Færre fikk utlignet formuesskatt i 2015 enn året før. Årsaken er at du nå kan ha litt mer i netto formue før formuesskatten slår inn, etter regjeringens endringer.

I tillegg ble også skattesatsen for formuesskatt redusert i fjor i forhold til året før. Det viser en rapport som Statistisk sentralbyrå la frem torsdag. 

– Det er en relativt liten gruppe som tjener på denne skatteletten, sier professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole. Men han mener det er gunstig. 

–  Den gruppen som nå slipper å betale formuesskatt sparer i stor grad i bank. Banksparing har de siste årene gitt negativ realrente for dem som er i formuesskatteposisjon.

Det har redusert sparingen til denne gruppen og vridd sparingen mot investeringer i hus og hytte, sier han. 

Nedgang på nesten en milliard

Likevel tok myndighetene inn over 12,6 milliarder kroner i formuesskatt også i fjor, mot 13,4 milliarder i 2014. Bare 0,8 milliard kroner mindre enn året før, altså.

– Det er interessant å se at skatteinntektene fra formue holder seg såpass stabil til tross for satsnedgangen. Det er fordi formuen til mange har økt, kommenterer seniorrådgiver Ingrid Melby i SSB. Hun jobber ved seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk.

Millionærer fikk 15 000 i skattelette

Reduksjonen i skattesatsen gir størst skattelette til dem med størst formuer. En person med 10 millioner kroner i netto formue fikk en skattelette på 15 200 i formuesskatt i fjor, mot året før.

Men til tross for redusert skattesats på formue økte likevel den samlede utlignede formuesskatten for dem med formue på 10 millioner eller mer.

Det skyldes både at det ble flere personer i denne gruppen, men også en sterk generell formuesøkning i 2015.

Verdien på aksjer og andre verdipapirer økte for eksempel med 16 prosent i 2015.

Sekundærbolig mer skattet

En annen forklaring er at ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom ble økt fra 60 prosent til 70 prosent av anslått markedsverdi i 2015, sier professor Jarle Møen ved NHH.

Det gjorde at de som hadde mye eiendom fikk en økning i skattegrunnlaget som motvirket endringen i bunnfradraget og satsen.

– Det var tilsiktet og faglig fornuftig. Byrden ved formuesskatten er blitt mer rettferdig fordelt, og man unngår overinvestering i eiendom, sier Møen som er professor i foretaksøkonomi.

24 000 kroner i snitt

I alt fikk 518 000 personer på 17 år og eldre utlignet denne skatten i 2015. Disse betalte i gjennomsnitt 24 000 kroner i formuesskatt.

Det er imidlertid store forskjeller. Halvparten av dem med formuesskatt betalte i gjennomsnitt bare 5300 kroner i formuesskatt. Dette gjelder 250 000 skatteytere.

Urettferdig verdsettelse

Møen mener mye av problemet med formuesskatten er at en del former for formue fortsatt er veldig lavt verdsatt. Det gjelder særlig primærbolig og aksjer som ikke er børsnotert.

– Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke har omtrent like store, reelle formuer. Men fordi børsnoterte aksjer verdsettes til markedspris og unoterte aksjer verdsettes til bokførte verdier minus gjeld, betaler Røkke mye mer i formuesskatt enn Stordalen, forklarer professoren.

For ordens skyld har Stordalen fått mulighet til å kommentere dette, men han har ikke behov for å det, opplyser Christine Viland i Nordic Choice Hotels til forskning.no. 

For folk flest er reglene for primærbolig viktigere. Dagens regler subsidierer dem som eier bolig på bekostning av dem som står utenfor boligmarkedet.

Hvis primærbolig blir verdsatt som annen eiendom, vil vi få rettet opp denne urettferdigheten. Da kan vi også øke bunnfradraget og redusere skattesatsen uten å tape skatteinntekter, ifølge Møen.

• Les også: Banker er bedre til å avsløre skattefusk enn myndighetene

Hver fjerde fikk økt formuesskatt

Blant alle personer med formuesskatt de to siste årene, fikk hver fjerde høyere formuesskatt i 2015 enn året før. Dette skyldes at formuene økte mer enn den reduserte skattesatsen.

Og blant dem med formue over 10 millioner, gjaldt dette hele 45 prosent. Det var 25 000 personer som hadde over 10 millioner kroner i formue i fjor.

Disse betalte 60 prosent av all formuesskatt i fjor.

Bare 1200 personer hadde formuer på over 100 millioner kroner.

– Formuesskatt reduserer investeringer

Ifølge professor Gernot Doppelhofer ved NHH, betyr høye effektive skatterater mindre stimulering til å investere i produktiv kapital, spesielt for små og mellomstore bedrifter. 

Formuesskatten fører til at mange investorer med formuer må bruke utbyttet til å betale skatten, i stedet for å investere pengene i omstilling eller nye virksomheter.

– Dette gjør at det ikke er særlig grobunn for risikable investeringer for gründere og fremvoksende bedrifter i Norge, sa han til forskning.no på NHHs Høstkonferanse for to år siden.

• Les saken her: Dette kan sette fart på norsk økonomi 

Formuesskatt kan dempe press på arbeidskraft

Møen mener vi bør være forsiktig med å redusere inntekten fra formuesskatten mer.

– Vi kan få en framtid med en ekstrem grad av automatisering. Da blir det viktig å ha et bredt grunnlag for kapitalbeskatning både av hensyn til effektivitet og fordeling. Særlig nå når næringslivet automatiseres stadig mer bør man ta inn mer på arbeidende kapital som unoterte aksjer, mener Møen.

– Arveavgiften er allerede fjernet og internasjonal skattekonkurranse har gjort det nødvendig å redusere selskapsskatten. En fortsettelse av denne utviklingen i kombinasjon med automatisering, kan gjøre skattetrykket på arbeidskraft for høyt, sier Møen.

Flest eldre

Andelen som må betale formuesskatt øker for hvert årskull frem til 64-årsalderen, for deretter å ligge jevnt på rundt 29 prosent. Snittalderen på alle som betaler formuesskatt er nå økt til 63 år, fra 59 år for 16 år siden.

Nesten hver tredje person over 65 år betaler formuesskatt.

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI mener formuesskatten, som er ment å ramme de rike, har fått en veldig uheldig vinkling. 

– Formuesskatten rammer veldig mange, og det man ser når det gjelder pensjonister er at de er i en situasjon hvor formuesskatten blir veldig urimelig, sier Gjems-Onstad til Dagens Næringsliv.

Personer på 65 år og eldre utgjør halvparten av dem som betaler formuesskatt. De betalte 34 prosent av all utlignet formuesskatt i 2015.

Det er riktignok store forskjeller innenfor aldersgruppen. Halvparten betaler under 5700 kroner i formuesskatt, mens den tidelen med høyest formuesskatt betaler 63 prosent av formuesskatten blant personer 65 år og eldre. 

Referanse:

Aleksander Berge og Ingrid Melby: Nær hver tredje over 65 år betaler formuesskatt. SSB, 17.11.2016.