Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Elever trenger systematisk og tett oppfølging fra dag én når de skal lære seg å lese, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
Elever trenger systematisk og tett oppfølging fra dag én når de skal lære seg å lese, ifølge forsker. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Slik kan lærerne sikre en god lesestart for alle

Måten lærerne følger opp elevene i det daglige, har alt å si for om de som strever får den hjelpen de trenger i tide, hevder forsker.

Publisert

Skolen går i riktig retning på mange områder, men det er fortsatt for mange elever som strever med lesingen sin både i lesestarten og senere i leseløpet, uten å få god nok hjelp, mener professor emeritus, Jørgen Frost ved Universitetet i Oslo.

– Dysleksi er nå et velkjent begrep, men det triste er at det stadig er for få lærere som vet om forebyggende tiltak og om hvordan de kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker. God tilrettelegging og oppfølgning er nøkkelbegreper, presiserer Frost.

Kartlegger ved å oppsummere kunnskap

– Det sterke fokuset i skolen på å summere kunnskaper har kanskje fjernet oppmerksomheten fra andre evalueringsformer som er bedre egnet til å hjelpe eleven som strever, fortsetter han.

De nasjonale prøvene er et eksempel på såkalt summativ kartlegging.

Slik kartlegging som har som formål å oppsummere elevens kunnskap der og da for å gjøre opp status. Ved summativ kartlegging får eleven ingen hjelp.

Må følge elevens utvikling trinnvis

I motsetning til den summative kartleggingen har vi det Frost kaller en dynamisk kartlegging.

Formålet med den dynamiske kartleggingen er å følge elevens utvikling og sette inn tiltak der og da og etter behov. Dette kan finne sted som del av det daglige arbeidet.

– Dynamisk kartlegging er bygget opp systematisk slik at oppgavene følger en logisk læringsprogresjon, for eksempel i forhold til utviklingsnivåer i skriving eller lesing, forklarer han.

Først avdekker læreren hvilket nivå eleven befinner seg på. Det betyr der eleven behersker en ferdighet uten lærerstøtte.

Deretter tilbyr læreren eleven strategier for å hjelpe denne videre til neste nivå.

Disse støttestrategiene er systematisk lagt opp slik at det først støttes minst mulig og deretter mer etter behov.

Da kan læreren avgjøre hvilken type støtte eleven vil ha nytte av akkurat nå.

– Dette minner derfor om god opplæring, hvor lærer hjelper etter behov og på basis av sin kunnskap om utviklingsgangen i faget. Med andre ord, en reell tilpassing av opplæring, forteller Frost.

Lærerne kan med fordel ta i bruk dynamisk kartlegging i det daglige arbeidet i klassen. Når lærerne kartlegger elevene dynamisk, bringer de kartlegging og undervisning sammen, slik at de går hånd i hånd.

Professor emeritus Jørgen Frost forklarer dynamisk kartlegging (video: UiO)

Etablerte vaner kan være vonde å vende

Den tidlige lese- og skriveutviklingen bør baseres mer på dynamisk kartlegging ifølge professoren.

Dette er spesielt viktig i 1. klasse for å unngå at elevene utvikler uheldige strategier.

De lese- og skrivestrategiene som eleven starter med, fester seg raskt og kan bli vanskelig å endre på i tilfelle det skulle bli nødvendig.

– Slik kan dynamisk kartlegging som en naturlig del av det individuelle arbeidet sikre en god lesestart for alle. Det blir for sent å oppdage uheldige lesestrategier mot slutten av første klasse. Da kan eleven allerede ha sporet av, etter å ha opplevd nederlag. Det kan prege eleven negativt i mange år fremover, fortsetter Frost.

Bør inn i lærerutdanningen

– For å kunne legge til rette for læring på denne måten, må læreren være godt fortrolig med hvordan den normale utviklingen i faget finner sted. Det krever teoretisk og praktisk innsikt og forståelse, sier Frost.

Samtidig er dette et tema hvor det kan være nyttig for læreren å samarbeide med kolleger på skolen om.

– Jeg håper at alle lærerne har kunnskap om fordelene ved bruk av dynamiske arbeidsmåter i det daglige arbeidet i klassen. Her ligger potensialet for reell tilpassing av opplæringen til barn som strever med lesing, sier Frost. Per i dag gir dessverre ikke lærerutdanningen denne typen kunnskap til studentene. Den må dessuten kombineres med praksisutøvelse for å bli lært og benyttet.

Erfarne spesialpedagoger har lært seg dette gjennom praksis og selvstudium.

Referanser:

Frost, J. : Dynamisk kortlægning af sprog og læsning: En port til en forebyggende indsats på nye præmisser. I: Viden om Literacy. (2019) [pdf.]

Frost, J. : Mediering, når man skal lære børn å lese. Nationalt Videncenter for Læsning. (2019) [pdf.]