Menn på bygda foretrekker utendørsaktiviteter hvis de skal trene. De legger mye vekt på selve naturopplevelsen, slik som ulike årstider og endringer i naturen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Menn på bygda føler også kroppspress
Selv om du er mann og bor på landet så slipper du ikke unna dagens kroppspress, viser ny studie.
Når menn snakker om sin egen kropp, er de mest opptatt av at den skal være funksjonell i møte med hverdagslivets krav. Den skal fungere både til arbeid og fysisk aktivitet, samt være i balanse både psykisk og fysisk. Men de mener også at utseende er viktig og nevner både riktig kroppsfasong og vekt som viktige faktorer.
Det kommer frem i en ny studie om kroppsfokus blant menn på bygda.
Doktorgradsstipendiat Stein Egil Kolderup Hervik, som også står bak studien, forteller at mennene er ukomfortable når de snakker om utseende. Både flau latter og kroppsspråk avslører at dette ikke er greit å snakke om.
– Alle som har tilgang til TV eller internett blir påvirket av det massive kroppspresset fra media, enten du bor i byen eller på landet, sier Hervik.
– Men dette kommer nok i konflikt med det tradisjonelle mannsidealet som sier at menn ikke skal være opptatt av utseende. Dermed blir det en slags indre konflikt som gjør at det blir vanskelig å snakke om nettopp utseende.
Hervik ble svært overrasket over hvor stort fokus utseende hadde også blant disse mennene.
– Jeg snakket med en mann på rundt 80 år. Han fortalte at han ikke likte å kle av seg på overkroppen om sommeren. Årsaken var at han hadde et arr på kroppen etter en hjerteoperasjon, og dette arret ville vise at kroppen hans ikke var i orden, sier han.
Mennene fra Hedmark
Hervik ønsket å belyse hva menn som bor på landet mener om helse, kropp og fysisk aktivitet. Han intervjuet 18 menn mellom 40 til 90 år. Mennene har ulik utdanningsbakgrunn og etnisitet, men bor alle i eller rundt et tettsted i Hedmark.
– Selv om mennene i studien har svært ulik bakgrunn, så er meningene om dette temaet svært sammenfallende. Det kan tyde på at den sosiale og kulturelle konteksten er avgjørende for hvordan menn definerer sunnhetsidealet, og hva som skal til for å bli akseptert som «ordentlig mann» i dette miljøet, sier Hervik.
Mennene som ble intervjuet er noe ambivalente om hvem som har ansvar for folks helse i Norge. I utgangspunktet mener de at folk selv har ansvar for egen helse. Samtidig legger de ikke noe skam på dem som ikke klarer å opprettholde god helse.
Stein Egil Kolderup Hervik. (Foto: Norges idrettshøgskole)
De mener også at staten har ansvar for å legge til rette for sunne livsstilsvalg. Staten bør tilby gratis helsetjenester uavhengig av årsaken til behovet, og staten skal også være et sikkerhetsnett for de som blir syke.
– Denne fordelingen av ansvar reflekterer de politiske og samfunnsmessige verdiene i Norge. Men den har også iblandet nyliberalistiske oppfatninger som i større grad finnes i andre vestlige samfunn, sier Hervik.
– Internasjonalt er det nok interessant at nordmenn gir staten så stor del av ansvaret for egen helse.
Da mennene ble spurt om hva slags type fysisk aktivitet de foretrakk, så var svaret entydig: Utendørs aktivitet, takk!
Både ski og jakt er svært populære aktiviteter. Men de la også vekt på selve naturopplevelsen, slik som ulike årstider og endringer i naturen. I tillegg var det viktig å få frisk luft.
Innendørs trening hadde få sans for, med følgende begrunnelse: «Hvorfor skal jeg svette inne på et treningssenter og stirre i en vegg, når jeg kan trene ute!»
Det at mennene mener fysisk aktivitet aller helst bør skje utendørs, er formet av den lokale og nasjonale konteksten, ifølge Hervik.
– Det å være ute i frisk luft er noe av det mest norske som finnes. Lokalt er dette også en maskulin kvalitet som definerer deg som mann, sier han.
– En innvandrer som var ubekvem med norsk vinter, uttalte at han gledet seg til ham også kunne være ute, for da ble han en normal mann.
Hervik mener at denne studien er viktig lesning for politikere som skal utforme fremtidens helsepolitikk i Norge.
– For å finne frem til effektive og målretta tiltak er det viktig at man kjenner til hvordan vanlige mennesker tenker og mener omkring helse og kropp. Jo mer du vet om målgruppen, jo lettere er det å finne frem til målretta tiltak som treffer og får oppslutning, sier han.
– Hvis politikerne ønsker å legge til rette for økt fysisk aktivitet blant bygdas menn, så hjelper det kanskje ikke å bygge flere treningssenter. Derimot vil tiltak som øker utendørs aktivitet kunne ha stor effekt. Flere skiløyper og enklere tilgang til grønne områder er eksempler på målretta tiltak som vil fungere for denne gruppa, avslutter Hervik.
