Selv om torsken i sørlandsfjordene er tilpasset de store sesongmessige temperatursvingningene, så klarer den ikke kvitte seg helt med sin kaldtvannsarv. (Foto: Øystein Paulsen)
Selv om torsken i sørlandsfjordene er tilpasset de store sesongmessige temperatursvingningene, så klarer den ikke kvitte seg helt med sin kaldtvannsarv. (Foto: Øystein Paulsen)

Sulter på dypet i sommervarme fjorder

Det kan bli for hett for torsken når overflatevannet i fjordene blir varmet opp om sommeren. Da må den vente sulten i dypet til vannet blir kaldere om høsten.

Publisert

Fjordtorsken vil helst inn på grunne områder om natten for å jakte på småfisk og krepsdyr. Den foretrekker å jakte på bløt bunn med ålegressenger eller på hard bunn med tang og tare.

Men når overflatevannet blir varmet opp om sommeren, kan det rett og slett bli for varmt for torsken. Da må den «på diett» i dypet til høsten kommer med kjøligere vær og vann.

Lytter til torskens bevegelser

Tvedestrandfjorden i Aust-Agder er åsted for mye forskning, både før og etter at fjorden ble delt inn i forvaltningssoner i juni 2012.

– I en del av fjorden er det helt forbudt å fiske, og i flere tilgrensende soner er det bare lov til å fiske med krok og snøre, sier Even Moland ved Havforskningsinstituttet.

Gjennom disse sonene har forskere fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder plassert et nettverk av lyttebøyer. Dermed kan de studere bevegelsene til fisk de har utstyrt med akustiske merker – små sendere som sender ut høyfrekvente «ping».

Senderne har også dybdemåler, slik at forskerne kan se hvilke dyp hver enkelt fisk befinner seg på gjennom døgnet, i måneder og år.

Forskningsfiske med ruser i Tvedestrandsfjorden. Even Moland setter en torsk tilbake i fjorden. (Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet)
Forskningsfiske med ruser i Tvedestrandsfjorden. Even Moland setter en torsk tilbake i fjorden. (Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet)

Habitat og temperatur

I tillegg til å studere hvor torsken svømmer, var forskerne interesserte i å vite mer om hvorfor fisken ser ut til å ha ulike favorittsteder i fjorden. Derfor lagde de et kart over de ulike naturtypene i fjorden.

Sandbunn, ålegressenger, hardbunn med og uten vegetasjon, bratte fjellvegger, steinurer og andre naturtyper ble registrert med videokamera og GPS fra båt. Vanntemperaturen ble målt kontinuerlig i fjorden med en streng av små batteridrevne målere plassert på forskjellige dyp.

– Dermed kunne vi sammenstille torskens bevegelser gjennom sommer, høst og vinter med informasjon om naturtypene på fjordbunnen og temperaturen på dypet, sier prosjektleder Carla Freitas ved Universitetet i Agder.

Badevann i fjorden – et problem for torsken

Tidligere forskning har vist at kysttorsken søker inn på grunne områder om natten for å jakte, mens de trekker seg tilbake på dypere vann om dagen for å hvile og for å gjemme seg litt bort.

– De oppsøker gjerne samme sted, både natt og dag, gjennom lange perioder, sier Moland.

Even Moland og Carla Freitas kartelegger bunnen av Tvedestrandfjorden fra båt ved hjelp av «dropp-kamera», ekkolodd og GPS. 

 (Foto: Esben Bierud, Havforskningsinstituttet)
Even Moland og Carla Freitas kartelegger bunnen av Tvedestrandfjorden fra båt ved hjelp av «dropp-kamera», ekkolodd og GPS. (Foto: Esben Bierud, Havforskningsinstituttet)

Også i Tvedestrandfjorden vil torsken helst inn på grunne områder om natten. Når forskerne la fiskens bevegelser oppå kartet over naturtypene, viste det seg at bløtbunn med ålegress og hardbunn med tang og andre alger var spesielt populære.

Men når sommervarmen slo til og varmet opp de øverste vannlagene i fjorden, til temperaturer over 16 grader, ble det for varmt for torsken. Den måtte gi opp å besøke favorittstedene inne på grunna om natten og valgte heller sandbunn eller hardbunn uten vegetasjon på dypere og kjøligere vann.

En art tilpasset kaldt vann     

– Vi må ikke glemme at torsken egentlig er en kaldtvannsart, sier Freitas.

– Selv om torsken i sørlandsfjordene er tilpasset de store sesongmessige temperatursvingningene, klarer den ikke kvitte seg helt med sin kaldtvannsarv.

Fjordtorsken tåler perioder med varmt vann, men det er sannsynlig at den både sturer og sulter seg gjennom ventetiden. Dersom klimaendringer gjør at somrene våre blir varmere, og periodene med varmt vann i fjordene blir lenger, kan det bety mer stress for fjordtorsken i sommerhalvåret, konkluderer forskerne.

– Om lokale fjordbestander av torsk skal bestå i en fremtid med nye miljømessige utfordringer, er det viktig å ta vare på variasjonen som er nøkkelen til all tilpasning. Dette kan det jobbes aktivt med gjennom å redusere dødeligheten til fjordtorsk som følge av fiske, sier Freitas.

Referanse:

Freitas mfl: Temperature associated habitat selection in a cold-water marine fish. Journal of Animal Ecology , november 2015, doi: 10.1111/1365-2656.12458.