Lettere å forske på "farlige" bakterier

Den store skrekken for en næringsmiddelbedrift er å finne sykdomsfremkallende bakterier i produktene sine. Industrien er derfor opptatt av å vite hvordan disse bakteriene fester seg og overlever i produksjonsutstyr, og hvordan de kan fjernes. Ved Norges landbrukshøgskole (NLH) er det utviklet et unikt forsøksanlegg som kan bidra til ny kunnskap på dette området .

Publisert
"Reidar Barfod Schüller med den såkalte "
"Reidar Barfod Schüller med den såkalte "

Forskning på sykdomsfremkallende bakterier, eller patogene bakterier som de kalles på fagspråket, er et viktig ledd i arbeidet for trygg mat. Bakterier, som for eksempel Bacillus cereus og Listeria monocytogenes, kan forsårsake alvorlige sykdommer.

Næringsmiddelindustrien ønsker kunnskap om hvordan man kan hindre at slike bakterier vokser og overlever i produksjonsutstyr, og hvordan de kan fjernes fra produksjonsanleggene.

- Det vi kaller biofilm er store klaser av bakterier som oppstår ved at en opprinnelig bakterie fester seg for eksempel inne i et rør i et produksjonsanlegg. Bakterier som ikke fjernes drar til seg andre, og danner etter hvert et større belegg på innsiden av røret som ikke er så lett å få bort, verken med kjemisk rensing eller sterke vaskemidler, sier førsteamanuensis Anne Wetlesen ved Institutt for næringsmiddelfag, NLH.

Ikke optimale forhold

- Det har vært et problem at forskningen på dette området er vanskelig å gjennomføre under realistiske forhold. Årsaken er at næringsmiddelindustrien ikke ønsker å gjøre forsøk med slike bakterier i sine produksjonsanlegg, og forskningsmiljøene har også vegret seg for å få bakteriene inn i forsøksanleggene sine. Hittil har man derfor gjort forsøk under statiske betingelser, som ikke er særlig realistisk, fortsetter Wetlesen.

Fakta om flow-rigg

Flow-riggen er en miniutgave av et produksjonsanlegg i en næringsmiddelbedrift for flytende næringsmidler.

Ved hjelp av flow-riggen kan det gjennomføres forsøk med bakterieforekomster i alle typer flytende næringsmidler; øl, melk, juice, olje etc.

Flow-riggen er laget av rustfritt stål og har 11 elementer, eller testflater, med en diameter på 14 mm plugget inn i rørveggen. Disse elementene kan tas ut for å undersøke bakterieforekomstene.

Flow-riggen er koblet til en datamaskin som kontinuerlig registrerer flythastighet og temperatur på væsken som pumpes gjennom. Når forsøket er avsluttet kan hele flow-riggen steriliseres ved at den settes inn i en autoklav, dermed blir alle bakterier drept, og utstyret kan brukes til nye forsøk.

Nye muligheter

Det er her det nye forsøksanlegget, en såkalt flow-rigg, har sitt store fortrinn. Riggen er en liten utgave av et produksjonsanlegg for flytende næringsmidler, slik de har i industrien. Det at den er liten gjør at den kan settes inn i en autoklav (trykk-koker), og kan steriliseres. Dermed kan man gjøre forsøk også med de “farlige” bakteriene - og være sikker på at de fjernes etterpå.

Større forsøksanlegg, derimot, kan ikke steriliseres i en autoklav, og derfor kan man aldri være sikker på om man har fjernet bakteriene fullstendig.

Realistiske forhold

Flow-riggen muliggjør forsøk under vilkår som er tilnærmet lik forholdene i næringsmiddelindustrien. Det betyr at man får bedre forsøk og bedre forskning, og kunnskap som kommer både industrien og forbrukerne til gode.

Man kan finne ut mer om hvordan bakteriene fester seg, under hvilke forhold de “trives”, og effektive måter å fjerne dem fra produksjonsanlegg. Meierier og bryggerier bruker eksempelvis mye og sterke vaskemidler til å rengjøre anleggene sine for å være sikre på at bakterier fjernes. Forsøksanlegget kan si mer om hvilke løsninger som er optimale, og dermed bidra til at bedriftene sparer penger på unødvendig strenge vaskerutiner.

Unik nyvinning

Forsøksanlegget er utviklet gjennom et samarbeidsprosjekt med NLH og Norges veterinærhøgskole, og man så på overlevelse av Bacillus cereus i produksjonsutstyr.

"Anne Wetlesen, portrett (Foto: Trond Solem)"
"Anne Wetlesen, portrett (Foto: Trond Solem)"

Det er førsteamanuensis Reidar Barfod Scüller og maskiningeniør Ola Hilmarsen ved Institutt for næringsmiddelfag, NLH, som har utviklet riggen og bygget den på instituttets verksted.

- Den ser liten ut, men det har tatt mange timer å utvikle den, sier Anne Wetlesen, som ønsker andre forskningsmiljøer og industrien velkommen til å benytte riggen.

- Vi har ikke funnet noe tilsvarende utstyr beskrevet tidligere, og regner med at andre forskere også vil ha stor nytte av denne flow-riggen sier hun.