Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
En ny studie viser at kvinner fra enkelte land utpekte seg med noe høyere risiko for dødfødsel enn andre. (Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB scanpix)
Opprinnelsesland påvirker risiko for dødfødsel
Hver fjerde kvinne som føder i Norge, kommer fra et annet land. Blant disse er det kvinner fra Pakistan og Sri Lanka som har størst risiko for dødfødsel, viser ny studie.
Tidligere forskning har vist at kvinner med innvandrerbakgrunn er forbundet med en økt risiko for en rekke uheldige fødselsutfall sammenlignet med kvinner som ikke er innvandrere.
Eline Skirnisdottir Vik ønsket derfor å se nærmere på denne gruppen av fødende. Hun er jordmor og stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
– Fødepopulasjonen er i endring, forklarer Vik.
Kvinner med innvandrerbakgrunn er en svært sammensatt gruppe. Spiller opprinnelsesland og årsak til at kvinnene er kommet hit, noen rolle for risikoen?
Arbeidsinnvandrere har lavere risiko
Vik så på fødsler fra 1990 til 2013. I alt innebar det en populasjon på 1,3 millioner fødende, fra nærmere 200 ulike land. De fødende ble kategorisert i grupper etter opprinnelsesland, om de var registrert med en norsk partner eller ikke, og om de hadde født barn før de kom til Norge. Hun så også på hvor lenge kvinnene hadde bodd i Norge.
– Vi så at arbeidsinnvandrere har lavere risiko for dødfødsler sammenlignet med nordiske immigranter, sier Vik.
I tillegg så hun at kvinner fra enkelte land utpekte seg med noe høyere risiko enn andre. Dette var førstegangsfødende fra Sri Lanka og Pakistan, og flergangsfødende fra Pakistan, Somalia, Filippinene og det tidligere Jugoslavia.
– Årsakene til disse forskjellene er sammensatte og ikke noe våre studier kan gi et klart svar på, sier Vik.
Bakgrunn påvirker helsen
– I innvandrerhelse snakker vi gjerne om «push and pull-factors» eller «the healthy migrant effect», forklarer Vik.
Kort sagt, så handler det om at årsaken til at kvinnene har havnet i Norge, kan påvirke helsen deres på kort og lang sikt.
– I utgangspunktet er det også sånn at mange av de som kommer til Norge, i utgangspunktet har veldig god helse, men deres motivasjon for å være her, påvirker også helsen deres.
Tanken bak teorien er at hvis man har flyktet fra krig, er man tvunget til å bo et annet sted enn hjemlandet sitt. Slike «push»-faktorer kan påvirke helsen til kvinner med innvandrerbakgrunn på en negativ måte. Om kvinnene derimot har kommet til Norge på grunn av noe positivt, for eksempel egen eller partners jobb, er det en «pull»-faktor, som kan gi gode utslag på helsen. Dette er imidlertid bare noe av det som kan ligge bak tallene, ifølge Vik.
Skepsis til helsevesenet
Somaliske kvinner er noen av de som kommer dårligst ut på statistikken. Her mener Vik at kultur er noe av det som kan spille en rolle.
– For eksempel viser andre studier at somaliske kvinner kan ha lav tillit til helsevesenet. Erfaringer fra et dårlig utbygd helsevesen i hjemlandet, eller skremselshistorier de hører fra andre kvinner, kan være noe av det som gir grobunn for en slik skepsis, forklarer Vik.
Noe som kan underbygge denne påstanden, er at kvinner med en norsk-født partner viste seg å ha lavere risiko for dødfødsel enn kvinner med en partner som også var innvandrer. En kan tenkte seg at en norskfødt partner vil ha bedre kjennskap til norsk helsevesen, og dermed sørge for at kvinnen får bedre oppfølging i svangerskapet.
Flergangsfødende har høyere risiko
Et annet viktig funn var at flergangsfødende som har født første gang i et annet land enn Norge, ser ut til å ha høyere risiko for dødfødsel enn innvandrerkvinner som har født sitt første barn i Norge. Dette mener Vik kan skyldes flere faktorer.
– For det første har ikke helsepersonell i Norge tilgang til info om pasientens tidligere fødsler dersom disse fant sted i et annet land, noe som innebærer at vi bare har kvinnens gjengivelse å lene oss på.
Men det kan også skyldes jordmødrenes egne forventninger til at en kvinne som har født friske barn tidligere, vil føde friske barn igjen.
– Det kan være vanskelig for de fødende kvinnene å selv ha oversikt over hva som er en «normal» fødsel, sier Vik. Hun mener at man for å bøte på denne kommunikasjonsutfordringen må sette inn litt ekstra krefter for å gjøre fødselsopplevelsen tryggere for denne gruppen.
– I Oslo har de begynt å tilby en språklig og kulturell fødselshjelper, «doula», som kan hjelpe til med å bygge bro mellom helsepersonell og den fødende.
I tillegg til doula-tjeneste, utforsker de i Sverige også muligheten for å tilby et besøk på sykehuset før fødselen. Det er uansett viktig å gi tid og oppmerksomhet til flergangsfødende som tidligere har født utenfor Norge, for eksempel ved å bruke tolk under svangerskapskontrollene, foreslår Vik.
Slektskap i besteforeldregenerasjonen?
Studien til Vik viser at førstegangsfødende fra Sri Lanka og flergangsfødende fra Pakistan hadde aller høyest risiko for dødfødsel. Dette kan knyttes til mange av de samme forholdene som er nevnt over, men for Pakistan spesielt har andre studier også vist at slektskap mellom foreldre spille en viktig rolle.
– I vår studie har vi oversikt over slektskap mellom mor og far, men ikke for slektskap i de tidligere generasjonene, forklarer stipendiaten.
Sosioøkonomisk status hadde ifølge studien lite å si på risikoen for dødfødsel, ei heller hvor lenge den fødende kvinnen hadde bodd i Norge.
Referanse:
Vik, E.S. m.fl: Stillbirth in relation to maternal country of birth and other migration related factors: a population-based study in Norway. BMC Pregnancy and Childbirth (2019).
