Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Det tikker mot kommune- og fylkesvalg. Valgforsker Bernt Aardal gir seg som TV-kommentator valgnatta etter 20 år i ruta, men han deler gjerne sine tanker i forkant av årets valg. (Foto: Marte Sollund/UiO)
Det tikker mot kommune- og fylkesvalg. Valgforsker Bernt Aardal gir seg som TV-kommentator valgnatta etter 20 år i ruta, men han deler gjerne sine tanker i forkant av årets valg. (Foto: Marte Sollund/UiO)

Valgforsker Bernt Aardal:
– Miljøpartiet De Grønne og Bompengepartiet kommer nok fortsatt til å prege valgkampen frem mot høsten

Professoren har forsket på politiske valg i 40 år og er fortsatt ikke lei.

Publisert

Etter tjue år som kommentator under NRKs valgsendinger, legger Bernt Aardal inn årene.

– På et eller annet tidspunkt må man jo si at nok er nok. Å være på direktesending nesten et helt døgn med noen få timer søvn er både en fysisk og psykisk påkjenning, sier valgforskeren.

Han synes det er på tide å slippe yngre kollegaer til og bedyrer at han ikke kommer til å savne seg selv i ruta valgnatten.

Det betyr på ingen måte at professoren i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo ikke kommer til å gjøre seg gjeldende i valgkampen og i innspurten til kommune- og fylkestingsvalget 9. september. Under Arendalsuka er han involvert i flere arrangementer. Det er mange som ønsker å nyttiggjøre seg Aardals oversikt over det norske politiske landskapet.

Regjeringstrøtthet?

På første dag i Arendalsuka, som er fra den 12. til 17. august, skal Bernt Aardal og kolleger presentere en analyse av forrige stortingsvalg. Da vil det blant annet handle om kostnadene ved å sitte med regjeringsansvar.

– At regjeringen Solberg ble gjenvalgt i 2017 kunne jo da tyde på at det ikke koster så mye, men vi ser tegn på regjeringstretthet i dag tydeligere enn for to år siden. Som forskere er vi jo ute etter de mer overordnede mønstrene. Vi finner altså bevegelser i opinionen, som går en annen vei enn det man kanskje skulle tro ut fra selve valgresultatet.

– Som?

– Som for eksempel at opinionen dreier seg klart til venstre, mens vi har en konservativ blåblå regjering. Det var tegn til venstrevriding allerede ved valget i 2017. Kanskje pekes det i en annen retning ved neste stortingsvalg.

– Vi kan få et regjeringsskifte i 2021?

– Det er i hvert fall enda tydeligere tegn som peker i den retningen nå enn da vi begynte å skrive analysen.

– Lokalpolitikken er avhengig av trykket i rikspolitikken

Nå i høst er det lokalvalg som står for døra. Men også i år vil rikspolitikerne få mye medieoppmerksomhet. Mange opplever at lokalvalget i for stor grad kommer i skyggen av neste Stortingsvalg.

– Jeg forstår kritikken og jeg kan dels være enig. For det er ikke Stortinget det skal handle om i år. Men det er likevel en side ved dette man ofte ikke forstår.

– Mange gjentar at kommunevalg handler for mye om rikspolitikk og mener at «det ikke er rikspolitikerne som står på valg, så de bør holde seg langt unna». Men så viser det seg at lokalpolitikken er avhengig av det trykket som rikspolitikken og kampen mellom blokkene bidrar med. Da får man opp et engasjement som gjør at folk faktisk stemmer, påpeker valgforskeren.

Han sier at partiene selv er veldig opptatt av hvordan det går i de store byene, fordi de tenker at lokalvalget er et forvarsel om hva som skal skje om to år.

– Derfor blir det mye fokus på Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Partiene bidrar selv til å gjøre lokalvalg til et barometer for Stortingsvalget. Det er ikke bare media som skal ha skylda for det.

Både MDG og FNB har tjent på bompengestriden

Aardal understreker ellers at det ved lokalvalg er særlig interessant hvilke partier som går fram og tilbake.

– Bompengepartiet, i tillegg til Miljøpartiet De Grønne, har fått mye av oppmerksomheten i forkant av lokalvalget. Valg har alltid sine overraskelser. Noe av det som vil være mest spennende for meg som valgforsker i høst, er om interessen for klimaspørsmålet og også denne protesten mot bompenger holder seg. Det vet vi egentlig ikke før vi sitter valgnatten og ser resultatet.

Hva er Bompengepartiet et uttrykk for?

– Det er et uttrykk for at de etablerte partiene ikke helt har vært i kontakt med brede lag av folket. Det er et spørsmål om volum, om antall kroner man må betale for både bompenger og veier og kollektivtrafikk.

Byvekstpakkene som politikerne har vedtatt har en innebygget motsetning, sier Aardal og forklarer:

– På den ene siden er begrunnelsen for byvekstpakkene at man vil redusere biltrafikken inn til byene. Dels av miljøhensyn og dels fordi at man vil ha bilene bort fra sentrum.

– På den andre siden vil man ha penger til å bygge ut kollektivtrafikk og sykkelveier. Problemet er jo bare at hvis man lykkes med den første målsettingen, så blir det ikke penger nok til å finansiere den andre. Det er et paradoks.

– Jeg synes at politikerne bør sette seg ned og tenke litt over hvordan dette egentlig har skjedd. Det er kanskje ikke så merkelig at denne politikken har ført til en motreaksjon.

