- Biobrenselsanlegg er ikke noe nytt, det nye er selv forbrenningsteknologien som gir lave utslipp og som gjør det lønnsomt å bygge anlegg desentralisert og i liten skala, sier førsteamanuensis Petter H. Heyerdahl. Han jobber ved NLH, Institutt for tekniske fag, og har deltatt i utviklingen av teknologien.

Miljøvennlig og desentralisert

- For å utnytte avfall til energigjenvinning kreves avansert renseutstyr for røkgassene. Dette er kostbart og derfor må slike anlegg bygges store for å bli lønnsomme. Store anlegg vil avgi store mengder varmeenergi slik at de må legges nær store varmkunder som for eksempel byer eller prosessindustri. Vi har arbeidet med en teknikk for småskalagjenvinning fra restavfall som gjør det mulig med desentraliserte anlegg. Teknikken gjør at en får god kontroll med forbrenningen og oppnår like lave utslipp som anlegg som ofte er ti ganger større. Utslippene fra forbrenningsovnene er minimale, godt under både kravene som Statens forurensingstilsyn og EU krever, sier Heyerdahl.

Tenke globalt og handle lokalt?

- Ulempen ved de store, sentrale energianleggene er høye investeringskostnader som gjør det nødvendig å forsyne et stort område med energi for at investeringene skal lønne seg. Det krever også et stort utbygd spredenett, sier avdelingsdirektør Stein Valsø som leder prosjektet ved NLH.

- Tanken her er å benytte avfall fra regionen til energiproduksjon og utnyttelse lokalt. Det vil si at vi møter intensjonene i Lokal Agenda 21 om å “tenke globalt og handle lokalt”, fortsetter Valsø.

Vinn-vinn situasjon

- I dag er det slik at kommunene ikke lenger kan grave ned avfallet i deponier og regne med at det går bra, fordi myndighetene stiller krav om miljøvennlig avfallshåndtering.

Det å brenne avfall ved hjelp av ny teknologi vil C02-utslippet reduseres betraktelig. Slik det er i dag må kommunene betale for å bli kvitt avfall, noe som betyr at forbrenningsanleggene får en godtgjøring for å ta imot det avfallet som kommer inn. I tillegg vil selskapet som skal eie anlegget kunne selge energien som produseres. Dette er hva vi kaller en “vinn-vinn” situasjon som forsvarer investeringene sier Stein Valsø.

Forskning og undervisning

- Eneriganlegget skal etableres som et eget selskap med NLH som hovedeier. NLHs interesse i dette er både å kunne etablere miljøvennlig energiforsyning til seg selv, men også å få et mønsteranlegg som skal kunne brukes til forskning, undervisning/kurs og demonstrasjon av nye teknikker for lokal energiproduksjon fra sortert avfall og biobrensel, sier Stein Valsø.

(Ingressbildet viser Live Dokka (t.v.) og Åse Sørensen, studenter ved NLH som er i gang med hovedoppgaver i tilknytning til biobrenselteknologi. Foto: Håkon Sparre)