Dårlig selvtillit smitter

Om du føler deg mindreverdig, er det en god sjanse for at andre ubevisst oppfatter deg på samme måte.

Publisert

Lav selvaktelse kan lett bli en selvforsterkende, ond sirkel, viser ny forskning.

Det viser seg at personer med mindreverdighetsfølelse sender ut signaler som gjør at andre faktisk behandler dem dårligere.

Signalene kan være klare og uttalte, eller mer subtile, og sendt for eksempel gjennom kroppsspråk.

– Selv velmenende personer vil komme til å behandle denne personen annerledes, som om personen ikke er så viktig. Dermed får personen bekreftet for seg selv at han eller hun er mindre verdt, og det etableres en selvopprettholdende, ond sirkel.

Det forteller psykolog Jofrid Bjørkvik, som nylig disputerte for doktorgraden ”God nok? Selvaktelse hos pasienter innen psykisk helsevern”. Prosjektet omfatter data fra 338 pasienter ved en allmenpsykiatrisk poliklinikk, med særlig vekt på sammenhengen mellom selvaktelse og pykiske lidelser.

Depresjon og selvtillit

Jofrid Bjørkvik har forsket på sammenhengen mellom depresjon og selvaktelse, og disputerte til doktorgraden ved UiB denne måneden.
Jofrid Bjørkvik har forsket på sammenhengen mellom depresjon og selvaktelse, og disputerte til doktorgraden ved UiB denne måneden.

– Jo mindre en synes en er god nok, desto mer psykiske problemer har man. Det er ikke gjort særlig mye empirisk forskning på dette feltet, sier Bjørkvik.

Hun forteller at det er sirkulære sammenhenger mellom selvaktelse og psykisk sykdom, uten at det alltid er lett å vite hva som kommer først:

Noen sliter med en dårlig selvaktelse helt fra barndommen, og har lettere for å få en psykisk knekk over tid. Andre igjen kan ha hatt en god selvfølelse, men denne blir brutt ned av depresjon.

Mindre utbytte av behandling

I forskningen til Bjørkvik skulle det vise seg at pasienter som slet med lav selvaktelse, også hadde mindre utbytte av behandlingen på poliklinikken.

Pasientgruppen fikk redusert symptomene de hadde på depresjon og angst, men det var veldig liten endring i hvordan de fungerte sammen med andre mennesker.

– Den lave selvaktelsen hindrer pasientene i å endre handlingsmønster, og gjør at de sitter fast i en sirkel. Dette kan også gi en økt risiko for tilbakefall når det gjelder angst og depresjon, sier Bjørkvik.

Enslige falt fra

Det var et visst frafall i gruppen som fikk behandling, og i denne gruppen var enslige klart overrepresentert.

– Det er klart at det å slite psykisk og bo alene, er en dårlig kombinasjon, sier Bjørkvik.

Hun mener det kan være fruktbart å se på hvordan hjelpetjenesten møter mennesker, og i hvor stor grad tilbudene passer folk. Hun foreslår for eksempel en mer ambulerende virksomhet, som kan komme hjem til pasientene

– Mange pasienter med lav selvaktelse er veldig krenkbare. Om de tror at andre ser ned på en, kan små ting i møtet med hjelpeapparatet gjøre at de får bekreftet dette inntrykket overfor seg selv.

– Det finnes ikke mange retningslinjer for å ivareta selvaktelsen, så det vil jeg gjerne løfte frem.