Vi har så mye penger i Norge at vi burde ha råd til den beste kreftbehandlingen, et godt forsvar, gratis skolemat, lavere skatter og bensinpriser og for guds skyld ingen bompenger. Eller?

Hva betyr det egentlig at Norge er et av verdens rikeste land?

«Høl i hue», «meningsløst» og «fullstendig bom». Det svarer økonomiprofessorene når vi spør om bensinprisene burde vært lavere fordi Norge er et av verdens rikeste land.

27.2 2017 04:00
Et utvalg av de flere tusen eksemplene fra norske papiraviser. (Kollasj: Eivind Torgersen)

«Det burde vi ha råd til i et av verdens rikeste land!»

BNP

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er verdien av de varer og tjenester som er produsert i løpet av et år i et land. (Kilde: Store norske leksikon)

Du har sikkert sett eller hørt uttrykket i diskusjoner på radio og TV, på debattsidene i avisene eller over en øl på puben. Temaene kan være alt fra bensinpriser, bompenger og skattenivå, til flyktninger, helsevesen og gratis skolemat. Til og med i ulvedebatten har det dukket opp – både for og imot.

Men når er det egentlig relevant? I hvilke sammenhenger har det noe å si at Norge er et av verdens rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger?

Målt i BNP per innbygger ligger Norge helt i toppsjiktet. Målt i total BNP, størrelsen på hele landets økonomi, må vi se oss slått av land som Thailand, Nigeria, Polen – og ikke minst Sverige.

Nederst i artikkelen kan du se oversikt over de samme tallene for hele verden.

Det skal innrømmes at vi i forskning.no-redaksjonen var i det bedrevitende hjørnet da vi begynte å skrive dette. Vi ville peke nese av alle som bruker uttrykket «i et av verdens rikeste land» og påpeke at vi bare er nummer mangeogtjue.

Men hovmod står for fall. Da vi tok ringerunden til økonomiprofessorene, fikk vi klar beskjed:

– Ja, Norge er et av verdens rikeste land, sier professor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er riktig at Norge er et av verdens rikeste land, sier professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– USA og Kina er omtrent like store økonomier, men det blir fort meningsløst hvis vi ikke tar hensyn at Kina må dele kaka på over en milliard mennesker, sier professor Morten Jerven ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Den altfor dyre bensinen

Rekk opp hånda hvis du har sett eller hørt noen si at bensinprisen burde være lavere i et av verdens rikeste land. Ta hånda ned igjen og dra den tenksomt over haka når du hører professorenes svar.

– Hvis folk synes vi skal ha lavere bensinpriser fordi vi er et av verdens rikeste land, så synes jeg det er fullstendig bom. Fordi vi er et rikt land, er det helt naturlig at vi har høye bensinpriser, sier Grytten.

– Det synes jeg er meningsløst. Nettopp fordi vi er et av verdens rikeste land, så har vi god kjøpekraft. Da er det ikke noen grunn til å la bensinen være kunstig billig, sier Mehlum.

– Helt høl i hue. Bensin er veldig billig i Norge. Det er få rørleggere som kan kjøpe så mye bensin for månedslønna si som rørleggere i Norge, sier Jerven. – Bensinforbruk har dessuten store sosiale miljøkostnader, og derfor er det heller slik at bensin er for billig.

– Norge er den oljeeksportøren med høyest oljepriser. Men vi er samtidig den oljeeksportøren med størst helsevesen, sier Mehlum.

Den satans bomringen

Når du først har fylt tanken med den vanvittig dyre bensinen, må du søren meg betale deg gjennom den satans bomringen også. I et av verdens rikeste land!

– Jeg synes det er greit å si at siden vi er et av verdens rikeste land, så burde vi ikke ha bompenger, sier Grytten, men legger til at vi like gjerne kan si det motsatte:

– Fordi vi er et av verdens rikeste land, så har vi råd til å la privat sektor betale de veldig kostbare veiene i Norge.

– Oljefondet ikke argument for overforbruk

– Man kunne tatt med nettoformue per innbygger. Der står Norge ekstremt høyt, sier Ola Grytten.