– Hva er så Miljøpartiet De Grønne (MDGs) oppslutning uttrykk for?

– På mange måter er MDGs suksess de siste årene et resultat av at velgerne har mistet troen særlig på SV og Venstre. Disse partienes sakseierskap i miljøpolitikken har gått markant ned. Miljøpartiet De Grønne kommet på banen som en kompromissløs forsvarer av både klima og miljø. Når diskusjonen det siste året har konsentrert seg bompenger, har dette ført til en polarisering der MDG og FNB har fått mye medie-oppmerksomhet, noe begge partier har visst å utnytte.

– For det hjelper ikke å stå å skrike på torget om man har en god sak, hvis ingen er imot. Da har man ikke en sjanse, legger Aardal til.

Sinnene i kok: Bompengepartiene er en motreaksjon, ifølge Bernt Aardal. (Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix)
Sinnene i kok: Bompengepartiene er en motreaksjon, ifølge Bernt Aardal. (Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix)

Gjentar de samme talepunktene

At alt var bedre før, er Aardal den siste til å hevde, enten det gjelder personfokuset i politikken eller politikerhets.

Det dumpet brev fulle av ukvemsord ned i postkassen til politikere også for tjue, førti og femti år siden. Og politikerdebattene kunne være syrlige og preget av retorisk snert for å dupere motstanderen, også i «gamle dager».

– De var noen sleipinger den gangen også.

Men at politikere, i dagens virkelighet med sosiale medier og nettaviser, utsettes for ett sterkere press enn tidligere, har Aardal merket seg. I det politiske ordskiftet er det mange politikere som tilpasser seg medielogikken.

– De spissformulerer seg og gjentar de samme punktene igjen og igjen. Det fører lett til at politikken blir slagordpreget, sier valgforskeren og forteller at han mot slutten av hver valgkamp sjelden blir overrasket av det som sies.

Som politisk nerd prøver han å få med seg alle TV-debattene i løpet av valgkampen, men når det går mot slutten kjenner han på en veldig tretthet, fordi politikerne i stor grad bare gjentar talepunktene sine. Gjerne de tre - fire punktene de har planlagt å minne om i hver eneste debatt.

– Rommet for en mer åpen debatt og diskurs er jo ikke veldig stort. En person som Gahr Støre, som kanskje ønsker en mer åpen debatt, blir jo kalt tåkefyrste. Han passer ikke inn i den medialiserte virkeligheten, sier Aardal, og sier at dette er en utvikling som har gått gradvis.

– Men det er klart, går vi tilbake til 60- og 70- tallet så hadde vi politikere som var populære den gangen, men som ikke hadde passet inn i dag. Det er ikke lenger rom for de tenksomme og langsomme. Eller, jeg vil jo ikke si at politikerne i dag ikke er tenksomme, men de er i hvert fall ikke langsomme, humrer han.

Partiet betyr mer enn person

Mange år som valgforsker og TV-kommentator har gjort at Bernt Aardal har blitt godt kjent med mange politikere.

– Som forsker og kommentator bestreber jeg meg på å være kjølig og rasjonell, men på det personlige plan er det noe annet. Det er jo veldig mange ok folk, helt uavhengig av partitilhørighet. Ofte er politikere, som offentligheten ikke har så veldig stor sans for, flotte mennesker. De eneste jeg ikke kan ha noe med er primadonnaer, sånne som blir litt oppblåste og pompøse og som føler seg veldig viktige. De skårer dårlig hos meg, sier Aardal.

Blant norske politikere er heldigvis veldig få slike, sier han og forteller at norske politiker stort sett er kjent for å være åpne og tilgjengelige.

– Særlig utenlandsk presse er imponert over det. I Norge får de en helt annet tilgang på politikerne enn i de fleste andre land.

– Hvor mye har egentlig personlige kvaliteter å si for valgutfall?

– Vi valgforskere blir jo fort sett på som gledesdrepere når vi sier at det er partiene som betyr mest. Men det er klart det hjelper å ha en populær partileder. Det bidrar blant annet til å til å skape entusiasme innad i rekkene og til å profilere partiet og partiets politikk utad.

Aardal understreker at han gang på gang har sett at partienes popularitet og politikernes popularitet går hånd i hånd.

Vil ha personvalg også ved stortingsvalg

Ved stortingsvalg har man ingen innflytelse over hvilken person som velges. Det er det, som kjent, partiene selv som bestemmer.

Aardal synes ikke det henger på greip at velgerne i lokalpolitikken har stor innflytelse over hvilke personer som velges og tilsvarende ingen over hvilke politikere som skal sitte på Stortinget. Som medlem i Valglovutvalget går han inn for å endre denne praksisen.

– Partiene og partimedlemskap har vist en fallende tendens over tid. En liten andel, som representerer under ti prosent av velgerne får bestemme alt. Det synes jeg det er på tide å gjøre noe med. Norge er et av de få landene blant vestlige demokratier som har et slikt system.

Aldri den samme elven

Etter 40 år i faget har valgforskeren ikke gått lei.

– For å bruke et bilde vi lærte på ex. phil: Du kan ikke stige opp av den samme elven du steg ned i. Sånn er det med politikken også. Du kan studere et fenomen over mange år, men det er likevel ikke det samme. Det er stadig bevegelser og skiftninger, så det er ikke så vanskelig å begrunne hvorfor jeg synes det er morsomt.