Annonse

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Transportøkonomisk institutt - LES MER.

Nå ser føreren fotgjengere til venstre. Øyeblikket før var personen usynlig bak stolpen mellom vinduene.

Tryllekunst-fenomen kan forklare trafikkulykker

Personer eller gjenstander som plutselig dukker opp «ut av løse lufta» i trafikken skyldes at sanseinntrykkene våre blir midlertidig manipulert. Fenomenet kan forårsake ulykker.

Publisert

Sjåføren får plutselig øye på noe eller noen der det tilsynelatende var fri bane og ingenting i veien.

Hva skjer her?

Andre trafikanter eller mindre objekter kan være skjult for bilførere bak stolpen mellom frontrute og sidevinduer, den såkalte A-stolpen.

Når objektene er små og bilen eller den andre trafikanten er i bevegelse, kan føreren lett få et veldig overbevisende inntrykk av at «det er ingenting» der. Objektene kan være barn, en postkasse, dyr og andre ting som dukker uventet opp.

Uttrykk som «jeg så henne for sent», «plutselig var hun der» eller «hun dukket opp ut av løse lufta» er kjente fraser og noe mange har opplevd.

Fenomenet skyldes at sanseinntrykkene våre er blitt midlertidig manipulert.

Fotgjengeren er skjult bak stolpen mellom bilvinduene.

Kjent illusjon

Denne typen manipulasjon av menneskers sanseinntrykk brukes av tryllekunstnere for å få gjenstander og mennesker til å «forsvinne».

Fenomenet er nå beskrevet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Cognitive Research: Principles and Implications.

Artikkelen er kåret til Best Article of the year for Cognitive Research 2021 av organisasjonen Psychonomic Society. Seniorforsker Alena Høye ved Transportøkonomisk institutt (TØI) er medforfatter til artikkelen.

Små objekter kan skjule store trafikanter på kollisjonskurs

I artikkelen beskriver Høye hvordan illusjonen at «det er ingenting der» kan forklare enkelte trafikkulykker, med særlig fokus på bilens A-stolper.

A-stolpene på sidene av frontruten kan i flere tilfeller skape blindsoner som lett kan skjule fotgjengere, syklister, motorsyklister eller større kjøretøy.

Siden A-stolpen er forholdsvis smal, vil hjernen «fylle» ut området bak stolpen slik at omgivelsene på begge sider av stolpen ser ut til å fortsette uendret – uten trafikant. Det føreren «ser» er med andre ord at «det er ingenting der», forklarer Alena Høye.

Hun sier at det samme fenomenet kan oppstå når andre trafikanter er fullstendig skjult bak for eksempel trafikkskilt.

Er noe skjult bak et stort objekt, som et hus, vil hjernen ikke «fylle ut» området bak. Førerens inntrykk vil være «jeg ser ikke om det er noe bak huset».

Området som er usynlig for begge øynene avhenger av flere faktorer, som disse:

  • A-stolpens design.
  • Førerens posisjon i forhold til A-stolpen.
  • Avstanden mellom førerens øyne, såkalt inter-pupillær avstand. Den er vanligvis seks centimeter og skal ikke utgjøre noen trussel for sjåfører med normalt syn på begge øynene.

Men nye biler har stadig bredere A-stolper. Dette minsker området som er synlig for føreren, og kan gi økt risiko.

Kraftigere stolper

Grunnen til at moderne biler har bredere A-stolper enn tidligere, er hensynet til økt kollisjonssikkerhet. Stolpene må være kraftige nok til å motvirke at taket og bilens frontparti trykkes inn i kupeen ved en kollisjon.

Forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og atferd på TØI, Aslak Fyhri, har tidligere studert A-stolpenes utforming.

Han har diskutert spørsmålet om økningen i passiv sikkerhet A-stolpene gir, går på bekostning av redusert aktiv sikkerhet ved at sannsynligheten for visse typer kollisjoner har økt.

– Selv vindusstolper på rundt 10–12 centimeter utgjør en synsvinkel så stor at trafikanter som befinner seg noen meter fra bilen, kan være helt skjult i blindsonen bak stolpene, sier Fyhri.

Hindringer for fri sikt kan være større enn forventet

Mye tyder på at effekten av A-stolper eller andre objekter i eller utenfor kjøretøyet som skjuler sikten, og dermed andre trafikanter som er på kollisjonskurs, er større enn man kunne forvente, ifølge Alena Høye.

Dette skyldes at effekten er så overbevisende at man kan ha problemer med å forestille seg skjulte objekter bak for eksempel A-stolpen, selv når man vet at noe er der.

Hva ser sjåføren?

At stolpen på førersiden hindrer sikt er også illustrert i en artikkel på nettstedet Samferdsel. Forskere ved TØI har filmet et kryss i Oslo der man svinger mot førersiden og skal krysse et gangfelt. Fenomenet er også vist i et filmklipp. I krysset ser man sikten fra sjåføren som bruker en brille med kamera som viser nøyaktig hva bilføreren ser. Se video på Facebook her.

Derfor vil også forsøk på å påvirke sjåførens bevissthet eller oppførsel trolig være lite effektive.

– Sikthindringen til venstre og høyre blir særlig farlig fordi blindsonen flytter seg mens man kjører eller svinger. Under bestemte kombinasjoner av veiutforming og hastigheter på involverte trafikanter er det mulig for en trafikant å være skjult i blindsonen i flere sekunder sammenhengende, sier forskningsleder Aslak Fyhri.

– Dersom føreren ser etter annen trafikk akkurat idet eventuelle kryssende trafikanter er skjult i blindsonen, er det lett å anta at det er klar bane. Dermed unngår man å sjekke flere ganger. Uten at en tenker bevisst på å dobbeltsjekke, er det fort gjort å tro at det en ikke har sett, ikke er der, sier Fyhri.

Referanse:

Vebjørn Ekroll mfl: The illusion of absence: how a common feature of magic shows can explain a class of road accidents. Cognitive Research: Principles and Implications, 2021. Doi.org/10.1186/s41235-021-00287-0

Powered by Labrador CMS