Vi har jo noen milliarder på bok i oljefondet.

– Men oljefondet må ikke brukes som argument for overforbruk, sier Grytten. – Bruker vi for mye av fondet, får vi inflasjon og pengene blir mindre verd. Det gir ikke velstand.

Det går også an å se på oljeformuen vår på en litt annen måte:

– Vi har omsatt naturressurser til penger, og det er ikke det samme som å være rik. Det er som å tro at du blir rikere når du tar ut penger av din egen bankkonto, sier Morten Jerven.

Mehlum synes det er helt irrelevant:

– Om du er rik eller fattig, så skal veier betales. Jeg synes det er riktig at de som bruker veiene, betaler for dem, sier han.

Jerven sammenligner med å kjøre på motorveien i Frankrike, Spania og Portugal eller pendlertrafikken inn til i London.

– Der er det så dyrt at folk lar være å kjøre. Til sammenligning er det latterlig billig å kjøre inn og ut av Oslo. Hvis folk kjører likevel, så er det for billig, sier han uten snev av sympati med de som klager, men kjører bil likevel.

Ikke det rikeste

Totalt sett er vår økonomi bare lommerusk sammenlignet med land som USA og Kina. Fordelt på bare fem millioner nordmenn rykker vi helt opp i toppen.

– Norge hører til i rikmannsklassen. Men vi er jo ikke det rikeste, slik som enkelte ser ut til å tro, sier Grytten.

– Det er ikke misvisende å kalle Norge et av verdens rikeste land fordi velstanden ikke er ekstremt skjevt fordelt. Jeg ville vært mer betenkt dersom det bare var noen få som fikk tilgang til rikdommen, sier Mehlum.

Det er viktig å holde tunga rett i munnen når vi skal sammenligne land på denne måten. Målingene i seg selv er vanskelig å gjennomføre. Og det er lurt å huske på hva som ikke fanges opp i statistikkene til FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

Men før vi kommer dit, gir vi oss ikke helt med å insistere på at mange land har større økonomier enn oss. Selv om vi nå vet at vi ikke bør kalle dem rikere av den grunn.

Store økonomier vinner kriger

Den totale størrelsen på et lands økonomi sier lite om hvordan folk har det. Men det gir makt.

– Norge er ikke så betydningsfull for om verdensøkonomien går oppover eller nedover. Vi kan heller ikke legge så mye press på andre land, sier Mehlum.

Men til å være et så lite land, mener han vi ligger forbausende høyt på total BNP også.

– Total BNP er viktig hvis du skal bruke det om det mektigste landet, sier Jerven.

Det er viktig hvis målet er å vinne en verdenskrig.

– Sovjetunionen banka Tyskland, ikke fordi de var rikere, men fordi de hadde en større økonomi. De kunne produsere flere tanks enn Tyskland, og det var det som gjorde at de rulla over Tyskland til slutt, forklarer NMBU-professor Jerven.

Billig øl i Spania?

Burgerøkonomi

Big Mac-indeksen til The Economist sammenligner prisen på en Big Mac-hamburger i forskjellige land. Den viser at en gjennomsnittsnordmann har råd til 13 196 hamburgere per år, mens en spanjol bare har råd til 6247.

Nordmenn føler seg aller rikest når de drar utenlands, til mindre rike land. Da er både reise, overnatting, mat og drikke superbillig. Men er egentlig øl så billig i Spania?

– Nei, det er ikke billig øl i Spania, sier Jerven. – Det er dyrere for et pizzabud i Spania å kjøpe en øl der enn det er for et pizzabud i Norge å kjøpe en øl her, utdyper han.

– Vi oppfatter det som billig fordi vi er rike. Følelsen av at ting er billig i utlandet skyldes at vi er et av verdens rikeste land, sier Mehlum.

Derfor må vi ta i bruk det vanskelige ordet kjøpekraftsparitet. Det betyr at BNP per innbygger blir justert for prisnivået i de enkelte landene.

