy og uro, sier Vinje.

Noen ser også noe positivt med støy og uro. De mener at dagens elever må lære seg å mestre kaos og uorden, det er nemlig det som venter dem i verden.

Vinjes forskning viser også at lærerne i liten grad blir tatt med på råd når nye skoler bygges. Det er skoleeiere og arkitekter som er de ivrigste forkjemperne for baseskoler.

De offisielle grunnene er ofte fleksibilitet, bedret lærersamarbeid og tilpasset opplæring.

Vinje mener en også bør se nærmere på arkitektenes forkjærlighet for åpenhet i arkitekturen, og skoleeiernes ønsker om skoleanlegg som kan håndtere ustabile og økende elevtall på en måte som de tradisjonelle klasseromsskolene ikke kan.

Trenger mer forskning

Mye av debatten om baseskoler og tradisjonelle skoler er preget av synsing, mener Vinje. Kun halvparten av tekstene i den utførte medieanalysen viste til forskning.

– Det er gjort veldig liten forskning på baseskoler de siste 10-15-årene, sier han og etterlyser mer forskning konkret på baseskoler.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer