Senere skolestart redder liv – morgentrøtte tenåringer er farlige både bak rattet og til fots i trafikken.

Tidlig skolestart koster milliarder

Om tenåringene hadde begynt på skolen senere om morgenen, ville samfunnet tjent milliarder av kroner. Og ikke minst ville det hindret dødsulykker i trafikken.

16.10 2017 05:00

Både norske og svenske studier tyder på at tenåringer som får mulighet til å stå opp litt senere om morgenen, er mer oppmerksomme i skoletimene.

Judith Owens går et skritt videre og ser på resultatene av at tenåringene er våkne og følger med. Owens er nevrolog på Harvard og direktør for søvnmedisin på Boston Children’s Hospital. Gjennom flere år har hun snakket varmt for senere skolestart. «Senere» i denne sammenhengen, det betyr fra halv ni og utover.

Sover og gjør lekser


Judith Owens mener at barneskoleelevene godt kan begynne tidligere, men oppfordrer skolene til å la tenåringene få mulighet til å sove litt lenger. Foto: Georg Mathisen

Når skolen begynner senere på dagen, får det elevene til å stå opp senere. Noen legger seg senere, også, men nettosummen er at de sover lenger. Det trengs: Ungdom sover mye mindre enn de trenger, og de er til og med klar over det selv.

Senere skolestart fører også til at tenåringer ikke trenger å ta igjen så mye i helgene, de er mer fornøyde, og de er ganske enkelt mer opplagte, mindre trøtte og mer fornøyde på dagtid.

– Stikk i strid med det vi kanskje trodde, så får de også mer tid til å gjøre lekser, forteller Owens. Mange trekker frem leksepresset som forklaring på at de får for lite søvn, men her viser forskningen faktisk at de både sover mer og gjør mer lekser.

Bedre karakterer

Owens understreker at det er snakk om tenåringer. Barneskoleelevene kan gjerne begynne tidligere enn de gjør. For dem er det naturlig å legge seg tidligere om kvelden og stå opp tidligere om morgenen.

Det er kanskje ikke så vanskelig å skjønne at de som sover bedre, er mer våkne og i bedre humør. Men de målbare resultatene fra skoler som faktisk har forskjøvet skoledagen, forteller også om bedre utdannelse og færre dødsulykker.

– Det viser seg at etter at de har flyttet skolestarten og begynner senere om morgenen, er det færre som dropper ut av skolen. Elevene møter opp til timene, de kommer tidsnok og de får bedre karakterer i faget de har i første time. Samtidig presterer de bedre på prøver og de får bedre gjennomsnittskarakter, forteller Owens.

Flere fullfører

Det i sin tur er bra for hele samfunnsøkonomien. Tankesmien Rand Corporation har analysert de økonomiske virkningene av senere skolestart i USA. På verdens søvnkongress i Praha nå i september presenterte Judith Owens funnene derfra.

– Det vil bety at 13,5 prosent flere fullfører og består high school og at 9,6 prosent flere begynner på universitet, forteller hun. Bedre karakterer og bedre utdannelsenivå i befolkningen er bra for samfunnsøkonomien.

Det er ikke gratis å flytte skolestart. I USA anslår Rand-analysen at regningen kommer på 1200 kroner per elev hvert år, pluss en engangssum for å legge om infrastrukturen. Men det tar bare to år før de første delstatene har tjent inn igjen utlegget. Etter 15 år kommer USA til å sitte igjen med pluss på 75 milliarder kroner i året i snitt.

Trafikkulykker

– Da snakker vi bare om pengene. I tillegg vil senere skolestart redde liv, sier Owens.

Hun sammenligner en tenåring på vei til skolen med en voksen som har stått opp klokken tre om natten.

– Tenåringer er biologisk programmert til å våkne åtte eller senere. Når de våkner så tidlig, er det dessuten REM-søvnen de mister. Denne søvnfasen er avgjørende for å lære og ta opp ny informasjon. I helgene blir de så «sosialt døgnville» – de forskyver døgnet med tre timer i et forsøk på å ta igjen tapt søvn.

Så står de opp, går ut og setter seg bak rattet. – Søvnige sjåfører er et stort problem blant tenåringer. Politifolk er ikke lært opp til å stille spørsmål om tretthet. To av tre forteller at de har kjørt mens de har vært søvnige. Søvnighet bak rattet påvirker oppmerksomheten mer enn alkohol, understreker Judith Owens.

Amerikanere får lov til å kjøre bil tidligere enn norske tenåringer. Men søvnmangelen er ikke bare et problem for bilister. Den som kjører moped, sykler eller går, er også mye mer utsatt for ulykker.

Farlige fotgjengere

– Risikooppførsel opptrer klart hyppigere hos skoleelever som sover under sju timer sammenlignet med dem som får ni timers søvn. De bruker sjeldnere sykkelhjelm, de bruker sjeldnere bilbelte, de tekster mens de kjører, de sitter på med sjåfører som har drukket og de drikker selv. Promillekjøring øker faktisk klart bare fra dem som sover ni timer til dem som sover åtte, forteller Owen.

– Søvnmangel henger også sammen med økt risiko for skader blant barn som går langs veien, og med at tenåringer tar større sjanser når de krysser veien, understreker hun.

Helt fra barnehagen


Søvn og prestasjoner henger sammen hele veien fra barnehagen til universitetet, forklarer Reut Gruber. Foto: Georg Mathisen

Om døgnrytmen er forskjellig, er ikke dårlige skoleresultater som følge av søvnmangel noe som bare angår tenåringene.

– Helt ned i førskolealder viser det seg at barn som sover for lite, har dårligere språkforståelse og løser problemer dårligere, forteller Reut Gruber, psykiater og førsteamanuensis ved McGill-universitetet i Montreal.

– Søvnen hos ellers friske grunnskolebarn henger sammen med karakterene i matematikk og språk. Blant tenåringer er det de som sover minst, som oftest har dårlige karakterer. De som legger seg mellom ti og elleve om kvelden, har de beste gjennomsnittskarakterene. På universitetsnivå blir karakterene bedre når studentene kan stå opp senere om morgenen, sier Gruber.

Referanser:

AG Wheaton, DP Champan og JB Croft: School Start Times, Sleep, Behavioral, Health, and Academic Outcomes: A Review of the Literature. Journal of School Health, mai 2016. doi: 10.1111/josh.12388

Marco Hafner, Martin Stepanek og Wendy M. Troxel: Later school start times in the U.S. An economic analysis. Rand Corporation, rapport RR-2109-RE. doi: 10.7249/RR2109

M Schlieber og J Han: The sleeping patterns of Head Start children and the influence on developmental outcomes. Child: Care, Health and Development september 2017. doi: 10.1111/cch.12522
Sammendrag

Reut Gruber, Gail Somerville, Lana Bergmame, Laura Fontil og Soukaina Paquin: School-based sleep education program improves sleep and academic performance of school-age children. Sleep Medicine 2016:2. doi: 10.1016/j.sleep.2016.01.012
Sammendrag

Andrew J. K. Phillips, William M. Clerx, Conor S. O’Brien, Akane Sano, Laura K. Barger, Rosalind W. Picard, Steven W. Lockley, Elizabeth B. Klerman og Charles A. Czeisler: Irregular sleep/wake patterns are associated with poorer academic performance and delayed circadian and sleep/wake timing. Scientific Reports 7, juni 2017. doi: 10.1038/s41598-017-03171-4

William E. Kelly, Kathryn E. Kelly og Robert C: Clanton: The relationship between sleep length and grade-point average among college students. College Student Journal 2001:1.
PDF

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.