Kreative helhetstenkere som Albert Einstein og Apple-grunnlegger Steve Jobs ville mistrives i en norsk forelesningssal, tyder en norsk studie på. Noen av de personlighetene som står for store gjennombrudd trenger mer frihet og selvstendige prosjekter for å trives. Intelligens er viktigere enn personlighet for å lykkes, sier annen norsk forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Personlighetskrise i forelesningssalen
Passiv undervisning skremmer vekk nytenkende personligheter, sier norsk studie. Intelligens viktigere enn personlighet, innvender annen forsker.
Hvis Apple-grunnlegger Steve Jobs hadde begynt på et norsk universitet i dag, ville det kanskje gått som da han i sin ungdom droppet ut av Reed College. Kanskje ville han heller ikke fått så gode karakterer.
Samme traurige skjebne ville trolig rammet Maria Montessori, Bill Gates, Stephen Hawking, Isaac Newton, Walt Disney og Albert Einstein.
For ikke å snakke om Nelson Mandela, Oliver Stone, Leo Tolstoj og Charles Dickens.
Det er – spissformulert – budskapet i en undersøkelse gjort på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
Ikke fasitsvar og oppskrifter
De har kartlagt personlighetstypene til 288 bachelorstudenter. Så har de sett på hvordan ulike personligheter klarer seg i studiene. Ikke alle gjør det like bra, tyder studien på.
Hvorfor skulle alle disse berømthetene – med Jobs i spissen – vantrives på et norsk universitet?
Forklaringen ligger i store auditorier med passive tilhørere og forhåndsbestemte undervisningsopplegg, sier forskerne bak studien.
Denne formen for læring passer ikke for personlighetene til disse berømthetene. Deres åndsfrender blant studentene vil ikke ha fasitsvar og oppskrifter, som i en kokebok.
Også forelesninger på internett – det som kalles Massive Open Online Course (MOOC) – ville vært feil av samme grunn, ifølge forskerne.
Denne videoen fra Stanford University viser et foredrag Steve Jobs holdt der i 2005, som viser sider av hans personlighet.
Snu undervisningen på hodet
Løsningen deres – i kortversjon – er å snu undervisningen på hodet. Først forelesninger over nett hjemme, så samtaler med åpne og utfordrende spørsmål og prosjektarbeid på universitetet.
Dette ville være den beste måten å fenge Jobs, Einstein, Mandela og deres åndsfrender på universitetet, ifølge forskerne.
Oppfinneren Jobs
Men hva slags typer er de egentlig? Steve Jobs – for å starte et sted – offentliggjorde aldri noen personlighetstest, men den amerikanske psykologen David Keirsey har forsøkt å beskrive ham likevel.
Annonse
På slutten av 1990-tallet videreutviklet Keirsey en klassifisering av personligheter i 16 grupper, kalt Myers-Briggs typeindeks. Den ble laget på 1940-tallet ut fra teoriene til Carl Jung, psykoanalysens far.
Keirsey kaller personligheten til Jobs for en oppfinner – en utadvendt, intuitiv, tenkende logiker, oppfinnsom og improviserende og ikke spesielt lojal til fastsatte regler.
Einstein og Mandela
Albert Einstein hadde de fleste av trekkene til Jobs, men var mer innadvendt, ifølge Keirsey.
Størst problemer ville folk av Mandelas støpning få. De ligner på Einstein og Jobs i sin utradisjonelle helhetsforståelse, men er mer følere enn tenkere.
Pliktoppfyllende inspektører
Hvis Jobs, Einstein og Mandela og deres likesinnede er taperne, hvem er så vinnerne i forelesningssalen?
Det er de pliktoppfyllende, ansvarlige og regelstyrte, de som Keirsey kaller inspektører.
President Harry Truman og dronning Elizabeth II er blant få berømte inspektører på listene hans.
Disse folkene var i klart flertall i den norske undersøkelsen på NMBU. Det var færre av Jobs sine likesinnede – oppfinnerne.
Myers-Briggs-personlighetstypene er her ordnet i rekkefølge etter hvor mange av hver gruppe det var i undersøkelsen til Sæbø og Brovold på NMBU på Ås. De klart fleste tilhørte typen ISTJ, det vil si introverte, logiske og regelstyrte detaljstyrte praktikere. Tallene over hver gruppe viser rekkefølge og antall i hver gruppe. Klikk på bildet for å se detaljer om de fire hovedinndelingene og hvordan de er satt sammen i de 16 gruppene! (Foto: (Figur: Jake Beech, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.))
Får dårligere karakterer
Det alvorligste – skal vi tro undersøkelsen – er likevel ikke hvor få det er på Ås som ligner på Jobs og Einstein og Mandela. Det er karakterene til de som ligner på dem.