– Hvis man skal snakke om hvem som er rikest, må man også kontrollere for kjøpekraftsparitet. Det vil si at du får tre–fire ganger så mye for en dollar i Bangladesh sammenlignet med på Lillehammer, sier Jerven.

– Selv om en frisør i New Delhi tjener en femtiendedel av det en frisør i Oslo gjør, kan han ha det ganske bra i forhold hvis det er mye billigere å kjøpe mat og slike ting. Dette gjelder særlig servicenæringen, sier NMBU-professoren.

– Justering for kostnadsnivå gjør forskjellene mindre, sier Mehlum.

Prisene er nemlig høyere hos oss på ting som ikke handles over landegrensene.

– Selv om et land har dobbelt så høy BNP per innbygger som et annet land, betyr ikke det at de kan kjøpe dobbelt så mye av alle varer. De kan kanskje dra dobbelt så langt på ferie, men de kan ikke betale for dobbelt så mange frisørtimer, sier Mehlum.

Selv om tallene justeres i samsvar med kjøpekraften, er det ikke gitt at rangeringene sier alt. Dette er ikke en eksakt vitenskap.

Kan det fikses?

Fordeling ikke med i regnestykkene

Oljenasjonene Qatar og Norge ligger ganske jevnt målt i BNP per innbygger.

– Men fordelingen innad i landene er ikke med, sier Halvor Mehlum. – I Norge er helse- og utdanningstilbud relativt bra fordi vi er rike, men også fordi vi fordeler brukbart.

Ekvatorial-Guinea ligger på høyde med Japan, Frankrike og Storbritannia på lista over BNP per innbygger justert for kjøpekraft. Den lille oljenasjonen er slik sett den suverent rikeste i Afrika.

– Men 99,9 prosent av innbyggerne der er ikke noe rikere enn de som bor i nabolandene, sier Morten Jerven.

Uansett feilkilder og huller i statistikken: Norge er et av verdens rikeste land. Det er ikke det diskusjonen dreier seg om når uttrykket brukes i politiske diskusjoner.

Men hva betyr det egentlig? I hvilke spørsmål er det i det hele tatt relevant for diskusjonen? Hva kan vi gjøre her til lands, som andre ikke har råd til?

Finere veier, uten hull og humpende telehiv. Det kan vel fikses?

– Nettopp fordi vi er et av verdens rikeste land, så er det mye vi ikke har fikset. For eksempel har det lenge vært mangel på arbeidskraft som gjør at det ikke er like lett å fikse alt, sier Grytten.

Han mener det er typisk for veldig rike land at de har en del offentlige oppgaver som er uløst.

– Det skyldes at pengene søker dit hvor det er høyest avkastning. Når det går bra med økonomien, er det ikke nødvendigvis høyest avkastning i offentlig sektor, sier Grytten.

Norge er et stort land med få innbyggere og store avstander. Avstander som stein, fjell og fjorder gjør til reine hinderløypa.

– Det gjør at fattigere land med større folketetthet kan ha et bedre kommunikasjonsnett. Det er mye mer lønnsomt å bygge en meter med vei i Danmark, Nederland eller i England enn det er i Norge. Så det er ikke merkelig at vi henger etter her i Norge, sier Grytten.

Kreftbehandling og fattigdom

Helsevesenet er en gjenganger. Krav om bedre behandlingstilbud kobles gjerne til at Norge er et av verdens rikeste land.

– Ja, i den diskusjonen er det relevant, sier Grytten.

– Ja, det er interessant, sier Mehlum. – Man kan godt si at et rikt land bør unne seg kostbare behandlinger. Men det vil likevel alltid være behandlinger som er for dyre.

Vi kunne fortsatt med utallige eksempler. Uttrykket «i et av verdens rikeste land» dukker opp i forbindelse med bekjempelse av fattigdom, som argument for at vi bør ta imot flere flyktninger og for at vi ikke bør kutte i utgiftene til Forsvaret.

There is no free lunch

Må gjette på BNP

Mye kunne vært med i beregningene av hva som er verdens rikest land, men selv det grunnleggende bruttonasjonalproduktet har sitt å stri med.

