I 2016 dro 6900 norske studenter på utvekslingsopphold utenlands, en økning på sju prosent fra året før. Erasmus+ står for hele økningen.  (Illustrasjonsfoto: SIU)
I 2016 dro 6900 norske studenter på utvekslingsopphold utenlands, en økning på sju prosent fra året før. Erasmus+ står for hele økningen. (Illustrasjonsfoto: SIU)

Norske studenter strømmer til Europa

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Publisert

Fakta

  • Aldri før har så mange norske studenter dratt på utvekslingsopphold utenlands. I 2016 dro 6900 studenter.
  • Stadig flere velger Erasmus-stipend og drar til Europa. I 2016 dro 2248 studenter ut. Erasmus utgjør nå en tredel av alle som drar ut på utveksling.
  • Tyskland er aller mest populært Erasmus-land i Europa.
  • USA er stadig størst mottakerland for norske utvekslingsstudenter, men tallet synker markant i 2016.
  • Reiser du på Erasmus+ studieopphold, kan du få et månedlig stipend på 350 eller 400 euro avhengig av hvilket land du reiser til. Dersom du reiser på praksisutveksling får du 100 euro ekstra per måned.
  • Hele 35.000 norske studenter har reist ut i Europa med Erasmus-stipend siden Norge kom med i det europeiske utdanningssamarbeidet for 25 år siden (1992).
  • Det europeiske utdanningssamarbeidet startet i 1987, og i år markeres 30-årsjubileet over hele Europa. Erasmus+, som er navnet på dagens europeiske samarbeidsprogram, dekker hele utdanningsløpet: barnehage, skole, opplæring, høyere utdanning og voksnes læring.

De siste fem årene har rundt 1750 norske studenter årlig reist ut i Europa med Erasmus-stipend i lomma. Slike utvekslingsopphold er typisk på ett semester, noen ganger to.

Nå skyter Erasmus-tallene til værs. I 2016 dro hele 2248 studenter ut: en økning på 27 prosent og soleklar ny norsk Erasmus-rekord.

Erasmus+ er EUs program for utdanningssamarbeid, og Norge deltar fullt og helt.

Tyskland er Erasmus-vinner

Tyskland er aller hetest reisemål, med 335 Erasmus-studenter. Det gir en oppgang på 32 prosent fra 2015 og er ny rekord. Så følger Storbritannia og Frankrike. Før Spania og Nederland.

Hildegunn Grindheim studerer mastergrad i geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Våren 2016 var hun Erasmus-student på universitetet i Bremen.

– Et semester i Tyskland fristet for å lære mer hverdagstysk. Nå kan jeg tysk mye bedre, og jeg har internasjonal erfaring. Så jeg tror at jeg stiller sterkere på arbeidsmarkedet senere, sier Grindheim.

– Nå kan jeg tysk mye bedre, og har internasjonal erfaring, sier Hildegunn Grindheim etter Erasmus-oppholdet i Tyskland. (Foto: Runo Isaksen / SIU)
– Nå kan jeg tysk mye bedre, og har internasjonal erfaring, sier Hildegunn Grindheim etter Erasmus-oppholdet i Tyskland. (Foto: Runo Isaksen / SIU)

Kompetanse i realfag og språk

Hun får støtte av Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

– Det er veldig bra at flere realfagsstudenter reiser ut. Studentene vil på denne måten utvikle viktig dobbeltkompetanse: realfagskompetanse kombinert med språk- og kulturkompetanse, sier Turmo.

– Tyskland er nå vår største handelspartner. Det er derfor svært gledelig at flere norske studenter velger gode tyske studiesteder, legger han til.

– Norske studenter gjenoppdager Europa, sier Vidar Pedersen. (Arkivfoto: SIU)
– Norske studenter gjenoppdager Europa, sier Vidar Pedersen. (Arkivfoto: SIU)

Færre til USA

I 2016 dro altså 7000 norske studenter på utvekslingsopphold utenlands, en økning på sju prosent fra året før. Men bildet er helt tydelig: Det er Erasmus som står for hele økningen.

Hvorfor kommer denne formidable Erasmus-økningen akkurat nå? Det er det mange og sammensatte grunner til, mener Pedersen.

– Økonomiske faktorer spiller helt klart inn. At den norske kronen faller, betyr at det blir dyrere å studere i land som USA, hvor skolepenger ligger høyt og levekostnadene ikke er spesielt lave. I en slik situasjon framstår Europa som mer fristende for mange, sier Pedersen.

De fire siste årene har USA-tallene ligget stabilt: Årlig har rundt 1450 norske studenter tatt et utvekslingshold «over there». I 2016 falt tallet til 1181, en nedgang på hele 18 prosent.

Like fullt: USA troner stadig på topp som mottakerland for norske utvekslingsstudenter, fulgt av Australia, Storbritannia og Tyskland. Disse tre har tronet øverst i en årrekke. Utviklingen nå er at USA er i ferd med å bli innhentet av Australia. Samtidig øker en rekke europeiske land.

– Nedgangen for USA er beklagelig, men ikke veldig overraskende sett i lys av valutasituasjonen, sier NHOs Are Turmo.

Stipend til Europa

Den økonomiske situasjonen er, stort sett, annerledes i Europa, påpeker Vidar Pedersen, avdelingsdirektør på SIU. De fleste europeiske land, unntatt Storbritannia, tar ikke høye skolepenger.

– Internasjonal kompetanse og erfaring er viktig for norsk næringsliv, sier NHOs Are Turmo. (Foto: NHO)
– Internasjonal kompetanse og erfaring er viktig for norsk næringsliv, sier NHOs Are Turmo. (Foto: NHO)

Erasmus står i en særstilling. Med en Erasmus-avtale mellom et norsk og europeisk lærested er det ikke lov med skolepenger. Samtidig får studenten Erasmus-stipend i tillegg til vanlig støtte fra Lånekassen. Erasmus-stipendet er på 350 eller 400 euro i måneden, avhengig av hvilket land du reiser til.

Altså minst 3000 kroner i måneden ekstra.

– Erasmus-stipendet er et solid tilskudd. Reiser du til land utenfor Europa, får du ikke slik støtte. Og samtidig må du ofte betale dyre skolepenger i tillegg, sier Pedersen.

Teknologer reiser ut

Studenter innen økonomisk-administrative fag er aller mest aktive på å komme seg ut i Europa på Erasmus-stipend. I 2016 gjør særlig to fagområder kraftige byks: teknologi- og realfag.

Hildegunn Grindheim er én av realfagstudentene som fant veien til Europa i 2016. Hun forteller at Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen er internasjonal orientert og både informerer og motiverer studentene til å ta et utvekslingsopphold utenlands.

En tidligere undersøkelse fra SIU viser at nettopp støtte på studieprogramnivå er avgjørende for å lykkes godt med studentmobilitet

– Fagtilbudet var veldig annerledes i Bremen enn her på Universitetet i Bergen. Jeg tok blant annet et emne i krystallografi, som ikke tilbys her. Det var helt nytt, veldig interessant og lærerikt, forteller Grindheim.

Hun tok også et emne i tysk språk, i tillegg til andre geovitenskapelige emner.

– Jeg ga meg selv en mental utfordring ved å velge å studere utenlands ett semester. Selv om Tyskland er nært Norge, er det veldig annerledes å bo og studere der enn være på ferie. Jeg har lært mye om meg selv. Jeg har blitt sterkere som person. Og jeg har fått venner fra mange land, sier Hildegunn Grindheim.