- Foreldre gjør matteredde barn en bjørnetjeneste ved å trøste dem med at: “Jeg skjønner godt at du ikke liker matte - ingen i familien vår er flinke til sånt”, sier Helge Brovold.

Nå skriver han doktorgrad ved Renatesenteret på NTNU om unge og realfag.

- Det trenger ikke å være noen motsetning mellom å være en kreativ og danseglad drømmer, og det å bli god nok i matte, mener han.

Brovold trekker fram selskapet bak iPod og iPhone som eksempel på at hjerner med litt ulikt fokus kan gi gode resultater.

- Apple har gjort teknologi tilgjengelig, trivelig, litt snill og nesten vakker, sier han.

Kanskje du er en Einstein?

Verdens mest kjente geni gjennom tidene, fysikeren Albert Einstein, sa noe du kanskje kjenner deg igjen i: “Matematikk har jeg alltid slitt med”. Overrasket?

- Han hadde assistenter til å regne for seg. Konklusjonene hans var riktige, men regnestykkene var fulle av feil. Einstein lagde formler etter naturen og ikke omvendt, sier Brovold.

Mange faller av lasset fordi læreren lanserer formler som “kraft ganger vei = fart” i stedet for å begynne med noe mer inspirerende, tror han.

- Når man er den kreative og intuitive typen, undrer man seg gjerne slik som Einstein over store spørsmål: Hvordan henger verden sammen? Finnes det et underliggende mønster eller en regelbundet mening i verden?

- For disse er det ikke helt greit å omfavne tørre definisjoner som: “En kraft er en vekselvirkning mellom to legemer”, sier han.

Flykter fra matten

Et kjent scenario for mange: På tavla står et algebrastykke, men du har glemt hvordan det skal løses, og tenker at det ikke er noe vits i å prøve.

Resultatet kan bli at mange bruker flukt som forsvarsmekanisme, fordi realfagene ofte krever strenge bruksanvisninger og regler, mener Brovold.

- Spesielt noen jenter begynner å tenke at dette er noe skummelt. De søker seg til venner for å få trygghet og bekreftelse på at matte er fælt.

- De har fellesskap i følelsen av at: Jeg er dum, du er dum og felles skjebne er felles trøst! Da er det ikke fullt så ille, illustrerer han.

Brovold råder alle til å velge “fight” i stedet for “flight” som strategi, og mener det bare er selvtilliten som hindrer en i å få grep om regnefaget.

- Hvis alle som lurte på noe i stedet rakk opp hånda og spurte, eller sa: Ta dette en gang til - jeg forstår ikke, hadde de nok de fleste forstått mer. Mattelærere må også bli flinkere til å være tålmodige, og villige til å repetere.

Gutter og jenter har ulike behov

Jenter er ikke dårligere i matte enn gutter - mange jenter har både modning og evnemessige fordeler av måten undervisningen er lagt opp på, mener Brovold.

- Skolefag blir gjerne formidlet ved at læreren snakker og elevene lytter og observerer. Gutter er generelt mer aktivitetsorienterte i læreprosessen, og kunne hatt mer nytte av eksperimentering og terping, sier han.

- Gutter er opptatt av å mestre, og mange har som utgangspunkt en oppfatning om at de er veldig gode. Hvis de møter på noe de ikke klarer, har de en tendens til å innstille seg på at det er oppgaven det er noe feil med. De sier: Dette gidder jeg ikke, hva skal jeg bruke dette til!?

Her tror Brovold at konkrete oppgaver knyttet til et interessant problem eller en hobby, kan hjelpe guttenes motivasjon.

- I tillegg sliter guttene ofte noe mer med selvdisiplinen, og må følges opp noe sterkere, sier han.

Problemet for mange jenter tror han er at de ofte vurderer seg selv for strengt, og utfordrer sin egen selvtillit og selvrespekt konstant.

- De kunne hatt godt av mer gruppearbeid, og en mer populærvitenskapelig inngang på realfagene hvor diskusjon og felles undring er på dagsordenen, som hvordan det går an å argumentere kvantefysisk for at en katt kan være både død og levende på samme tid, sier han.

- Ikke dropp matten

Brovold drømmer om en verden der de empatiske og kreative bruker evnene sine kombinert med matematikk og realfag.

- Tenk om vi hadde fått enda flere av de som ville redde verden og hjelpe syke og vanskeligstilte, inn i teknologi- og mattefagene - det hadde vært en genistrek for samfunnet, sier han og legger til:

- Og tenk på hva en annen som slet mye med matematikken og som het Albert Einstein sa: “Det er ikke at jeg er så smart, jeg holder bare på med problemene lenge.”