- Det var ingen tvil der jeg sto på hotellrommet i Genève i 1983. Dette var hittil ukjente skrifter fra kristendommens barndom.

- Frustrasjonen var derfor enorm da jeg innså at det ville ta lang tid før vi fant noen som ville betale den høye summen som forhandlerne forlangte, og få gjort tekstene offentlig tilgjengelig, sier professor Stephen Emmel over kaffekoppen.

Det er en kort pause i seminaret i HF-bygget, og bak ham venter flere deltakere med spørsmål i fleng.

Det er The Nordic Nag Hammadi and Gnosticism Network, ledet av UiB-professor Einar Thomassen, som har invitert Stephen Emmel til å lede en hel ukes nærlesing av det nyoppdagede Judasevangeliet.

Nå på nett

Professoren fra Universitetet i Münster er en av verdens mest erfarne når det gjelder koptiske tekster, og var blant de tre utpekte forskerne som skulle avgjøre
hvorvidt de eldgamle papyrusarkene på hotellrommet i Genève var det forhandlere sa de var.

Ett blikk var nok, men det tok lang tid før noen var villig til å betale den høye summen forhandlerne krevde. Håndskriftet ble liggende i en bankboks i New York.

Først tjue år senere ble det klart at ett av skriftene var Judasevangeliet, som hadde vært tapt siden oldtiden, og ved påsketider i år ble teksten endelig gjort tilgjengelig på internett.

En bokutgivelse skal foreligge ved årsskiftet, men foreløpig er det den første nettutgaven som studeres av forskerne.

Mye er gått tapt

- Det gikk på mange måter som jeg fryktet den gang i 1983. De håndskrevne papyrusarkene har blitt veldig skadet i løpet av alle disse årene, og mye kunnskap er nok gått tapt.

- Likevel er det svært fascinerende at vi kan lese en historie skrevet for nesten 2000 år siden, understreker Emmel, som siden evangeliet ble publisert i fjor har fått ekstra mange tilbud som gjesteforeleser.

Det er imidlertid første gang han besøker UiB, selv om forskerne har kjent hverandre i mer enn 25 år, og det lille fagmiljøet her oppe er eksperter på gnostiske tekster.

Nå har Emmel med seg to egne studenter og sammen med nordiske kolleger og studenter, samt gjester fra fem andre land, leser de den koptiske teksten høyt og diskuterer ulike tolkninger.

Mange spørsmål

- Koptisk er et dødt språk, og i tillegg er teksten skrevet i en poetisk form, så her er mange åpne spørsmål, sier Emmel.

- Det er tydelig at det er en argumentasjon for at det finnes en annen Gud enn den de fleste kristne tror på, og at det var det bare Judas av disiplene som hadde skjønt. Men hvem er avsenderen og hvem var ment som lesere?

Den amerikanske professoren synes det er artig at alle, spesielt mediene, har fokusert på at funnet av Judasevangeliet skal være revolusjonerende.

- I og for seg er ikke budskapet nytt. Som de andre såkalt kjetterske tekstene fra kristendommens barndom, er det her tale om alternative fortolkninger av kristendommen.

- Det er over tretti ulike evangelier, og flere motsetter seg den forestillingen av Gud som var rådende den gang og som fremdeles er det, sier Emmel.

Religiøs intoleranse

Professor Einar Thomassen og hans kolleger innen antikk kristendom, arbeider med problemstillinger knyttet til kristendommens oppkomst og utvikling, og han peker på at det i antikken oppsto en ny måte å tenke religion på gjennom kristendommen.

Det var gjennom denne maktkampen mellom hovedstrømmen og de alternative fortolkningene av kristendommen at den religiøse intoleransen ble skapt, i følge Thomassen.

- Stridens kjerne var om kristendommen var en ny religion eller om den var en fortsettelse av jødedommen. Mange av de gnostiske tekstene, som Judasevangeliet, beskriver en ukjent himmelsk lysverden med en moralsk god Gud av ren ånd.

- Det er ikke den samme guden som er beskrevet i Gamle testamentet og som holder jorden i et jerngrep, sier Thomassen, som mener kristendommen egentlig aldri har blitt helt fortrolig med Det gamle testamente.

Lærer koptisk

Thomassen merker en økende interesse for de gnostiske tekstene fra fagfolk og studenter, og det nordiske nettverket er blitt en slags forskerskole der de koptiske tekstene står i sentrum. Seks religionsstudenter fra UiB deltar i årets seminar.

- At vi leser koptisk høres kanskje eksotisk ut, men det er ikke så vanskelig å lære seg det. Etter to semestre kan du det brukbart, mener Thomassen, som selv fattet interesse for språket alt da han gikk på gymnaset.

Gjennom religionsstudenter som han kjente, fikk han høre om professor Alv Kragerud og hans undervisning i koptisk. Etter skoletid sprang han derfor fra Katten og opp på høyden for å nå Krageruds forelesninger.

- Det er så grusomt spennende! Plutselig dukker det opp tekster som har vært skjult i jorden i flere tusen år. Å kunne lese dem er en slags åpenbaring i seg selv, smiler Thomassen.

Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer