I lang tid har Norge vært blant de landene i verden der ressursene er mest likt fordelt. Men ulikhetene øker: Mellom 2013 og 2015 økte forskjellen mellom fattig og rik i Norge med hele 9,7 prosent, ifølge Det tekniske beregningsutvalget (TBU).

Det var en langt større økning enn årene før.

En ny studie fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo tyder nå på at mer ulikhet baner vei for mer voldelige og ekstreme holdninger.

– Vi ser en ond sirkel: Jo større ulikheten er i et samfunn, jo mer støtter de som er på toppen hierarkiet, og jo mer villige er de til å bruke vold for å fastholde det, sier førsteamanuensis Lotte Thomsen.

Sammen med postdoktor Jonas Kunst og forskere fra USA og New Zealand har hun nylig publisert forskningen sin i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

• Les også: SSB tror på lysere tider – men ulikheten øker

Privilegerte deler mindre

Forskerne har lagt til grunn en stor mengde data. Forskning som viser folks holdninger til sosiale hierarkier er blitt koblet med internasjonale indekser for sosial ulikhet, ustabilitet og vold. Indeksene er hentet blant annet fra Verdensbanken og FN.

Resultatene viser en tydelig trend: På tvers av 27 land og nesten 42 000 mennesker ser forskerne at jo større ulikhetene er i et samfunn, jo mer støtter den privilegerte gruppen det eksisterende hierarkiet.

– Dette gjelder enten du tilhører den hvite majoriteten i USA eller den høyeste kasten i India, sier Thomsen.

De privilegertes støtte til hierarkiet er målt gjennom deres såkalte «social dominance orientation» (SDO). Den viser seg å være høyere i land med større risiko for voldelige konflikter, korrupsjon og manglende rettssikkerhet.

Den øker også med mindre demokrati, svakt utdannings- og helsetilbud, manglende pressefrihet og kjønnsdiskriminering.

• Les også: Fattigdommen i Norge halveres om offentlige tjenester regnes med

Bruker makt for å beholde makta

I tillegg har forskerne undersøkt hvordan det å være på toppen av hierarkiet, og støtte det, kan prege folks holdninger og atferd overfor grupper med lavere status.

Over 4600 hvite amerikanere fra 30 stater ble spurt, og tendensen er tydelig: I de statene der ulikhetene og samfunnsproblemene er relativt store, som Florida, Indiana og Alabama, er hvite tilbøyelige til å støtte hierarkiet de selv er på toppen av.

Som konsekvens er de også villige til å gå langt for å forsvare posisjonen sin.

– I større grad enn andre var hvite forskningsdeltagere i slike stater enige i standpunkt som at «Noen grupper mennesker er verdt mer enn andre» eller «For å oppnå det din gruppe ønsker, er det noen ganger nødvendig å bruke makt mot andre grupper», sier Jonas Kunst.

Han tror at større ulikhet og økende samfunnsproblemer kan forsterke denne typen holdninger.

– I et samfunn som er preget av ulikhet, kan det å støtte hierarkiet være en måte å sikre seg sin privilegerte posisjon på.

• Les også: Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?

Påvirker tenkemåten vår

Forskningsresultatene får oppmerksomhet fordi de trekker en forbindelse mellom et samfunns strukturer og psykologien til de som bor der. De kan også være med å forklare hvorfor hierarkier ofte er stabile og vedvarende.

– Noe av det utrolige er at vi ser en sammenheng på tvers av land, jorden rundt. Ulikheten i samfunnsstrukturer ser ut til å påvirke hvordan enkeltpersoner tenker og relaterer seg til andre. Vi vet ikke akkurat hvordan denne påvirkningen skjer, og jeg tror ikke det er noe folk tenker bevisst over, sier Lotte Thomsen.

At ulikhet påvirker atferden, er imidlertid et fenomen man kjenner fra dyreriket.

– Blant dyr er det ofte slik at de største og sterkeste er mer tilbøyelige til å kreve og aggressivt forsvare, ettertraktede ressurser. De som er minst, svakest eller færrest har lettere for å underkaste seg, sier Thomsen.

• Les også: Seks av ti innvandrere jobber

Bekymret for utviklingen

Norge er ikke blant de 27 landene som er med i forskningsprosjektet, men landet har i lang tid ligget på verdenstoppen i sosial likhet og stabilitet. Tall tyder imidlertid på at ulikhetene øker også her, og med bakgrunn i funnene tror Jonas Kunst at dette på sikt kan føre til at nordmenns holdninger endres.

Internasjonalt måles økonomisk ulikhet med den såkalte Gini-koeffisienten, der 0 tilsvarer perfekt likhet. Fra 2006 til 2015 gikk Norges tall fra 0,216 til 0,247, og økningen fra 2013 til 2015 var spesielt høy.

– I absolutte tall betyr ikke dette at Norge har utviklet seg til et samfunn med store ulikheter i løpet av de siste årene. Men det viser en trend, og hvis denne fortsetter, kan det medføre endringer i ideologier og sosiale holdninger blant den norske majoritetsbefolkningen, sier Kunst.

– Ifølge vår modell er det mulig at ulikhet vil farge holdninger og debatter rundt tema som immigrasjon, fattigdom og velferd. For eksempel kan vi komme til å se flere rasistiske holdninger blant hvite nordmenn, legger han til.

Forskerne mener at funnene er bekymringsverdige. Ulikhetene øker ikke bare i Norge, men også globalt.

– I vår forskning ser vi en tydelig kobling mellom økt ulikhet og privilegertes støtte til samfunnshierarkier. Vi ser også at denne støtten henger sammen med rasisme og økt villighet til å delta i voldelig forfølgelse av for eksempel innvandrergrupper. Det peker på de alvorlige konsekvensene økt ulikhet kan få fordi det forandrer måten vi tenker på, sier Lotte Thomsen.

• Les også: 50 000 færre betaler formuesskatt

Referanse:

Lotte Thomsen m.fl: Preferences for group dominance track and mediate the effects of macro-level social inequality and violence across societies. Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). 2017. DOI: 10.1073/pnas.1616572114