I 1870 fant Michael Sars, prest og pioner innen norsk marinbiologi, en ny art under et tokt i Oslofjorden. En liten marin snegl, unik for Norge, som han ga navnet Colobocephalus costellatus.
Siden har ingen sett krabaten i live, før den dukket opp fra Sognefjordens dyp i 2011, etter mer enn 140 år.
Det sensasjonelle funnet ble gjort av en gruppe forskere som på oppdrag fra Artsdatabanken jobbet med å kartlegge marine snegler i ordenen Cephalaspidea i norske farvann.
Dette er marine snegler som, i motsetning til sine nære slektninger nakensneglene, har et avrundet skjell som dekker kroppen nærmest som en boble. På engelsk kalles de derfor «bubble shells».
Det finnes nær 800 arter Cephalaspidea på verdensbasis. Sneglene lever på løs bunn fra grunne kystfarvann og ned til store dyp.
Forgylte genitalier gir svaret
De første studiene av Cephalaspidea i Norge skjedde i første halvdel av 1800-tallet. Spesielt har Michael Sars og senere hans sønn Georg Ossian Sars vært viktige for hva vi vet om denne gruppen snegler.
Til tross for dette har vi svært mangelfull kunnskap om hvilke arter av boblesnegler vi har i Norge, hvor de finnes, samt økologien til disse dyrene.
- I tidligere tider hadde man bare skjellenes form og størrelse å forholde seg til når man forsøkte å identifisere artene i ordenen Cephalaspidea.
- Dette er utilstrekkelig, fordi skjellene hos de forskjellige artene er svært like. Det har derfor vært knyttet mye usikkerhet til denne gruppens taksonomi og systematikk, sier marinbiolog og førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen, Manuel Malaquias.
Han har ledet kartleggingsarbeidet.
[gallery:1]
Prosjektet er et ledd i kartleggingen av dårlige kjente artsgrupper i Artsprosjektet, som ledes av Artsdatabanken.
Målet for kartleggingsprosjektet på boblesnegler er å gjøre en revisjon av kunnskapen vår om Cephalaspidea, med hensyn til beskrivelse og bestemmelse av artene i denne ordenen og deres geografiske utbredelse og viktigste habitater.
- I dag benytter vi moderne, avanserte metoder, noe som gir oss mulighet til å gå gjennom og artsbestemme på nytt historiske funn fra samlingene til de naturhistoriske museene.
- DNA-analyser er imidlertid lite anvendbare på materiale som har vært lagret i formalin fordi formalin bryter ned DNA-molekyler, sier Malaquias, og fortsetter:
- Vi sammenholder anatomiske forskjeller i hannenes kjønnsorganene for å skille artene, og bruker optiske mikroskop og elektronmikroskop for å forstørre flere tusen ganger. Ved å forgylle kjønnsorganene i gull får vi frem fantastisk detaljrike bilder.
Fant 43 arter i norske farvann
Annonse
Forskerne gjør klart et nett for innsamling av bunnprøver. (Foto: Lena Ohnheiser)
Malaquias og forskerkollegene har vært på tokt og samlet boblesnegler langs hele vår langstrakte kyst og har hatt et nært samarbeid med ekspertise fra en rekke nasjonale og internasjonale naturhistoriske institusjoner.
Det nyinnsamlede materialet er sammenholdt med materialer fra historiske innsamlinger som ligger lagret på naturhistoriske museer i Norge og utlandet, for å få et mest mulig komplett bilde av forekomst og utbredelse av Cephalaspidea-artene i Norge.
I løpet av prosjektperioden har forskerne identifisert 43 arter av Cephalaspidea. En økning på 30 prosent i forhold til de 34 artene man tidligere trodde fantes.
To av artene som ble samlet inn er helt nye for forskerne, et tall som kan komme til å bli høyere fordi fem ubeskrevne arter fremdeles er i ferd med å bli identifisert.
- Det finnes mange flotte arter av Cephalaspidea i våre fjorder og havområder. En av artene vi fant var Scaphander lignarius, verdens største boblesnegl, med et skjell som kan bli opp til 7 centimeter langt, sier Malaquias, og fortsetter:
- Den virkelig store gleden og spenningen opplevde vi som forskere da det var ugjenkallelig slått fast at det var Michael Sars' Colobocephalus costellatus fra Oslofjorden som var gjenfunnet i Sognefjorden, 140 år etter at noe menneske siste så den i live.
DNA-strekkoder til ”livets bibliotek”
I fremtiden vil kartlegging av artsmangfold i stadig større grad støtte seg på DNA-strekkoding. For de Cephalaspidea-artene som ble samlet inn under prosjektets tokt langs norskekysten ble det gjort molekylærgenetisk analyser for å finne artens DNA-strekkode.
Disse strekkodene blir en del av det internasjonale referansebiblioteket for DNA-strekkoder Barcode of Life Data Systems, (BOLD). Noe som vil gi en sikrere og raskere identifisering av artene i fremtiden.
Totalt ble det samlet DNA-strekkoder fra 11 av de 43 identifiserte norske Cephalaspidea-artene. Det vil si fra de fleste artene samlet inn under feltarbeidet i 2011.
