– Vi snakker jo om verdenshistoriens største demokratiske valg, sier Francesca Refsum Jensenius.

Hun er forsker ved Universitetet i Oslo, har fulgt indisk politikk tett i en årrekke, og er snart aktuell med en ny bok om valg i India.

Det er fem år siden forrige nasjonale valg i India, der det nåværende hindunasjonalistiske partiet, Bharayata Janata Party (BJP), med statsminister Narendra Modi gjorde en brakseier etter å ha kommet med løfter om økonomisk vekst og bekjempelse av korrupsjon.

BJP fikk godt over flertallet av posisjonene i parlamentet, noe som ikke har skjedd siden 1984 i India, og sammen med koalisjonspartnere har de styrt landet med et behagelig flertall.

Fortsatt Modi og BJP

Skal Jensenius spå valgresultatet i vår, tror hun at BJP og Narendra Modi fortsatt vil sitte ved makten, men at de ikke vil få et flertall denne gangen. Blant annet fordi partiet ikke har levert etter valgløftene om forbedret økonomi og flere jobber.

India-kjenneren mener at Modi kommer til å bli mer avhengig av koalisjonspartnere i denne runden.

– Økonomien har ikke gått så bra som partiet lovet og arbeidsledigheten har også gått opp, forteller Jensenius og viser til et anti-korrupsjonsfremstøt i 2016 som ikke ble særlig populært. Modi inndro over natten alle 500 og 1000-rupisedler fra markedet. Men i stedet for å bidra til bekjempelse av korrupsjon, ble resultatet kaos, lange køer og frustrasjon. Så godt som alle rupisedlene ble erstattet og de som skulle «tas» greide, ifølge Jensenius, mest sannsynlig å hvitvaske sine penger.

Den sterke mann

Modi fremstiller seg, ifølge Jensenius, som «den sterke mann». I februar gikk han til det omstridte skrittet å gjennomføre luftangrep som rammet mål i den pakistanskkontrollerte delen av Kashmir for første gang siden krigen mellom India og Pakistan i 1971. Dette etter et terrorangrep i Indisk-kontrollert Kashmir.

– Mange karakteriserte angrepet som et valgkampframstøt, forteller Jensenius, som viser til at medierapporteringen fra begge sider var sprikende om omfanget av angrepet og tapene. Modi fikk imidlertid vist fram noe som var viktig for ham; at han og BJP ikke er redde for å slå hardt tilbake, et kort han bruker i valgkampen.

Kongresspartiet – ikke like godt organisert

Jensenius viser også til at BJP har vist seg dyktigere til å bygge allianser og i tillegg har et helt annet «bakkemannskap» enn Kongresspartiet. Dette til tross for at Kongresspartiet har dominert indisk politikk i generasjoner, siden India ble frigjort fra britene i 1947.

Kongresspartiets nåværende leder Rahul Gandhi har et tungt dynasti i ryggen med oldefar Jawalhralal Nehru, bestemor Indira Gandhi, far Rajiv Gandhi, og mor Sonia Gandhi som forgjengere.

Han omtales, ifølge Jensenius, ofte som en «reluctant leader» og er ikke en tydelig leder med den utstrålingen og viljen som skal til for å vinne velgere. Mange mener at Rahul Gandhi leder Kongresspartiet fordi partiet ikke har tradisjon for andre ledere enn de som tilhører dynastiet, og heller ikke tør å ta sjansen på å rekruttere annerledes.

Borgerlønn og «alle skal med»

Kongresspartiets viktigste valgkampsaker er, som for BJP, utvikling og økonomi. Særlig er en foreslått borgerlønn en av sakene Kongresspartiet profilerer seg sterkest på i valgkampen.

– Borgerlønn er en interessant tanke i India, som erstatning for et komplisert subsidiesystem. Det ser likevel ikke ut til at Kongresspartiet klarer å kommunisere dette ut til velgerne, sier Jensenius.

Hun peker ellers på at Kongresspartiet er opptatt av å profilere seg som et sekulært parti, som er opptatt av at alle skal med, i motsetning til BJP, som har en anti-minoritets profil.

To store partier – og en helt flora av mindre

Selv om BJP og Kongresspartiet er de dominerende partiene i valgkampen er det en hel flora av partier i India og velgermassene er lite lojale overfor de enkelte partiene over tid. I tillegg er et vanlig at politikere bytter parti, om de for eksempel ikke blir renominert. Mange hundre partier stiller til sammen til valg, mens kun et trettitalls, ifølge Jensenius, vil få plass i parlamentet i det nasjonale valget.

Hun mener tre faktorer kan forklare de store velgersvingningen i India:

1. Misnøye med økonomien i landet. India har, til tross for økonomiske framskritt og færre mennesker under fattigdomsgrensen, et stort antall fattige. Og det er en sterk tradisjon for at de fattige stemmer. Misnøye med økonomien bestemmer i stor grad deres valg.
2. Brutte løfter. Mange kandidater lover goder til velgerne som takk for en stemme. Kommer ikke den veien, eller den skolen politikerne lovet sist, vil velgerne tenke at kontrakten er brutt og heller stemme på en annen kandidat fra et annet parti.
3. Nye politikere. Mange velgere stemmer på politikere de liker heller enn på partier. Siden det er vanlig at politikere skifter parti, så vil mange av velgerne følge kandidaten og ikke partiet.

Jensenius minner om at velgersvingninger er vanlig i mange demokratiske land, særlig der det er stor grad av fattigdom. For det store flertallet av velgere i India er de viktigste valgkampsakene bedre jobber, samt tilgang på rent vann, veier og tilgang på strøm.

– Det heter seg at hele India nå er elektrifisert, men bare ti prosent av en landsby må være på strømnettet for at den skal kalles elektrifisert og strømnettet er dessuten ofte nede, så det er langt igjen til at det store flertallet av inderne har tilgang på strøm.