– Det er for eksempel veldig vanskelig å summere opp BNP i fattige land. Der leverer ikke folk flest selvangivelse, og mange betaler ikke skatt, sier Morten Jerven.

Mange jordbrukere produserer litt for markedet, litt for seg selv og litt for naboen, forteller han. Dette kommer aldri inn i noen statistikk.

– I mange land må man derfor gjette på store deler av BNP, sier Jerven.

Diskusjonen om gratis skolemat har heller ikke vært fri for referanser til Norges rikdom.

– Det første du lærer i økonomifaget er at det ikke er noe som heter gratis lunsj, sier Jerven.

– Det er en økonomisk og sosial beslutning om man skal spleise på lunsjen eller lage den hjemme. Men som et økonomisk argument henger det ikke på greip. Lunsjen må du betale for uansett, understreker han.

– Gratis skolemat hadde kanskje heller vært noe for et av verdens fattigste land, sier Mehlum.

– Ja, det er relevant, men skolemat er først og fremst en prioriteringssak, sier Grytten og advarer: – Hvis vi legger sammen hele denne lista, så hadde vi ikke vært et av verdens rikeste land.

– Da har vi brukt opp pengene i offentlig sektor. Vi kan ikke si ja til alt. Skal man prioritere alt, så vil man bli fattig, sier Grytten.

Skattenivå

Så var det skattene da. De noen betaler med glede, men som andre vil barbere ned. De sistnevnte rett som det er med henvisning til Norges plassering på listene over verdens rikeste land.

Grytten mener dette er avhengig av sammenhengen.

– Hvis man sier at Norge skal ha god kreftbehandling, et godt forsvar og gratis mat på skolen og alt mulig, så henger det ikke sammen å si at skattenivået skal ned, sier NHH-professoren.

Mehlum er enig.

– Fordi vi er et av verdens rikeste land, så er det viktig å bruke den muligheten til å la fellesskapet sørge for at vi tar ansvar for hverandre. Det er ikke mulig å få til uten et høyt skattenivå. Gitt at vi er så rike, så betyr ikke høy skatt at vi tar maten ut munnen på noen, sier UiO-professoren.

Jerven påpeker at høyt BNP ofte henger sammen med en stor offentlig sektor. En stor offentlig sektor forutsetter både skatter og avgifter.

– Så hvis du vil lave skatter, bør du flytte til et fattig land, sier NMBU-professoren.

Penger er ikke alt, heller

Livskvalitet

Livskvalitet er den opplevde følelsen av å leve et godt liv, der man oftest ser på andre faktorer enn økonomi.

Norge er et rikt land, og rikdommen er bedre fordelt enn i mange andre like land. Men sier det noe om livskvaliteten vår? Er vi lykkelige?

Bruttonasjonalprodukt sier for eksempel ikke noe om hvor mye vi må jobbe for å tjene de pengene vi tjener. For mange er fritid viktig for å leve et godt liv.

– Da ville Frankrike komme høyt opp fordi de jobber minst. Det er verdt å tenke på.

– Disse tallene er ikke fakta på samme måte som å måle temperatur, sier Jerven.

– Pengelignende verdier er ikke alt, sier Mehlum. – Et trygt, godt og utviklende liv kan være avhengig av veldig mye mer enn hvor mye man rår over materielt.

– Fordi vi er så rike, har vi også en del behov som andre ikke har, sier Grytten.

I lutfattige Kongo står neppe psykiatrien øverst på ønskelista, tror han.

– Dette er helsemessige behov som vi føler at vi har, som andre ikke har råd til å ha, sier Grytten, før han påpeker: – Det synes vel ikke som psykiatrien har øverste prioritet i Norge heller.

Personlig sikkerhet, helse, utdanning og en trygg jobb har mye å si for livskvaliteten. For Norges del fanger BNP opp også helse og utdanning fordi mye skjer via det offentlige.

– Mye av dette er på plass i Norge. Men selvmordsstatistikken sier noe om at ikke alt nødvendigvis er som det skal, sier Mehlum.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.