Annonse
De fikk dårligere karakterer enn de regelbundne og pliktoppfyllende i fagene matematikk, økonomi, kjemi, ledelses- og organisasjonspsykologi og filosofi.
Alt dette er fag med et innslag av matematikk.
– Alle de ni fagene vi her undersøkte favoriserer tydeligvis de som bygger kunnskapen sin opp trinnvis med jevn arbeidsdisiplin, sier Helge Brovold til forskning.no.
Brovold er psykolog og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Han har skrevet artikkelen om studien i tidsskriftet Uniped sammen med professor Solve Sæbø og førsteamanuensis Trygve Almøy, begge statistikere ved NMBU.
Mister de kreative
Universiteter ser ut til å være best for dem som følger i fotsporene til andre. De som tenker nytt og annerledes kan falle fra.
– Vi mister dem ofte i den innledende fasen av studiene, kommenterer Brovold.
Denne studien tok for seg nettopp bachelorstudenter i denne fasen. Hvis de overlever de innledende dressurkursene, kan mye bli bedre for dem.
– Det gledelige er at vi ofte finner igjen disse innledningsvis lavt presterende i overtall når priser deles ut i de samme fag, skriver Sæbø i en e-post til forskning.no.
– Nå roses de for originalitet, entreprenørskap og alternative måter å løse en kompleks problemstilling på, fortsetter han.
De dårlige karakterene kan altså ikke tolkes som manglende evner, ifølge forskerne. Personlighet, ikke intelligens, forklarer forskjellene. Hvordan kan de vite det så sikkert?
– Det er ganske sikkert forskjeller i dyktighet mellom personlighetstypene, men det er også et spørsmål om hvordan dyktighet måles, dyrkes og utvikles, utdyper Sæbø.
Intelligens har større verdi
– Avvisningen av intelligens som en bidragende faktor virker noe panisk, skriver Cato Grønnerød i en e-post til forskning.no.
Han er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
Grønnerød er ikke enig i at evner kan tolkes bort og peker på flere studier som viser en sammenheng mellom intelligens og prestasjoner.
– Ingen av disse er referert i artikkelen, skriver Grønnerød.
Han mener at intelligens har mye større verdi enn personlighet når prestasjoner skal forutsies – og for de fleste andre sammenhenger også.
Eksempel på figur fra IQ-test. Denne figuren kalles Ravens matrise. Oppgaven går ut på å lage den neste figuren i hver linje, ut fra hvordan figurene forandrer seg fra venstre mot høyre. (Foto: (Figur: Life of Riley, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported licence))
Intelligens er mer enn IQ
– Vi regner med at Grønnerød tenker på resultatet fra en såkalt IQ-test, svarer Sæbø og Brovold i en e-post til forskning.no.
Intelligens i bredere forstand er det derimot mye mer uenighet om, og den er vanskelig å måle, hevder de.
Annonse
IQ-testen måler abstrakte logiske evner, selvdisiplin og konsentrasjonsevne. Dette er nettopp slike egenskaper som gir uttelling i forelesningssalen og på eksamener, ifølge forskerne.
– Det betyr ikke nødvendigvis at disse studentene er mer intelligente i en bredere forstand. Det viser bare at IQ-testen, på samme måte som undervisningsformen ved universitetene, favoriserer enkelte personlighetstrekk og evner, skriver forskerne.
Klasserommet opp-ned
At Einstein, Jobs og Mandela var intelligente, er det vel liten tvil om. Hva så med deres åndsfrender blant studentene på universitetet? Hvordan sørge for at de trives og yter sitt beste?
En måte er å snu undervisningen opp-ned, ifølge forskerne. På engelsk kalles det flipped classroom.
Disse studentene trenger å se helheten før delene. Først da kan delene få mening og settes i sammenheng.
Det betyr at læringen må skje baklengs. Den må begynne med å sette opp målet, og så la studentene selv finne veien for å pirre nysgjerrigheten og kreativiteten deres.
President Kennedy satte målet – et menneske på månen innen utgangen av tiåret.
– Slik startet han den kollektive undringen og letingen etter å finne den tekniske løsningen. Dette er baklengs matematikk, eksemplifiserer Brovold.
Samarbeid og selvstendig jobbing
Tida på universitetet brukes mindre til forelesninger, mer til diskusjoner med lærere og medstudenter og prosjektarbeid i grupper eller alene og selvstendig for de mer innadvendte.
Mer samtale og mindre forelesning vil også dempe matteangsten for mange, og særlig jenter, hevder forskerne bak studien.
– Når angsten slik splittes fra matematikken, ser vi ofte at matteevner og matteglede plutselig bare popper fram, skriver Sæbø til forskning.no.
Ny frihet for universitetet
Hjemmestudier og tida på universitetet kan også snus opp-ned. Først kan studentene se forelesninger på video hjemme, som i MOOC-kursene.
