I juni ble rapporten «The National Inquiry into Missing and Murdered Indigenous Women Final Report» offentliggjort. Siden 2016 har en kommisjon utnevnt av den canadiske regjeringen gransket drap på, vold mot og forsvinningen av et høyt antall urfolkskvinner og skeive urfolk.

– Tilsynelatende individuelle forbrytelser viser seg å være forankret i kolonial historie og den canadiske statens forfordeling av urfolks rettigheter. Kommisjonen konkluderer med at det foregår et folkemord, sier sosialantropolog Lena Gross.

4. oktober forsvarte hun sin avhandling om urfolk og oljesandindustri i Canadas rikeste delstat, Alberta. I sin forskning har Gross tatt for seg paradoksene som oppstår i krysspresset mellom den canadiske staten, oljenæringen og de individuelle urfolksmedlemmenes stedstilknytning. Arbeidet inngår i forskningsprosjektet Overheating: The Three Crises of Globalisation, ledet av Thomas Hylland Eriksen.

– Urfolk i Alberta opplever systematisk diskriminering i hverdagen.

Miljøskadelig industri

Gjennom et drøyt års etnografisk feltarbeid har Lena Gross studert ideer om stedstilknytning, grenseland og terra nullius, altså tanken om at det finnes herreløse områder hvor oljeutvinning kan ha fritt leide.

– De fleste informantene mine var oljesandarbeidere, hovedsakelig menn mellom 19 og 35 år, men også flere av dem var kvinner. Flertallet av informantene var urfolksmedlemmer, ved siden av filippinske, britiske og canadiske arbeidere. Det var boom-tid da jeg var der. Masse folk fra hele verden stimlet sammen på et relativt lite område, forteller Gross.

Den tunge råolja som utvinnes i regionen, er blandet med sand eller leire og må derfor skilles ut før bruk. Prosessen er både energikrevende og lite miljøvennlig. Etter flere år med kritikk solgte i 2016 Statoil sine eierandeler i oljesandprosjektene i Alberta. Canada ser ikke ut til å gå samme vei.

– Statsminister Trudeau bygger flere oljeledninger, i stedet for å avvikle industrien. Siden 2014 har oljeprisene sunket og utvinningskostnadene blitt høyere. Produksjonen er redusert, men langt fra avsluttet. Til det er oljesanden altfor viktig for Canadas økonomi og for tanken om energiuavhengighet, mener Gross.

Motsatte forståelser

De verdifulle ressursområdene er også hjemland for urbefolkning. First Nations er betegnelsen på Canadas urbefolkning sør for polarsirkelen som tidligere ble kalt indianere. Ved siden av First Nations og inuitter består Canadas 1,4 millioner urfolkmedlemmer av métis, som har avstamning fra både urfolk og europeere med aner tilbake til før 1800-tallet.

I avhandlingen gransker Gross hva motsatte forståelser, slik de utspiller seg i og med Albertas oljenæring, kan fortelle oss om globale nyliberale og koloniale praksiser.

Hun konkluderer med at den voksende ulikheten i området ikke skyldes individuelle forhold, men at den snarere rammer lokalbefolkningen ut fra kjønn, alder, seksualitet, familiesituasjon, etnisk tilhørighet og andre sosioøkonomiske kriterier.

– Dagens Canada står overfor en rekke utfordringer med sin koloniale fortid, ulik fordeling av rikdom og knapp infrastruktur i nordlige områder. Den raske utvidelsen av oljesandindustrien har ført til nye former for politisk protest. Urfolks egenbestemmelsesfordringer er blitt forsterket og landrettighetskamper intensivert, sier Gross.

– Men hvem kan stilles til ansvar for det som ifølge kommisjonen er et folkemord?

– Det er det som er litt tricky. De koloniale strukturene som jeg skriver om, påvirker hvordan hele samfunnet er bygget opp: politi, rettsvesen, media. Man kan ikke peke på enkeltgrupper, sier hun.

Gross kan rapportere om at forventningene til urfolk i regionen hun har besøkt generelt sett er lave, og at fordommene i majoritetsbefolkningen er mange.

– Urfolk i Alberta opplever systematisk diskriminering i hverdagen, i møte med både skolevesen, arbeidslivet og offentlig forvaltning. Mange elever som kommer fra skolene i reservatene, må kjempe mot det faktum at ingen tror på dem. Kontrasten til majoritetselever som går på vanlig skole er stor. Mange faller ut av systemet. De havner ofte i arbeidsledighet, blir stoffavhengige. Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom fattigdom og risikoen for å bli utsatt for vold, både i hjemmet og på gata, sier Gross.

Norge står for tur

The National Inquiry into Missing and Murdered Indigenous Women Final Report er skrevet på oppdrag av statsminister Justin Trudeaus regjering som del av forsoningsforsøk mellom urfolk og staten Canada.

Granskingen ble anbefalt av en annen sannhets- og forsoningskommisjon som mellom 2008 og 2015 undersøkte forholdene på internatskolene som ble brukt til assimilering av urfolk i Canada fram til 1996.

– Da Trudeau ble statsminister, var et av hans valgløfter at også alle de foreliggende draps- og forsvinningssakene skulle granskes, forteller Gross.

I flere land har liknende kommisjoner undersøkt forholdet mellom minoritetsgrupper som har opplevd urettferdighet, systematisk vold og folkemord, og majoritetsgruppa som utøvde volden.

Nå er turen kommet til Norge. Stortinget oppnevnte i 2018 en uavhengig kommisjon for å revurdere fornorskingspolitikken og dens urett overfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen ledes av Dagfinn Høybråten og skal ferdigstille sitt arbeid innen 2022.

Referanse:

Lena Gross: Magnifying Inequalities: Tales of land, labour, belonging and refusal in the context of the oil sands industry in Northern Alberta. Doktoravhandling UiO, 2019. (Kun tilgjengelig for offentligheten i fysisk format på Universitetsbiblioteket)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Filosofisk kamp om landområder

Slakter kunnskap om samer

Adoptert av eit urfolk