Hun har kartlagt karakteristiske grammatiske trekk i osloungdommenes språkbruk, og har i tillegg sett på hvilke funksjoner ord som ”wolla” og ”helt ærlig” har i ungdomssamtaler.

Flere av trekkene hun finner, kan knyttes til framveksten av det som kalles multietnolekt.

Intetkjønn blir hankjønn

Opsahl forteller at begrepet multietnolekt første gang ble beskrevet rundt tusenårsskiftet. I norsk sammenheng har man også snakket om kebabnorsk.

I tillegg til bruddet på V2-regelen kjennetegnes alle skandinaviske multietnolektene av at de klinger litt stakkato, at intetkjønn ofte blir hankjønn og at lånord fra innvandrerspråk blir brukt hyppig.

Hun forteller at det ikke bare er det etniske, slik man kanskje skulle tro, men også det geografiske som ser ut til å definere hvorfor man snakker på denne måten.

– Både ungdommer med og uten minoritetsbakgrunn kan være brukere av multietisk ungdomsspråk, og de fleste kan veksle mellom denne og mer tradisjonelle varianter av majoritetsspråket, alt ettersom situasjon, sier Opsahl.

Ikke en språkfeil

Ifølge Opsahl bør man ikke nødvendigvis forstå multietnolekter som uttrykk for språklige feil og vanskeligheter, men en måte ungdom i Oslo øst etablerer identitet og gruppetilhørighet på.

Flere av trekkene hun finner, kan kalles grammatisk forenkling, og er kjent både fra innlærerspråk og andre språkmøtesituasjoner. Men samtidig representerer de en utvidelse av et repertoar:

– Et viktig poeng er at mange av ungdommene ikke snakker på denne måten fordi de ikke mestrer en tradisjonell form for norsk. De fleste ungdommene som har bidratt til min studie, bruker multietnolektiske trekk når de snakker til jevnaldrende.

– Når de snakker til voksne, legger de om til en mer tradisjonell form for norsk, sier Opsahl og siterer en av sine informanter på bruken av den karakteristiske besvergelsen wolla – jeg lover ved Allah.

«Jeg skal ikke si wolla når jeg blir stor, jeg skal bli lege.»

Utsagnet må også forstås på bakgrunn av at en ”wolla” på hovedstadens ungdomsjargong også står som motsats til en ”soss”.

Øst-vest viskes ut

Opsahl har først og fremst sett på hvilke språklige trekk vi finner i samtaler mellom ungdommer i multietniske miljøer, men på spørsmål om hvorfor disse trekkene blir brukt, antyder hun noen årsaker:

– En del tradisjonelle språkforskjeller mellom øst og vest er i ferd med å viskes ut, og multietnolektiske trekk kan sies å ta over som et nytt uttrykk for østkanttilhørighet. I tillegg gir flere av ungdommene uttrykk for at bruken av disse trekkene signaliserer ”tøffhet” og det å være gatesmarte.

– Et interessant spørsmål for den videre forskningen er om den samme språkutviklingen skjer i de andre store norske byene med sine dialekter som utgangspunkt.

– Foreløpig har ikke forskerne fått god nok tilgang til ungdomsgruppene til å vite med sikkerhet. De snakker rett og slett ikke på den måten når forskerne er til stede, sier stipendiat Toril Opsahl.

Bakgrunn:

Toril Opsahl disputerer denne måneden med avhandlingen “Egentlig alle kan bidra!” – en samling sosiolingvistiske studier av strukturelle trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo og en del av det større språkforskningsprosjektet ”Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø” (UPUS).

Pressemelding om disputasen: Første doktorgrad om multietnisk ungdomsspråk i Oslo