Så får lærerne på universitetet frigjort tid til personlig oppfølging.
– Hvis internettlæring har kommet for å bli, så er kanskje akademia mer fri til å vende seg mot en gruppe studenter som hittil har blitt oversett, skriver forskerne i studien.
Koster å miste studenter
Dette gir ikke bare uttelling for enerne, som Einstein, Jobs og Mandela. Også mye større grupper av studenter med samme kreative personlighetstype kan hjelpes videre, til glede for dem selv og samfunnet.
Sæbø sammenligner lysten til å lære med en søkemotor.
– Får vi slått på søkemotoren i de enkelte personlighetstypene, vil kunnskapen i større grad bare suges inn. Her kan vi plukke mange lavthengende frukter, kommenterer Sæbø.
Men vil ikke et flipped classroom kreve mer personlig veiledning? Da vil flere lærere trengs, og opplegget blir vel dyrere?
– Det koster også samfunnet at talent faller fra eller lærer mindre enn evnene gir dem mulighet til, kommenterer Sæbø.
At slik undervisning er mulig, viser et forsøk med 320 studenter på NTNU. Førstelektor Carl Fredrik Sørensen prøvde ut flipped classroom i et stort kurs i programvareutvikling.
– Resultatet var bedre karakterer og mindre frafall. Så om man vil, er det mulig, kommenterer Sæbø.
Hjemmestudier alene med påfølgende samarbeid og selvstendige prosjekter er arbeidsformen som kan passe bedre for kreative personligheter, ifølge den norske studien ved NMBU. (Foto: Shutterstock /NTB Scanpix)
Få deltakere
Cato Grønnerød ved Universitetet i Oslo har flere kritiske kommentarer til studien.
Den sier ikke hvordan personligheten faktisk ble testet. Antall deltakere var lavt, og svarprosenten var lav. Bare hver femte student som ble spurt, deltok.
– Hvem var alle de som ikke svarte og hvordan ville de sett ut på testene? Bare ved en dobling til 40 prosent, som fremdeles er lavt, kunne resultatene sett helt annerledes ut, kommenterer han.
Sæbø og Brovold kommenterer at 288 deltakere faktisk er ganske stort, særlig sammenlignet med tilsvarende studier.
De argumenterer også for at de statistiske metodene de har brukt, gir veldig liten mulighet for at resultatene ville blitt annerledes hvis dobbelt så mange hadde svart.
Pengemaskinen Myers-Briggs
Grønnerød er også kritisk til at Myers-Briggs-modellen brukes. Forskningsresultater gir den lite støtte, og den brukes ikke i undervisning på universitetene, ifølge Grønnerød.
Den er populær i næringslivet og har appell fordi den er lett å forstå og kjenne seg igjen i.
– Mange tjener gode penger på den, kommenterer Grønnerød.
Kommersiell bruk av Myers-Briggs gjør den ikke mindre nyttig og gyldig. Snarere tvert imot, hevder Sæbø og Brovold.
– Kommersielle interesser er ofte svært flinke til å skjønne hva som fungerer, skriver de.
De hevder også at Myers-Briggs er mye mer brukt enn Big Five – en annen modell – også på universiteter over hele verden som et rådgivingsverktøy.
Ukjent personlighetstest
Forskerne bak studien har riktignok brukt Big Five når spørreskjemaet til studentene skulle tolkes – en modell som også Grønnerød kan gå god for.
Likevel sier ikke studien noe om hvilken personlighetstest som er brukt.
– Det er umulig å vurdere kvaliteten på testresultatene uten å vurdere hvordan testen faktisk er konstruert, skriver Grønnerød.
Han er også kritisk til at forskerne har brukt Big Five, men så drøftet resultatene ut fra Myers-Briggs.
– Dette mener jeg er høyst problematisk. De reduserer en empirisk svært solid modell – Big Five – til typebetegnelser med svært liten støtte i forskning, skriver han.
Sæbø og Brovold viser til at utviklerne bak Big Five selv har omtalt Myers-Briggs i positive ordelag i en fagartikkel.
Disse utviklerne mener at de to systemene ikke gir så forskjellige eller står i motsetning til hverandre.
Robert R. McCrae og Paul T. Costa Jr.: Reinterpreting the Myers-Briggs Type Indicator From the Perspective of the Five-Factor Model of Personality, Journal of Personality, Vol. 57, Issue 1, pp 17-40, mars 1989, DOI: 10.1111/j.1467-6494.1989.tb00759.x, sammendrag.
John W Lounsbury m.fl: Intelligence, “Big Five” personality traits, and work drive as predictors of course grade, Personality and Individual Differences, Volume 35, Issue 6, October 2003, pp. 1231-1239, doi:10.1016/S0191-8869(02)00330-6, sammendrag.
