Latskap endrer språket

Latskap forbindes gjerne med mangel på handling. Språkforsker Kristine Eide mener snarere det er en drivkraft mot språklig utvikling.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Ordstillinger er ikke noe folk vanligvis tenker over. Det er ikke før noe høres feil ut, at vi blir oppmerksom på at vi forholder oss til systemer for hvor i setningen ordene skal plasseres, sier hun.

Eide er språkforsker ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Portugisisk

Hun har fordypet seg i endrede ordstillinger i portugisisk. Den 1. desember framstiller hun seg for ph.d.-graden med avhandlingen “Word order, structures and unaccusative verbs in Classical and Modern Portuguese. The reorganisation of information structure”.

- Hvorfor endrer egentlig språk seg?

- En viktig grunn er menneskelig latskap. For eksempel uttales vokalene i portugisisk i utgangspunktet med tydelig forskjell: a, e, i, o, u og så videre.

- Med tiden ble de vokalene som ikke hadde trykk, uttalt slappere. I noen tilfeller har de nesten forsvunnet. Moderne portugisisk høres ut som om det har veldig mange konsonanter og få vokaler.

Slurv?

- Mange mennesker oppfatter endringer som oppstår i språket som slurv og språklig forfall. Tenk bare på de norske diskusjonene rundt kj- versus skj-lyden eller a- versus e-endinger, sier Kristine Eide, og gir oss et eksempel fra portugisisk.

- I Brasil ligger talespråket lenger unna skriftspråket enn det gjør i Portugal. Mange brasilianere mener at det språket de selv snakker er “dårlig”, forteller Eide.

I møte med brasilianere får hun derfor av og til høre at utlendinger snakker bedre portugisisk enn dem selv.

"Kristine Eide har forsket på endret ordstillingspraksis i portugisisk"
"Kristine Eide har forsket på endret ordstillingspraksis i portugisisk"

- Noe som selvfølgelig ikke er riktig, legger Eide til.

Som språkforsker ser hun paradoksalt nok latskapen som en drivkraft for språklige endringer. I motsetning til dem som bekymrer seg for språklig forfall blant ungdommen, mener hun at det er helt normalt å forsøke å forenkle sitt eget språk.

Rytmeendringer

- Det er samme typen latskap som også kan også føre til at rytmen endrer seg, sier hun.

Og det er nettopp slike rytmeendringer hennes egen avhandling tar utgangspunkt i.

Eide forklarer at klassisk portugisisk hadde en setningsrytme som alltid la trykket på første ordet i setningen. Etter dette ordet kom alltid verbet.

- Da kunne bare ord man på en eller annen måte ønsket fremhevet, stå på første plass. Moderne portugisisk har ikke samme krav til trykk på det første ordet. Derfor kan ord som ikke er spesielt fremhevet, nå stå foran verbet.

- Hvordan oppfatter portugisere selv denne forskjellen på klassisk og moderne portugisisk?

- Jeg har faktisk ikke spurt noen om akkurat om det. Men skal jeg gjette så tror jeg faktisk ikke det er noe de legger merke til, sier Kristine Eide og ler.

Hvorfor endrer ordstillingen seg? - pressemelding om disputasen

Powered by Labrador CMS