"Struthetten var et populært moteplagg i middelalderen. Norges eneste bevarte struthette er funnet under gulvet i Uvdal stavkirke, og er fra slutten av 1200-tallet. Hetten er nå i Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen. (Foto: Ellen C. Holte)"
Ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) finnes det store mengder tekstiler fra middelalderen som det ennå ikke har vært forsket på.
- Klær sier utrolig mye om folk i fortiden. Ved å studere klær kommer en nær menneskene som bar plaggene, sier arkeolog Marianne Vedeler.
Hun er stipendiat ved UKM og skriver på doktoravhandlingen “Draktskikk i norsk middelalder.”
Lite vekt på klær
- Arkeologer opp gjennom tidene, det vil i hovedsak si menn, har lagt lite vekt på klær. De fleste arkeologer som er opptatt av klær i dag, er kvinner, konstaterer Vedeler.
Billedkunst og skulptur har ellers ofte vært brukt som utgangspunkt for tolkning av middelalderens klesdrakt. Men det mest nærliggende for å forstå middelalderdrakten, er utvilsomt klærne selv, poengterer hun. Klær signaliserer status og sosial tilhørighet.
- I middelalderen var de sosiale signalene klærne sendte ut, kanskje enda tydeligere enn i dag. I bilder og skulpturer fra middelalderen er det som regel elitens drakt vi møter. Det arkeologiske materialet, derimot, viser også restene av vanlige folks klær: lappet og stoppet, hjemmesydd eller importert.
Rikelige mengder i magasinene
Forskerne ved UKM har gode muligheter til å komme de menneskene nær som levde i Norge i løpet av den 500 år lange historiske epoken som vi kaller norsk middelalder, det vil si fra vikingtidens slutt midt på 1000-tallet til reformasjonen i 1536. For tekstiler finnes det rikelige mengder av i magasinene.
"Marianne Vedeler. (Foto: Ola Sæther)"
- Vi har mye materiale i våre samlinger, delvis bevarte draktplagg og fragmenter av klær. Og nesten alt er ennå nytt for oss. Vi har forsket lite på dette draktmaterialet først og fremst fordi det i liten grad har vært katalogisert, og dermed ikke tilrettelagt for forskning, bemerker Vedeler.
Selv har hun jobbet med katalogisering av tekstiler i ti år.
Lite miljø
- Men det skyldes også at miljøet av forskere som driver med tekstil fra forhistorie og middelalder, er lite. Jeg kan telle mine forskerkolleger her til lands på én hånd, sier hun.
Sammenliknet med andre deler av Europa, har Norge, og Skandinavia for øvrig, relativt mye tekstiler fra middelalderen. Det meste er imidlertid i småbiter, filler. Det finnes kun to helhetlige funn fra Norge, den ene er Skjoldehamn-drakten fra Andøya i Nordland fra 1000-tallet, og den andre er en drakt fra Guddal i Sogn og Fjordane som er foreløpig datert til 1400-tallet.
