Krokodillen har sett like skummel ut i flere titalls millioner år. Men det er bare tilsynelatende at den ikke har endret seg.  (Foto: Colourbox)
Krokodillen har sett like skummel ut i flere titalls millioner år. Men det er bare tilsynelatende at den ikke har endret seg. (Foto: Colourbox)

Alle arter endrer seg, også krokodillen

Men evolusjonen vises ikke på alle. Nå har norsk forsker funnet ut hvorfor.

Publisert

Se for deg krokodiller som flyter bedagelig rundt i en innsjø i Afrika. I bakgrunnen lurer det noen forhistoriske dyr.

I dag, om lag 50 millioner år senere, er bakgrunnen annerledes, men krokodillene ser helt like ut.

De er ikke alene. Det er mange arter som ikke har forandret seg nevneverdig på millioner av år.

Nettopp denne mangelen på forandring har fått forskere til å klø seg i hodet. Det er flere gode eksempler på evolusjon i løpet av korte tidsskalaer, såkalt mikroevolusjon. Så hvorfor ser ikke forskere mer evolusjon på lange tidsskalaer?

Det ville Kjetil Lysne Voje ved Universitetet i Oslo finne ut av.

Evolusjonen stopper aldri

Voje undersøkte hvordan 450 trekk forandret seg over tid. Han har bare brukt egenskaper som lar seg måle, slik som lengden på en bestemt knokkel eller størrelsen på en tann.

Kjetil Lysne Voje har undersøkt 450 ulike trekk hos hundrevis av arter i jakten på svaret. (Foto: Unni Vik)
Kjetil Lysne Voje har undersøkt 450 ulike trekk hos hundrevis av arter i jakten på svaret. (Foto: Unni Vik)

– Jeg har samlet andres målinger av ulike dyr i det fossile datamaterialet. De lengste evolusjonære linjene kan vare i 20 millioner år, mens andre arter kun er å finne som fossiler i noen tusen år, forklarer Voje. 

– Alle linjene jeg har sett på har lengre levetid enn det vi mennesker er i stand til å observere i vårt tidsperspektiv.

Dette kalles makroevolusjonær tidsskala.

Funnene har vakt oppsikt: Kort tid etter at forskningsartikkelen ble publisert, ble den omtalt i Natures ukentlige Research Highlights.

– En grunn til at jeg har fått oppmerksomhet er at forskere lenge at antatt at arter svært ofte viser stasis. Det vil si perioder der arter gjennomgår svært lite evolusjon, sier Voje.

Han viser at artene som er i stasis endrer seg fram og tilbake.

– Den totale mengden av endring blir like stor som hos arter som endrer seg i en bestemt retning over tid.

Litt hit og litt dit

Evolusjon skjer hele tiden i alle linjer. Men et fåtall av artene har en netto endring over tid, forklarer forskeren.

– I 88 prosent av artene ser jeg at trekket jeg studerer, blir litt større, så litt mindre, og så videre.

– Hvis man tar det første og det siste eksemplaret av denne arten i den tidslinjen jeg studerer, vil man ikke se spesielt store endringer, selv om det skjer en hel del forandringer underveis.

Når han la sammen summen av forandringer kunne det totalt ha vært en større endring underveis enn hos arter der vi kan se evolusjonen.

– Hos 12 prosent av artene ser jeg at evolusjonen har hatt en retning.

Partnervalg og mat

Arter hvor det skjer en tydelig evolusjon blir ofte påvirket av en eller annen faktor som gjør at forandringen er fordelaktig for overlevelse.

Partnervalg eller tilgang til mat er eksempler på faktorer som kan drive evolusjonen i en bestemt retning.

Det er ikke godt å vite hva som for eksempel har gjort at giraffene har utviklet lang hals, men det er tydelig at det har vært en fordel for denne arten.

– Det er flere mulige forklaringer på hvorfor evolusjon svært ofte ikke fører til at arten forandrer seg i en bestemt retning, men hvilke av disse forklaringene som er mest plausible, vet vi ikke, sier Voje.

En trilobitt-art var med i utvalget Kjetil Lysne Voje så på i studien. (Foto: Colourbox)
En trilobitt-art var med i utvalget Kjetil Lysne Voje så på i studien. (Foto: Colourbox)

Godt tilpasset

– På kort tid kan vi måle og se evolusjon, men dette er en av de første gangene vi klarer å knytte den evolusjonen vi ser på kort sikt med de lange periodene med stasis, sier han.

– Hva er grunnen til at artene holder seg stabile?

– Evolusjon skjer hele tiden, i alle linjer, men kun et fåtall av arter opplever store endringer over tid. Det jeg foreslår er at stasis tyder på at artene befinner seg i en økologisk nisje som endrer seg lite over tid slik at arten er ganske godt tilpasset hele tiden.

Referanse:

Kjetil Lysne Voje: Tempo does not correlate with mode in the fossil record. Evolution. 2016. doi:10.1111/evo.13090. Sammendrag.