– Det skal mye til for at den økonomiske friheten er så viktig at den veier opp for den kraftige reduksjonen av politiske og sivile friheter i Chile under Augusto Pinochet, sier statsviter Tommy Knutsen (Foto: NTB Scanpix)
– Det skal mye til for at den økonomiske friheten er så viktig at den veier opp for den kraftige reduksjonen av politiske og sivile friheter i Chile under Augusto Pinochet, sier statsviter Tommy Knutsen (Foto: NTB Scanpix)

Kritiserer liberale forsvar for diktaturet

Blant liberale teoretikere som legger ekstremt stor vekt på økonomisk frihet, finnes det noen som forsvarer diktaturer, riktig nok under gitte betingelser. – Men diktaturer fører til uakseptabel høy risiko for brudd på friheter og rettigheter som er enda viktigere, mener norsk statsviter.

I 1981 kom økonomen og den liberale teoretikeren Friedrich Hayek med et utspill som vakte oppsikt.

Til den chilenske avisen El Mercurio forsvarte han diktatoren Augusto Pinochet og mente hans styresett var bedre enn styresettet under den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende, som Pinochet avsatte i et statskupp.

Utspillet skapte kontrovers, og for Tommy Knutsen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ble det en kilde til inspirasjon for doktoravhandlingen.

– Hvordan kunne Hayek mene at Pinochet var et bedre alternativ enn Allende? Hvordan kunne han begrunne et slikt synspunkt? spør Knutsen.

De siste fire årene har han finlest ulike liberale tenkere, blant dem Fareed Zakaria, Lee Kuan Yew og Milton Friedman.

Det beste av to onder?

Den østerriksk-britiske sosialøkonomen Friedrich Hayek. (Foto: Pessimist2006, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no">Creative Commons</a>)
Den østerriksk-britiske sosialøkonomen Friedrich Hayek. (Foto: Pessimist2006, Creative Commons)

– Ingen av teoretikerne jeg har studert forsvarer diktaturet som sådan – heller ikke Hayek.

– Men enkelte mener at det kan forsvares under gitte betingelser, som i situasjoner hvor det bare finnes dårlige alternativer å velge mellom. Da er det enkelte som mener at et diktatur kan være det beste av flere onder, sier Knutsen.

Selv mener han at det på teoretisk grunnlag kan finnes argumenter som rettferdiggjør et diktatorisk styresett.

– I praksis har det derimot vist seg vanskeligere å forsvare diktaturet, sier Knutsen.

– Slik jeg ser det vil de friheter individene mister under et diktatur stort sett veie så tungt at et diktatur vanskelig kan la seg forsvare. Risikoen for å bli fengslet eller drept vil for eksempel øke i et diktatur, sier Knutsen.

Kritiserer Hayek

Når enkelte teoretikere likevel har landet på en annen konklusjon, skyldes det at de gjør andre verdivurderinger enn hva han selv gjør, mener Knutsen.

– I stor grad handler dette om hvilke verdier og hvilke friheter man vektlegger mest, sier han.

Hayek la for eksempel stor vekt på såkalt økonomisk frihet og kunne derfor argumentere for at også diktaturer kan beskytte den, forteller Knutsen.

– Hvis økonomisk frihet tillegges like stor verdi som andre friheter, slik som for eksempel ytringsfrihet og religionsfrihet, kan man i noen tilfeller lande på en slik konklusjon. I Hayeks tilfelle tillegges økonomisk frihet ekstremt stor verdi. Det var med et slikt utgangspunkt at Hayek så på Pinochet som et litt mindre dårlig alternativ enn Allende, sier Knutsen.

Selv deler han ikke den østerriksk-britisk sosialøkonomens oppfatning.

– Jeg mener han tillegger den økonomiske friheten for stor betydning. Jeg mener også at han tar feil når det gjelder Pinochet og Allende. Det skal mye til for at den økonomiske friheten er så viktig at den veier opp for den kraftige reduksjonen av politiske og sivile friheter under Pinochet, sier Knutsen.

Russisk rulett

Knutsen har også – med utgangspunkt i liberal teori – studert hvorvidt diktaturer kan godtas som et overgangsregime, altså om det kan godtas dersom et grunnleggende premiss for regimet er at det er midlertidig.

– De liberale teoretikerne har ulike innfallsvinkler til dette spørsmålet. Enkelte vil for eksempel mene at det er viktig å komme opp på et visst sosioøkonomisk nivå, eller få på plass en rettsstat, før man kan utvikle et demokrati. Disse vil gjerne argumentere for at et diktatur kan godtas i en midlertidig fase, som et skritt på veien mot demokrati, sier Knutsen.

Tommy Knutsen. (Foto: UiO)
Tommy Knutsen. (Foto: UiO)

Selv har han landet på at diktatur som overgangsregime ikke kan godtas med utgangspunkt i liberal teori.

– Det skyldes ikke først og fremst at overtrampet mot de demokratiske prinsippene er så alvorlige at de ikke under noen omstendigheter kan forsvares. Men diktaturer medfører en uakseptabel høy risiko for brudd på friheter og rettigheter som er enda viktigere enn demokratiske prinsipper, slik som retten til ikke å bli drept, fengslet eller torturert, sier Knutsen.

Han sammenligner et overgangsdiktatur med en person som tvinges til å spille russisk rulett mot sin vilje.

– Selv om vedkommende ikke blir drept, er risikoen du utsetter denne personen for så stor at den må kunne sies å være uakseptabel, sier Knutsen.

Arbeidet med avhandlingen har styrket troen hans på demokratiet som den beste styreformen.

– Når selv de mest plausible forsvar for diktaturet gjort av liberale teoretikere kan ses på som problematiske, viser det at demokratiet som styreform står ekstremt sterkt, sier han.

Økonomisk frihet i Singapore

Knutsen har i hovedsak bekjeftiget seg med rent teoretiske analyser, men han har også tatt for seg faktiske og konkrete forhold. Mer spesifikt har han studert hvor stor den økonomiske friheten er i Singapore.

– Det er en vanlig antakelse at økonomisk frihet er den friheten som best beskyttes i diktaturer, sier han.

Etter å ha analysert en rekke rettsstatsindekser og indekser for økonomisk frihet, kom han frem til at Singapore er et av de mest liberale diktaturene i verden. Ut i fra teorien burde Singapore dermed ha nokså stor økonomisk frihet.

Og til en viss grad har Singapore ustrakt økonomisk frihet, forteller Knutsen. Han påpeker imidlertid at det er stor forskjell mellom ulike sektorer på hvor stor den økonomiske friheten er.

– Innen internasjonal handel er den økonomiske friheten veldig stor i Singapore. Landet regnes til og med som en stor innovatør på enkelte områder. Det gjelder for eksempel utviklingen av institusjoner for effektiv kontraktbeskyttelse, som nye former for voldgift – på engelsk kalt arbitration.

– Når det gjelder eiendomsrett er derimot den økonomiske friheten mer variert. Det har tidligere vært lett å ekspropriere eiendom i Singapore, sier han.

Knutsen har også studert mediemarkedet i Singapore – sektoren hvor man venter minst grad av økonomisk frihet fordi det i diktaturer vil være viktig for styresmaktene å kontrollere mediene.

– I mediesektoren ser vi svært liten grad av økonomisk frihet også i Singapore, den er nærmest fraværende, sier Knutsen.

Powered by Labrador CMS