Golfstrømmen er en overflatestrøm som transporterer varmt vann fra kysten av USA, ut i Atlanterhavet og inn i Norskehavet og Arktis.

Satellittbildet øverst i artikkelen viser den varme Golfstrømmen som treffer iskaldt vann fra Labradorhavet og Grønlandshavet. Da oppstår det et tydelig temperaturskille i havoverflaten.

Skarpe temperaturskiller i havet skaper skarpe temperaturskiller i luften over, og der temperaturen endrer seg brått, blir luften ustabil. Slikt blir det lavtrykk og uvær av.

En ny studie skrevet av forskere fra Bjerknessenteret, viser at de brå overgangene i havets overflatetemperatur er med på å opprettholde og forme stormbanene over Atlanterhavet, og til og med så langt unna som i Stillehavet. Golfstrømmen påvirker vær og uvær.

Golfstrømmen er ikke alene om å ha en slik effekt; Kuroshiostrømmen utenfor Japan fungerer på samme måte. Begge havstrømmene har skarpe temperaturfronter på nordsiden, og i begge tilfeller påvirker det været. Effekten er heller ikke begrenset til der strømmen er. Golfstrømmen og Kuroshiostrømmen forskyver og forsterker stormbanene både i Atlanterhavet og i Stillehavet – sammen og hver for seg.

Endret havtemperaturen i virtuell modell

Nour-Eddine Omrani har utforsket ulike sider ved Golfstrømmen i en klimamodell.

– Vi ville finne ut hva temperaturfrontene i havet gjør med sirkulasjonen i atmosfæren, sier Omrani.

Han er forsker ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og har ledet studien.

I den virkelige verden finnes både Golfstrømmen og Kuroshiostrømmen, og vi er lykkelig uvitende om det været eller uværet vi ikke får. Men med en virtuell klimamodell kan forskere slå av en havstrøm og se hvordan verden blir uten den.

I stedet for å skru av havstrømmene og all transport av varmt vann helt, nøyde klimamodellørene seg med å jevne ut temperaturforskjellene i havoverflaten. I områdene rundt Golfstrømmen og Kuroshiostrømmen lot de temperaturen synke jevnt og gradvis nordover. Så sammenlignet de resultatene av slike modellsimuleringer med simuleringer der alt var som normalt.

Golfstrømmen forskyver stormbaner nordover

Modellresultatene viste at de skarpe temperaturskillene ved Golfstrømmen og Kuroshiostrømmen forsterker vestavindsbeltet og forskyver stormbanene og jetstrømmen i atmosfæren nordover.

I Europa fører dette til mer nedbør over De britiske øyer og mindre over Spania og Portugal, skjønt de største nedbørendringene skjer over havet.

Havet hjelper atmosfæren med å svinge

Ved Island er det lavtrykk og ved Azorene, en portugisisk øygruppe i Atlanterhavet, er det høytrykk – ikke nødvendigvis på et værkart for i dag, men i gjennomsnitt. Lavtrykket i nord og høytrykket i sør svinger i takt. Hvis lavtrykket er sterkt, er ofte også høytrykket sterkt. Ved motsatt utslag er begge svake.

Denne samvariasjonen i trykkforskjell kalles den nordatlantiske oscillasjonen og sier noe om hvorvidt stormbanene har en tendens til å ligge langt sør eller langt nord.

Stor trykkforskjell og et sterkt lavtrykk ved Island henger sammen med nordlige stormbaner og lavtrykk som går langt nord i Atlanterhavet. Da blir det vått i Nord-Europa og tørt i Sør-Europa. En tilsvarende svingning finnes også i Stillehavet, og til sammen utgjør de den arktiske oscillasjonen – en svingning som omfatter store deler av den nordlige halvkule.

– Tidligere har man trodd at den arktiske oscillasjonen bare skyldes variasjoner internt i atmosfæren, sier Nour-Eddine Omrani.

– Men du trenger temperaturfronten i havet.

Likere vintre uten Golfstrømmen

Uten temperaturfronten på nordsiden av havstrømmene ville den arktiske oscillasjonen være svakere, og dermed ville ikke vinterværet variere like mye fra år til år. Forskjellen mellom tørre og våte vintre ville være mindre.

– Den arktiske oscillasjonen formes av havet, sier Fumiaki Ogawa, en av de andre forskerne bak studien.

Referanse:

Omrani, Nour-Eddine; Ogawa, F.; Nakamura, H.; Keenlyside, N.; Lubis, S.W. og Matthes, K. (2019): "Key Role of the Ocean Western Boundary currents in shaping the Northern Hemisphere climate". Scientific Reports 9, 3014.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Forskere roper varsko om sebrafiskforsøk

Hvordan fungerer egentlig universet?

Stillehavet påvirker Arktis mer enn ventet