Astro-gartnere

Romfergen Endeavour skal ta med seg åtte blomsterpotter fra Trondheim ut i rommet. Forskerne sitter igjen på NTNU og styrer vanningen.

Publisert
"Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, NTNU. Foto: Norsk romsenter"
"Professor Tor-Henning Iversen, Institutt for biologi, NTNU. Foto: Norsk romsenter"

Professor Tor-Henning Iversen ved Institutt for biologi ved NTNU har forberedt Multigen-prosjektet i flere år.

Prosjektet går ut på å studere hvilken innvirkning vektløshet har på planter. Dette er det første norske biologiske eksperimentet på den internasjonale romstasjonen (ISS).

Oppskyting natt til torsdag

Inni Endeavours skrog befinner det seg åtte små blomsterpotter med nærmere hundre utvalgte frø. Oppskytningen fra Kennedy Space Center finner sted natt til torsdag.

Når romfergen forlater Jordens atmosfære, kobler den seg på den internasjonale romstasjonen.

Mars er endelig mål

Plantebiosenteret på Dragvoll utenfor Trondheim er blant verdens fremste forskningsmiljø på området. Det gir stor prestisje å delta i et omfattende romprogram.

- Vi har også blitt invitert av ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen) til å delta i det neste prosjektet, som blant annet har som mål å utvikle veksthus i rommet, sier Iversen.

Multigen-eksperimentet inkluderer både biologer og ingeniører.

Planteforsøkene har direkte betydning for de ambisiøse målene for internasjonal romforskning: Hvordan etablere en permanent stasjon på Månen, og senere, en bemannet ferd til Mars.

Skal mennesket noensinne dra til Mars, må to grunnleggende problemer overvinnes: Spørsmålet om mat og oksygen. Dyrking av planter gir både matauk og fotosyntese, hvor karbondioksid omdannes til oksygen.

"Den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA"
"Den internasjonale romstasjonen. Foto: NASA"



 

Romsyke planter

Planter i vektløs tilstand blir romsyke. I likhet med mennesker, er det imidlertid forskjeller i hvordan plantene takler vektløsheten. Iversen og kollegaene skal undersøke hva som styrer romsyken.

Planten som debuterer i rommet kalles vårskrinneblom. Den er ikke spiselig, men er valgt ut fordi vi kjenner alle dens gener. Dermed kan biologene ha full oversikt over hva som skjer med planten.

- I vårt neste prosjekt, skal vi kartlegge hvilke gener som påvirker romsyken, opplyser Iversen.

På denne måten kan forskerne utvikle vekster optimalisert for lange opphold i rommet.

Vannes fra Trondheim

I august kommer Plantebiosenteret på Dragvoll til å forvandles til kontrollrommet på Kennedy Space Center i miniatyr. Da begynner alvoret med kultiveringen av plantene.

- Vi er gartnerne på bakken. Blant annet styrer vi vanningen, og overvåker plantenes utvikling via bilder sendt ned hvert femte minutt, forteller biologen.

En egen astronaut på den internasjonale romstasjonen - Clyde Anderson - er den eneste som blir grønn på fingrene.

25. august skal astronauten etter planen flytte blomsterpottene inn i et mikroveksthus. I de påfølgende dagene kommer forskerne på Dragvoll til å sitte på nåler. Det er da frøene skal spire og bli til planter.

"Et vekstkammer settes inn i en kopi av mikrodrivhuset. Foto: Rom romsenter."
"Et vekstkammer settes inn i en kopi av mikrodrivhuset. Foto: Rom romsenter."



 

Knapt med vann

NASA hadde ikke plass til mer enn en liter vann for plantene. Det skal holde hardt, mener Iversen.

- Dette er et kompromiss med NASA. De regner på alt for å holde vekten på Endeavour nede. `Take it or leave it’, var utfordringen vi fikk, sier Iversen.

- Spirer de ikke, er det bare for oss å grave oss ned, sier Iversen lakonisk.

Klarer frøene å reprodusere seg selv - via fullvoksne planter som igjen setter levedyktige frø - er eksperimentet vellykket.

Lenker:

Følg utviklingen på Norsk romsenters nettsider

Plantebiosenteret på NTNU