- Tenk for eksempel på hvor vanskelig det kan være for to personer i samme sofa å bli enig om bruken av tekst-tv. Da skjønner du at integreringen av Internett i fjernsynsapparatet vil ha sine menneskelige begrensninger, sier Tanja Storsul ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hun forsker på samfunnsmessige forhold knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og har blant annet sett på prosessen med digitalisering av fjernsynsnettet i Norge. Storsul er nå kåret til en av åtte fremragende yngre forskertalenter ved Det humanistiske fakultet.

Lite forutsigbart

- Da jeg startet mitt postdok-prosjekt var planen å følge etableringen av et digitalt bakkenett for fjernsyn og stengingen av det analoge nettet i Norge. Men snart tre år etter har digitaliseringen av bakkenettet, det vil si antennenettet, fortsatt ikke startet.

- Dette er nemlig en prosess som forutsetter koordinering mellom blant annet politiske, byråkratiske, kommersielle, teknologiske og sosiale systemer, og disse systemene opererer i ulikt tempo og med ulike mål. Store endringer skjer, men hvilke de er og i hvilket tempo de går er sjelden lett å forutse.

Digitaliseringen av fjernsynsnettet har tatt lengre tid en forventet i Norge av flere grunner. Ikke minst er det politisk kontroversielt og departementene har måttet bygge opp støtte fra Stortinget.

For hvilken minister ønsker å sitte med ansvaret hvis noen tusen husstander får svarte skjermer den dagen det analoge bakkenettet skrus av? I tillegg har selskapene ønsket seg bedre betingelser og nå lyses konsesjonen ut på nytt.

Uenighet om regulering

- Norske politikere er i stor grad er enige om visse mediepolitiske målsetninger - som lik tilgang for alle, mangfold og sikring av kvalitet, norsk språk og ytringsfrihet.

- Men hvor mye politisk regulering som må til for å sikre dette er det uenighet om. Digitaliseringen aktualiserer spørsmålet om mediepolitisk regulering versus hensynet konkurransefrihet og markedets logikk.

- Spørsmålet om TV2s konsesjon er et aktuelt eksempel. Et digitalt fjernsynsnett vil gi flere kanaler og TV2 vil miste sin enerett som landsdekkende reklamefinansiert kanal.

- Konsesjonskravene knyttet til eneretten bør derfor justeres. Men det er et politisk spørsmål om kravene skal reduseres eller fjernes helt.

Vanemennesker

Mye av det bransjen og politikere tror skal skje raskt innen tele- og medieverden, skjer av slike grunner langsommere. Dessuten er folk flest vanemennesker, og vi endrer handlingsmønstre i et helt annet tempo enn den tekniske utviklingen åpner for.

- En av grunnene til at Internett-markedet ble så overestimert rundt årtusenskiftet var at bransjen ikke tok nok høyde for at folk faktisk skulle både kjøpe og bruke det som ble gjort tilgjengelig.

- Dersom markedet forutsetter at alle tekniske muligheter som finnes vil bli utnyttet gjennom digitaliseringen av fjernsynsnettet, kan tapene igjen bli store, advarer Storsul

Synliggjøre valgmuligheter

- Min oppgave som forsker er blant annet å synliggjøre hvilke valgmuligheter som faktisk finnes.

- Teknologi brukes altfor ofte som argument for at man ikke har noe valg. Poenget er slett ikke å stanse utviklingen, men å se styringsmulighetene - og bruke dem dersom man ønsker det.