Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Nederlands satellitt BRIK-II skal etter planen gå i bane fra mars 2021.
Nederlands satellitt BRIK-II skal etter planen gå i bane fra mars 2021.

Norsk instrument som skal måle romvær reiser snart opp med en bitteliten nederlandsk satelitt

– Vi trenger massevis av data for å lage romværvarsel, så dette er en fantastisk mulighet for oss, sier forsker Lasse Clausen.

Rominstrument m-NLP ble opprinnelig utviklet for bruk på raketter for forskning på nordlys og andre forstyrrelser i jordas øvre atmosfære.

Instrumentet, som er utviklet ved Universitetet i Oslo, måler elektrontetthet. Det har vist seg så vellykket at det er tatt i bruk både i NASAs forskningsraketter og en rekke satellitter.

Yr for verdensrommet

Målingene fra m-NLP-instrumentet forteller hvor mye ladde partikler som finnes i jordas øvre atmosfære. Forandringer i mengden ladde partikler, blant annet på grunn av nordlyset, gir unøyaktigheter i navigasjonssystemer som GPS og forstyrrelser av kommunikasjon som går via satellitt.

For å kunne forutsi forstyrrelser i navigasjonssystemer har forskerne tatt mål av seg til å utvikle et romværvarsel, et Yr for verdensrommet.

– En modell som forutsier romvær, må være basert på kunnskap om de grunnleggende fysikalske prosessene. For å få denne innsikten, trenger vi massevis av data, sier Lasse Clausen, som er førsteamanuensis i romfysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han forteller at de er fantastisk glade for muligheten til å bli med i dette prosjektet, at den nederlandske satellitten BRIK-II endelig skytes opp og at den snart begynner å levere målinger fra den øvre atmosfæren.

Universitetssamarbeid med Delft

Instrumentet er tatt i bruk blant annet i NorSat-1, Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument om bord og i det europeiske studentsatelittprosjektet QB50.

Men hvordan endte instrumentet opp i Nederlands satellitt?

– Til QB50-prosjektet leverte vi m-NLP-instrumentet til tolv av satellittene, forteller Espen Trondsen, som er senioringeniør i romfysikk.

En av disse satellittene ble levert av det tekniske universitetet i Delft, TU Delft. Både de og det nederlandske firmaet ISIS, som sørget integrasjon, testing og for å få QB50-satellittene i bane, kjente dermed til UiOs instrument.

– Da Nederland bestemte seg for å bygge en egen satellitt, ble begge disse aktørene fort involvert i prosjektet, og da de også ønsket et vitenskapelig instrument på satellitten, ble vi invitert med, forteller Trondsen.

– For oss er dette en fin mulighet til å få flytid på instrumentet.

Satellitten har fått navnet BRIK-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, BRIK, som fløy første gang i 1913.
Satellitten har fått navnet BRIK-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, BRIK, som fløy første gang i 1913.

Settes i bane i mars 2021

«Bruken av satellittsystemer til militære formål innebærer både muligheter og trusler», heter det i en pressemelding fra det nederlandske luftforsvaret, som viser til at NATO i 2019 erklærte verdensrommet som eget domene for militær aktivitet.

Den nederlandske satellitten er et demonstrasjonsprosjekt for å vise at en nanosatellitt, ikke stort større enn en melkekartong, egner seg for informasjons- og kommunikasjonsformål, vitenskapelig oppdagelse og også for militær bruk.

Satellitten har fått navnet BRIK-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, BRIK, som fløy første gang i 1913. Satellitten skal etter planen settes i bane fra et fly fra det amerikanske firmaet Virgin Orbit i midten av mars 2021.

Powered by Labrador CMS