Saken er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - Les mer
Anders Meland brukte blant annet lavtrykkskammeret ved Flymedisinsk institutt på Blindern i sine studier av effekten av mindfulness.

Mindfulness virker for soldater og toppidrettsutøvere

Jagerflygere, orienteringsløpere og fotballspillere fikk mindre stress og mer oppmerksomhet etter trening på mindfulness. 

26.12 2016 04:00

– Det pågår en mental revolusjon i næringslivet, forsvaret og idretten. Særlig toppidretten er i ferd med å erkjenne at det som skiller de beste fra de nest beste, er mentale ferdigheter, skriver Anders Meland i den nye bok Stillhetens Råskap.

Han har nettopp tatt doktorgraden ved Norges idrettshøgskole (NIH). 

107 personer med høyt prestasjonsnivå innenfor forsvaret og idretten har vært med i Melands forskningsprosjekt. Det var blant annet jagerflygere, orienteringsløpere og fotballspillere på elitenivå.

Mange av dem hadde gode erfaringer med mindfulness.

De rapporterte at de styrte oppmerksomheten sin bedre. De var bedre på å regulere følelser og opplevde mindre kroppslig angst forbundet med prestasjoner.

Effekten er god selv for de som allerede er godt kjent med ulike former for mental trening, ifølge Meland.

Studiene hans kom i gang etter at forsvaret, Olympiatoppen og NIH fant ut at de alle kunne dra nytte av å forske på mulige effekter av mindfulness.

Et verktøy for å håndtere stress, ikke fjerne det

Forskningen til Meland viser at mindfulness gir positiv effekt i forbindelse med stress og restituering under og etter stressbelastning. Mindfulness fører til et mer bevisst forhold til virkeligheten, noe som kan være tungt for en som ikke er trent i andre former for mental teknikk og stressmestring.

Hvis strategien har vært å blokkere eller fornekte en krevende virkelighet, kan det føles overveldende å øke bevisstheten og ta alt inn. Med mer trening vil mindfulness styrke evnen til både å oppfatte og tåle virkeligheten, ifølge Meland.

Dette styrker igjen evnen til å reagere mer rasjonelt og effektivt i krevende situasjoner. 

– Det er viktig å bruke mindfulness forebyggende for å få nytte av det i en senere stress-situasjon, sier Meland. Han legger til at mindfulness kan sammenliknes med en muskel som må trenes opp over tid for å bli sterk.

– Mindfulness handler ikke om å fjerne stress. For stress er naturlig og alle opplever ulike situasjoner med stress. Mindfulness er et verktøy for å akseptere og håndtere stress når det oppstår. 

Mindre stress betyr ikke mindre årvåkenhet

En viss mengde spenning og stress kan faktisk gjøre at vi presterer bedre. Derfor kan lavere stressnivå kanskje gjøre oss mindre oppmerksomme.

Men dette var ikke tilfelle i forsøkene til Meland:  De to oppmerksomhetstestene deltakerne gjorde på PC, viste at oppmerksomheten deres ikke ble dårligere med mindfulness.

Mer mindfulness og mindre stress ser altså ikke ut til å gå på bekostning av evnen til å håndtere distraksjoner eller reagere effektivt i situasjoner der impulshandlinger er viktige. For eksempel om du kjører bil, og det dukker opp en plutselig hindring foran deg i veibanen, så vil ikke mindfulness hindre deg i å oppfatte situasjonen og svinge unna.

Det er heller mer sannsynlig at en som er trent i mindfulness, er mer bevisst sine omgivelser og dermed lettere unngår å svinge vekk fra hindringen og rett inn i andre biler.

Mindfulness i fellesskap

Det er vanlig å tenke på mindfulness som noe du gjøre alene. Melands studier viser derimot at trening på mindfulness i grupper har en meget gunstig effekt på samhold og fellesskapsfølelse.

Dette har fungert så bra for testpersonene at Luftforsvaret nå vurderer å gi anbefaling og råd om hvordan slik trening kan bli en daglig øvelse i hele organisasjonen.

Melands anbefaling er å sette av 10 til 20 minutter hver morgen i en periode på åtte til tolv uker til mindfulnesstrening enten alene eller i grupper.

Med tanke på den relativt beskjedne tidsbruken i tillegg til den positive effekten mindfulness har vist seg å ha på andre teknikker, kan det vanskelig sies å gå på bekostning av annen trening, ifølge forskeren.

– Den enkelte får vurdere selv, sier Meland, men han mener at du bør forplikte deg til minimum åtte til tolv uker med trening før du gjør deg opp en mening.

Etter studien

– Studiene mine har flyttet oss fra teori og over til erfaring, sier Meland. Enkelte teorier er blitt bekrefter og noen myter er avkreftet. 

Han ønsker blant annet å se videre på om mer trening i mindfulness kan forbedre evnen til å oppfatte situasjoner raskere. Han ønsker også å se på hvordan man kan tilpasse og utvikle treningsforholdene for å optimalisere effektene av mindfulness.

Meland ser for eksempel for seg muligheter til å skape mer realistiske treningsscenarier i høyprestasjonsmiljøer ved å kombinere visualiseringstrening med mindfulnesstrening.

Samtidig ser Meland stor overføringsverdi til hverdagssituasjoner.

– Alle møter stress og utfordringer daglig, sier han. Det er ikke bare eliteutøvere som har utbytte av mindfulness.

Referanse:

Anders Meland: Mindfulness i høyprestasjonsmiljøer. Doktorgradsavhandling, Norges idretthøgskole, 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Mindfulness kan deles i fem grunnferdigheter:

  • Handle bevisst.
  • Observere klart.
  • Akseptere.
  • Reagere veloverveid.
  • Beskrive indre opplevelser og følelser.