Mange foreldre kjenner seg nok igjen i opplevelsen av å sitte bøyd over podens læreplaner for å skjønne hva som egentlig kreves av elevene. Læreplaner er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen i norsk skole.

Men kan læreplaner si oss noe mer overordnet om skolen og om samfunnet?

Tekster som setter preg

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har. De nye nasjonale læreplanene som snart trer i kraft, vil være med på å forme hverdagen til de cirka 825 000 elevene og cirka 150 000 lærerne som er i skolen i dag, og hva elevene lærer i skolen, vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO, Jonas Bakken.

Bakken satt selv i det faglige utvalget som identifiserte og definerte de såkalte kjerneelementene i skolens norskfag, og i 2018–2019 var han medlem av læreplangruppa for norsk og norsk fordypning.

– Ved å studere en læreplan vil man få økt forståelse for det samfunnet den kommer fra. Den kan si oss noe om hvilket syn på barn og unge som er rådende, hvilke kunnskaper, ferdigheter og verdier som verdsettes, og hvordan myndighetene ønsker å styre en sentral institusjon som skolen, poengterer Bakken.

Hva er nytt i norskfaget?

Hva er så de viktigste endringene i de nye læreplanene kontra de forrige?

Ifølge Bakken vil den nye læreplanen i norsk bestå av cirka halvparten så mange kompetansemål som den forrige. Kompetansemål er en beskrivelse av hva elevene skal være i stand til å gjøre etter å ha fullført et bestemt årstrinn.

Etter å ha fullført Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram skal for eksempel elevene kunne skrive argumenterende tekster på begge målformer.

Kjernelementer

Et av nyordene som blir introdusert i de nye læreplanene, er kjerneelementer. Kjerneelementene skal beskrive det viktigste elevene lærer i det bestemte faget.

Mari Ann Igland har forsket på selve begrepet kjerneelementer, hvor det kommer fra og hva det betyr.

Hun fant at kjerneelementene ikke bare skal inneholde det mest betydningsfulle innholdet i fagene, men skal også fungere som en ramme eller en bestemt forståelsesramme.

I utkastet til ny læreplan i norskfaget finner vi blant annet at elevene skal kunne lese og tolke tekster både i lys av historien og i egen samtid. For eksempel skal elever på vg2 studieforberedende kunne «lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst» og drøfte relevansen de har i dag.

Et annet kjerneelement er Språk som system og mulighet, som handler om å gi elevene et metaspråk eller et språk om språket for å beskrive ulike sider ved språket. Dette kan elevene for eksempel bruke til å sammenligne språk og dialekter.

Dybdelæring

Dybdelæring er også en gjenganger i utkastet til de nye læreplanene. Det handler om at elevene skal lære om et tema så godt at de kan bruke kunnskapen i nye og for dem ukjente situasjoner.

Elever på vg3 studieforberedende skal blant annet kunne «orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner».

Dette er en kompetanse som elevene skal ta i bruk når de senere begynner i høyere utdanning. Målet er å gjøre dem forberedt til studier ved at de får øve seg på lesing av faglige tekster, kritisk vurdering av kilder og skriving av akademiske tekster.

Læreplaner endres i takt med samfunnet

Hva er så grunnen til at læreplanene stadig endres? Ifølge Bakken handler det om at skolen skal prøve å holde tritt med resten av samfunnet.

– Læreplaner blir stadig revidert fordi samfunnet er i stadig endring. Dagens læreplanverk ble for eksempel utformet før gjennombruddet for smarttelefoner og sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube.

Dagens unge står overfor helt andre utfordringer enn hva læreplangruppene kunne se for seg på begynnelsen av 2000-tallet, forteller han.

Og når læreplanene endres, må også lærerne endre seg.

– For å kunne fungere som lærer i en skole og et samfunn som stadig endrer seg, må man selv være endringsvillig, og man må ha kompetanse til å utvikle og oppdatere seg både faglig og pedagogisk. Nettopp på grunn av dette er forskning og utvikling en så viktig del av lærerutdanninger i dag.

Læreplanene blir påvirket av internasjonale trender

Professor ved Institutt for pedagogikk, Berit Karseth, forsker på endringen av læreplaner over tid. Hun poengterer at læreplaner viderefører nasjonale og lokale særtrekk samtidig som de endres som følge av kunnskapsflyt og samarbeid på tvers av landegrensene.

Karseth har sammen med professor Jorunn Møller forsket på hvordan nasjonale utdanningsreformer stadig blir definert av internasjonale trender og påvirket av internasjonale aktører.

I en artikkel om utdanningsreformen Kunnskapsløftet som trådte i kraft 2006, skriver de at reformene i norsk skole har beveget seg nærmere den internasjonale reformagendaen. Hva som defineres som et utdannings- eller læreplanproblem, vil ofte påvirkes av transnasjonale aktører som OECD og EU, poengterer de.

Profesjonelt handlingsrom

Spørsmålet blir da i hvor stor grad lærerne kan bestemme over egen undervisning.

Jonas Bakken trekker også frem at læreplanene jevnt over legger opp til at lærerne selv kan velge hvordan de vil legge opp og gjennomføre undervisningen, et profesjonelt handlingsrom for lærerne.

Dette forutsetter at vi har lærere som har solid faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse, og som ser seg selv som selvstendige profesjonsutøvere, forteller forskeren.

Norske lærere er rustet til å håndtere læreplanens handlingsrom på en god måte, og høringsrundene om læreplanutkastene har vist at de aller fleste lærere i dag ønsker seg et stort profesjonelt handlingsrom, understreker Bakken.

– Omleggingen til åpnere læreplaner som vi har sett på 2000-tallet, har da også gått parallelt med en styrking av lærernes kompetanse. Grunnskolelærerutdanningen er utvidet til en femårig masterutdanning, det har kommet nye krav til opptak til lærerutdanning og tilsetting i skolen, og det har vært en omfattende satsing på etter- og videreutdanning, sier Bakken.

Referanser:

Marte Blikstad-Balas og Kjersti Solbu Rognes (red.): Det nye (nye) norskfaget, Bok utgitt på Fagbokforlaget, 2019. (Sammendrag)

Berit Karseth og Jorunn Møller: "Hit eit steg og dit eit steg". Et institusjonelt blikk på reformarbeid i skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 2014. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Slik kan lærerne sikre en god lesestart for alle

Urfolk under press i Canada

Mentorordning skal hjelpe lærerstudenter til å tenke som en lærer