Lesesatsing i boks

Norge har hatt svake resultater i de internasjonale undersøkelsene PIRLS og PISA. Derfor har kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell satt i gang en nasjonal satsing på lesing.

Publisert
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil ha bedre lese- og skriveferdigheter i skolen. (Foto: Kenneth Bjerga)
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell vil ha bedre lese- og skriveferdigheter i skolen. (Foto: Kenneth Bjerga)

Lesing er …

Veiledningsmateriell for skolene bestilt av Kunnskapsdepartementet for å styrke grunnleggende leseopplæring og videre leseutvikling i skolen. Pakken består av ni hefter og en DVD med 24 kortfilmer.

Lesing er …
Hva er lesing, egentlig? Heftet tarfor seg det viktigste innen leseopplæring og leseutvikling. Målgruppen er lærere i grunnskolen, i alle fag og på alle trinn. Emnene er rikt eksemplifisert med praksisfortellinger og teoretisk basert i Kunnskapsløftet.

Bok i bruk-heftene
De fire bok i bruk-heftene presenterer barne- og ungdomsbøker for ulike lesergrupper, enten de har mye eller lite leseerfaring. Målet er å finne den rette boka til hver enkelt leser, i tro på at det finnes ei bok for absolutt alle.

Fagbok i bruk
Leseferdighet er en grunnleggende egenskap i skolen. Innlæring av andre fag baseres i stor grad på lesing av fagtekster. Heftet gir tips til hvordan du kan jobbe med fagtekster i undervisningen.

Gutter og lesing
Det er en utfordring at gutter kommer dårligere ut på leseundersøkelser enn jenter. Heftet tar for seg litteraturformidling og aktuell litteratur for gutter.

Leik og læring
Konkrete tips til arbeid med lesing og skriving. I dette heftet vises det hvordan en kan integrere lek i læring og læring i lek.

Ny start
Ny start er en samling ideer til et helhetlig rammeverk for individuelle opplæringstiltak som skal styrke lese- og skriveinnlæringen fra første klassetrinn.

Perlejakten
Perlejakten er et redskap som kan brukes til planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike leseprosjekter.

Lese- og skriveopplæring på første trinn
24 kortfilmer for lærere på første skoletrinn. Filmene viser hvordan man kan koble lek og læring i lese- og skriveopplæringen.

– Lesing er grunnlaget for veldig mye annen læring i skolen, og dårlige leseferdigheter påvirker resultatene i alle fag. Det var derfor behov for tiltak på både kort og lang sikt for å styrke leseferdighetene, sier Solhjell.

– To av de tiltakene vi satte inn på kort sikt, var veiledningsmateriell i lesing og ekstra kursing av lærere i de kommunene som har de største utfordringene.

Letter lærerens hverdag

Utdanningsdirektoratet ga Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i oppdrag å utvikle veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud innen lesing. Det ferdige resultatet – ni hefter og en dvd – ble lansert i august.

– Vår jobb har hele tiden vært å stille spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å lette lærerens arbeid? Vi mener dette materiellet er et bidrag til dette, sier universitetslektor Anne Håland.

Sammen med universitetslektorene Trude Hoel og Lise Helgevold har hun produsert veiledningsmateriellet, som har fått navnet Lesing er….

Målet er å gjøre lærerne trygge på det de holder på med. Veiledningsmateriellet skal bidra til å forsterke det de allerede kan, samtidig som det stilles noen spørsmål.

Det skal bidra til at lærerne gjør seg noen refleksjoner og på den måten «overvåker» sin egen undervisning.

Knytter teori og praksis tettere sammen

– Vi siktet mot å lage et materiell som er en god og tydelig blanding av teori og praksis. Lærerne skal få praktiske tips samtidig som de får vite hvorfor de virker. Vi vil utfordre til teoretiske refleksjoner rundt didaktikken.

– På den måten skal lærerne få muligheten til å stille spørsmålet: Hvis dette er teoriene mine, hvilken betydning har det da for undervisningen min? forteller Håland.

