Norske elever er opptatt av medbestemmelse. De er best i verden på å delta i demokratiske aktiviteter på skolen som elevråd, elevparlament og studentdebatter. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Norske elever er opptatt av medbestemmelse. De er best i verden på å delta i demokratiske aktiviteter på skolen som elevråd, elevparlament og studentdebatter. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Norske elever er best i verden på elevrådsarbeid

De har også mye kunnskap om hvordan demokratiet fungerer i teori og praksis, sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet. Men de vet mindre enn svensker og dansker.

Publisert

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus har undersøkt 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål.

Hensikten er å finne ut hvordan skoleelever er forberedt på rollen som demokratiske deltakere og medborgere i samfunnet på tvers av de 24 landene som er med i undersøkelsen.

Studien er en del av The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016.

Elevråd og medbestemmelse på skolen

Norske elever leverer de beste resultatene på spørsmål om deltakelse i demokratiske aktiviteter på skolen som elevråd, elevparlament og studentdebatter. Mer enn ni av ti norske elever oppgir at de har deltatt i valg av tillitsvalgte, og seks av ti har deltatt i beslutninger om hvordan skolen drives.

Her skiller de norske niendeklassingene seg markant fra både det internasjonale og det nordiske gjennomsnittet.

– Elevene opplever at skolen har et åpent klima for meningsbryting og diskusjon. Dette gjelder særlig elever med høy kunnskap om og forståelse av demokratiet, forteller forskningsleder Guro Ødegård ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest / NOVA
Forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest / NOVA

Høyt kunnskapsnivå og god forståelse

Resultatene av undersøkelsen viser at de norske niendeklassingene også skårer høyt på skalaen for kunnskap om hvordan demokratiet fungerer i teori og praksis sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet i ICCS-undersøkelsen.

Over halvparten av de norske elevene skårer på det høyeste nivået.

– Dette er høyt sammenlignet med det internasjonale gjennomsnittet, hvor kun én av tre elever presterer på det nivået, konstaterer prosjektleder Lihong Huang.

Her er en oversikt over elevenes alder og gjennomsnittsskår på kunnskapstesten i Norge og alle andre deltakende land. (Kilde: ICCS 2016)
Her er en oversikt over elevenes alder og gjennomsnittsskår på kunnskapstesten i Norge og alle andre deltakende land. (Kilde: ICCS 2016)

Fortsatt dårligst i Norden

Norske elever i 2016 har et høyere kunnskapsnivå om demokrati enn elever som deltok i tilsvarende undersøkelse i 2009. Men de ligger fortsatt dårligst an i Norden.

– Vi gjør det fremdeles noe svakere enn elevene fra Danmark, Sverige og Finland, men kunnskapsgapet mellom norske og andre nordiske elever er mindre nå enn tidligere, sier Huang.

Tendens til sosial utjevning

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om og forståelse av demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i alle land som er med i ICCS-undersøkelsen.

I Norge har det likevel i perioden 2009 til 2016 vært en betydelig reduksjon i kunnskapsgapet mellom elever med foreldre med og uten høyere utdanning. Ingen av de andre nordiske landene kan vise til en tilsvarende nedgang mellom de to elevgruppene.

Prosjektleder Lihong Huang ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest / NOVA)
Prosjektleder Lihong Huang ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: StudioVest / NOVA)

Unge fra minoritetsspråklige familier gjør det dårligere på demokratitesten enn unge fra majoritetsbefolkningen. Dette mønsteret går også igjen i de andre landene.

Samtidig viser studien at alle norske elever, uansett språkbakgrunn, har gjort det bedre på testen i 2016 enn i 2009. Størst fremgang har imidlertid niendeklassingene fra familier som ikke har norsk som morsmål. Det har ført til en utjevning av kunnskap mellom disse to elevgruppene.

– Våre naboer i Norden kan ikke vise til samme utvikling, forteller Huang.

– Mens kunnskapsgapet har økt i de andre nordiske landene, har det minket i Norge.

Jentene skårer bedre enn guttene

Forskerne finner en tendens til større kjønnsforskjeller på flere områder blant de norske 14-åringene. Jentene skårer høyere enn guttene på kunnskapstesten både i 2009 og 2016. Selv om det har vært en økning både for gutter og jenter, har jentene økt forspranget noe.

Undersøkelsen viser også at syv av ti norske elever på 9. trinn enten er eller har vært med i en eller flere samfunnspolitiske aktiviteter. Det er flere jenter enn gutter som har vært med i minst én aktivitet: 65 prosent av guttene mot 75 prosent av jentene.

Mye tillit til samfunnsinstitusjonene

De norske niendeklassingene har svært høy tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret. Studien viser også at 14-åringer i 2016 har langt høyere tillit til slike institusjoner enn 14-åringer hadde i 2009. Det er spesielt de politiske institusjonene som har fått styrket tillit.

Internasjonalt skårer norske elever svært høyt på institusjonell tillit, og norske elever ligger også over det nordiske gjennomsnittet. Tilliten til «folk flest» har imidlertid gått noe ned i samme periode.

– Selv om 14-åringer er unge og det ennå er fire år til de er myndige og får bruke stemmeretten sin, er de aktive medborgere, forteller Ødegård.

Samlet sett viser resultatene fra ICCS-studien at norske elevers holdninger til demokrati og medborgerskap er styrket fra 2009 til 2016.

– Når vi ba elevene om å nevne hva de forbinder med en god samfunnsborger, trakk de fram egenskaper som det å alltid følge loven, stemme ved alle nasjonale valg, og ha respekt for regjeringen som de aller viktigste, framhever Ødegård.

Forskerne ser også tendenser til en mer moral- og pliktorientert ungdomsgenerasjon. En slik tolkning føyer seg til funn fra annen ungdomsforsking som også viser at ungdom i større grad enn før støtter opp om tradisjonelle politiske institusjoner. 

– En slik tilpasning blant unge kan tolkes som et positivt tegn i tiden, men det forutsetter at den også har i seg opposisjon og motstand som kan mobiliseres når det er behov for kritiske korrektiv overfor det etablerte maktapparatet, mener Ødegård.

Endringer i andelen elever som har fullstendig eller ganske mye tillit til samfunnsinstitusjoner – 2009 og 2016 i prosent. (Kilde: ICCS 2016)
Endringer i andelen elever som har fullstendig eller ganske mye tillit til samfunnsinstitusjoner – 2009 og 2016 i prosent. (Kilde: ICCS 2016)

Viktig kunnskap

Forskerne understreker at ICCS gir oss viktig kunnskap.

– Et demokrati er avhengig av høy legitimitet som skapes av at folk flest, uavhengig av sosial bakgrunn, både kan og har lyst til å delta, påpeker Ødegård.

– Kunnskap er en viktig forutsetning for å delta, og slik sett viser ICCS-studien flere positive tendenser.

Referanse:

Lihong Huang m.fl: Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge. The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016. NOVA Rapport 15/17. 2017.