Alkoholtiltak som bør styrkes

Bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og tiltak i primærhelsetjenesten overfor høykonsumenter kan begrense skadevirkningene av alkoholbruk i Norge, ifølge rapport.

Publisert
I bedre håndhevelse av skjenkebestemmelsene ligger det et potensial for å begrense alkoholrelaterte skader i Norge, sier Ingeborg Rossow. (Foto: SIRUS/Nye bilder)
I bedre håndhevelse av skjenkebestemmelsene ligger det et potensial for å begrense alkoholrelaterte skader i Norge, sier Ingeborg Rossow. (Foto: SIRUS/Nye bilder)

Når det gjelder regulering av pris og tilgjengelighet er norsk alkoholpolitikk effektiv, og intensivering av tiltakene er trolig mindre aktuelt politisk.

– Internasjonalt blir Norge vurdert som ”best i klassen” i å ta i bruk virksomme forebyggingstiltak, deriblant regulering av pris og tilgjengelighet og tiltak mot promillekjøring.

– Men på to områder kan vi ha mye å hente: bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i primærhelsetjenesten, sier SIRUS-forsker Ingeborg Rossow.

Hun står sammen med Hilde Pape og Bergljot Baklien bak en rapport der norsk og internasjonal kunnskap er anvendt for å vurdere effekten av tiltak i Norge.

Overskjenking og salg til mindreårige

Forskning har vist at det foregår mye overskjenking og salg og skjenking til mindreårige i Norge. Rossow peker på at det ligger et uutnyttet potensial for forebygging på dette feltet, og viser til det såkalte STAD-prosjektet i Stockholm:

– Resultatene herfra er løfterike: man har lyktes både i å redusere omfanget av overskjenking og vold i sentrum, sier Rossow.

I prosjektet har man kombinert opplæring av personalet, strengere håndheving av salgs- og skjenkebestemmelse, sanksjoner ved overskjenking og skjenking av mindreåringe, samt mediedekning og samarbeid mellom serveringsbransjen og politiet.

Tiltak i primærhelsetjenesten

Et annet tiltak som har vist seg å gi gode resultater er kartlegging av pasienter med risikofylt høyt konsum, og motivasjonssamtaler med disse pasientene i primærhelsetjenesten.

Det finnes ikke et klart skille mellom et uproblematisk alkoholbruk på den ene siden og et alkoholmisbruk på den andre. Det er likevel utviklet verktøy for å identifisere personer som har et risikofylt høyt alkoholforbruk, og hjelpe dem til å drikke mindre.

– Internasjonale og norske evalueringer av dette tiltaket har vist gode resultater både på kort og lang sikt. Likevel er det bare i begrenset grad tatt i bruk i Norge, så her ligger det et potensial for helsetjenesten til å begrense alkoholrelaterte skader.

– Og det er ikke nødvendig at leger står for tiltaket, kanskje det er mer hensiktsmessig at sykepleiere utfører det, foreslår Rossow.

Pris og tilgjengelighet

Ingeborg Rossow. (Foto: SIRUS/Nye bilder)
Ingeborg Rossow. (Foto: SIRUS/Nye bilder)

Regulering av pris og tilgjengelighet er tiltak som har vist seg å ha god effekt på omfanget av alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer som for eksempel vold.

Det viser seg at høyere priser og mer begrenset tilgjengelighet følges av lavere etterspørsel og mindre problemomfang – både i befolkningen generelt, blant ungdom og blant dem som drikker svært mye.

– Norge har et høyt avgiftsnivå og fører en restriktiv alkoholpolitikk, og det vil trolig være politisk vanskelig å trekke denne utviklingen enda lengre, sier Rossow.

Referanse:

Ingeborg Rossow, Hilde Pape, Bergljot Baklien: Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer, SIRUS-rapport 5/2010.