Lesing er… er en samling av hefter og kortfilmer – noen helt nye og noen Lesesenteret har laget tidligere. De fleste heftene tar for seg særskilte tema, som for eksempel ny litteratur eller lesestrategier, mens noen retter seg mot spesifikke alderstrinn.

– Ett av heftene er en overbygning over trinn og tema. Her tar vi for oss det vi mener er det viktigste når det gjelder grunnleggende leseopplæring og videre leseutvikling fra første til tiende trinn, sier Håland.

– Vi har gjort to grep for å knytte teori og praksis tett sammen. Det ene er å benytte mange praksisfortellinger for å si noe om hva vi faktisk gjør når vi jobber med leseforståelse på første trinn, eller hvordan det gir seg utslag når man har en samtale rundt litteratur på tiende trinn.

– Det andre er å sette dette sammen med målene fra Kunnskapsløftet. På denne måten bygger vi inn kompetansemålene i stoffet, forklarer hun.

– Det er mye mer oppmerksomhet rundt leseforståelse og arbeidet med den enn det har vært i tidligere veiledningsmateriell. I tillegg vektlegger vi bruk av det digitale verktøyet som en grunnleggende ferdighet.

Større vekt på muntlig kompetanse

"Elever med dysleksi trenger ofte tilrettelegging og støtte gjennom hele skolegangen. Med det filmbaserte programmet kan lesealderen økes dramatisk på bare noen uker. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Elever med dysleksi trenger ofte tilrettelegging og støtte gjennom hele skolegangen. Med det filmbaserte programmet kan lesealderen økes dramatisk på bare noen uker. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

– Den muntlige kompetansen er også gitt en større plass. Denne har alltid vært viktig, men vi har forsterket den. Ikke minst med tanke på hvor viktig dette er for minoritetsspråklige elever, forteller Håland.

Veldig mange skoler har planer for lese- og skriveopplæringen. Den muntlige opplæringen, som også er en av basisferdighetene, blir derimot svært ofte overlatt til tilfeldighetene. Planer og evalueringsverktøy mangler ofte.

– Veiledningsmateriellet er laget fordi vi tror det vil utgjøre en forskjell. Vi håper det skal bli lest, brukt, debattert og kritisert. Ikke minst håper vi det skal bli omsatt til egen praksis, sier Håland, og fortsetter:

– Først når dette skjer, vil Per i 4A høste fruktene av Lesing er…. Vi har et stort ønske om at dette skal bli brukt i lærerkollegiet, ikke bare av den enkelte lærer. Materiellet egner seg til å bli debattert.

– Det er også et omfattende veiledningsmateriell. Vi har avsluttet heftet med å si: Skal vi virkelig gjøre alt dette? Og svaret er ja – hvis vi ønsker å utvikle gode lesere i skolen, avslutter Anne Håland.

Flere norsktimer

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det nye materiellet inngår i en større satsing på å styrke lese- og skriveopplæringen på lengre sikt.

– Det er allerede satt i verk flere tiltak for å styrke leseferdighetene, og vi regner med å få se resultatene relativt snart, samtidig som mange tiltak nok kommer til å ha størst effekt over litt tid, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Regjeringen utvider norskfaget med til sammen to uketimer på barnetrinnet fra inneværende skoleår. For å sikre at særlig den første leseinnlæringen, men også den videre leseutviklingen, blir styrket som en følge av timetallsutvidelsen, vil det bli satt inn ekstra ressurser.

I Stortingsmelding 31 varsler regjeringen en årlig lese- og regnemilliard for de fire første årstrinnene.

– Vi satser også på å få på plass et mer permanent system for etter- og videreutdanning for lærere og en gjennomgang av lærerutdanninga, sier Solhjell, og fortsetter:

– God leseopplæring er avhengig av kompetente lærere og et godt pedagogisk opplegg. Departementet vil også igangsette forskning for å belyse hvordan utvikling av leseferdigheter, lesestrategier og faglesing er dekket i læremidlene for grunnopplæringen.