Forskeren viser til at det er store kontraster i landet mellom noen svært rike i de store byene og de svært fattige på landsbygda.

I tillegg har India fått en voksende middelklasse, der mange sliter med å få seg jobb som matcher egne ambisjoner og kvalifikasjoner. Jobbmuligheter er, ifølge henne, den kanskje viktigste enkeltsaken for alle velgere. Inntekt og utdanning spiller inn, men hun minner også om at India fortsatt er et samfunn, sterkt preget av kastesystemet, religiøs tilknytning og regionale forskjeller, med alle de utfordringene det innebærer.

Amerikanske valgtilstander

Av Indias befolkning på 1,3 milliarder innbyggere, har 900 millioner stemmerett. De under 18 har ikke stemmerett, og i tillegg er ikke alle innbyggerne registrert.

Når de 900 millioner innbyggerne i disse dager kan gå til valgurnene, skjer det i flere etapper, slik at «Election Comission of India» kan påse at valglokalene er trygge. Det er en stor logistikk som skal til, derfor pågår valget over en drøy måned.

Det indiske valgsystemet likner det britiske og det amerikanske. I det nasjonale valget skal det velges representanter fra 543 ulike territorielle områder, og kun én politiker kan velges fra hvert av dem. Bare den kandidaten som får flest stemmer blir altså valgt.

– BJP har vært dyktige til å samarbeide med andre partier om å fordele valgdistrikter mellom seg for å sikre både dem og seg flest mulig seter i parlamentet.

Kongresspartiet har de siste årene ikke vært like gode strateger eller koalisjonsbyggere, verken før valg eller når valgresultatet er klart, sier Jensenius.

Stor oppslutning, også blant kvinner

India har ellers lange demokratiske tradisjoner og det er stadig valg fordi landet har valg på fem nivåer: På nasjonalt nivå, som i disse dager, på delstatsnivå og lokalvalgs-nivå, der det er tre nivåer. Velgeroppslutningen er stor; størst på lokalvalgnivå på opp mot 90 prosent og gjennomsnittlig 60 prosent på nasjonalvalgnivå, som, ifølge Jensenius, er relativt høyt i forhold til land det er naturlig å sammenlikne seg med.

I India har man også lang erfaring med kvotere inn grupper; som de tidligere uberørbare og de såkalte «tribal groups», for å sikre at disse tradisjonelt marginaliserte gruppene kommer inn i politikken.

I 1993 fikk man også kvotering av kvinner i lokalpolitikken, men det samme har ikke skjedd på delstat og nasjonalt nivå, til tross for at de største partiene har hatt det på agendaen.

Oppslutningen om valg blant kvinner i India er høy og de fikk tidlig stemmerett. Og Election Comission of India har gjort mye for å tilrettelegge for at kvinner skal få kommet seg til valglokalene og ikke bli forulempet av menn, blant annet med egne køer for kvinner. Oppslutningen om valget blant kvinner er nesten like stort som blant menn.

– Bevisstheten om valg og hemmelig valg er stor i den indiske befolkningen. Jeg intervjuet en analfabet kvinne i Sør- India, som begeistret kunne fortelle meg at hun kunne gi sitt løfte om å stemme på ulike kandidater, mot bestikkelser, for så å stemme på hvem hun ville, fordi det aldri ville bli oppdaget. Valget var jo hemmelig, forteller Jensenius.

Korrupsjon og politikere som frir til velgerne med valgløfter om velstand eller mindre bestikkelser, er også utbredt i India. Den personlige kontakten med velgerne er viktig og politikerne i parlamentet er ofte like mye ut på reise blant velgerne som de er på plass i parlamentet. Når de reiser rundt i valgdistriktet sitt besøker de gjerne tre–fire landsbyer på en dag, de fleste dager møter de også mange velgere hjemme hos seg selv eller på kontoret.

– Man hører mange historier om korrupsjon blant politikere både i forbindelse med valg og ellers, men det er vanskelig å vite hvor stort omfanget er, understreker Jensenius.

Mediedekningen regjeringsdominert

Hun forteller at mediedekningen i India har blitt mer regjeringsdominert de siste fem årene. I et land som har hatt tradisjon for åpenhet, er det merkbart.

– Mens man tidligere ved å følge med i mediene kunne danne seg et bilde av hva som foregikk i det indiske samfunnet, er spriket i rapporteringen såpass stort at det begynner å bli vanskelig, sier Jensenius. Mange journalister har sluttet i jobbene sine eller blitt sparket. Det fortelles også om en viss grad av sensur i akademia.

– Det kan være vanskelig å vite hva som er et aktivt sensurgrep og hva som er selvsensur, men at det har foregått en innstramming i ytringsfriheten er klart.

Ikke opptatt av miljø i valgkampen

Jensenius undertrekker at å spå valgutfall på forhånd, begrenser seg til nettopp å spå. Man kan aldri forutsi om en hendelse eller noe uforutsett gjør at Kongresspartiet får en oppsving opp mot valget.

Men uavhengig av hvilket av de to mulige regjeringskoalisjonene som vil få flest posisjoner i parlamentet, er det et tema særlig verden er opptatt av, men som knapt nok har vært oppe i valgkampen for noen av dem.

– Hele Nord-India er en miljøversting og har et forurensningsproblem som er uholdbart og et stort helseproblem. Dette er landet nødt til å gjøre noe med.

Når India skal elektrifiseres videre vil det være viktig om de baserer seg på kull eller om det blir vannkraft eller vindkraft. Så selv om dette ikke har vært viktige temaer i valgkampen for verken BJP eller Kongresspartiet, så er dette viktige temaer, som det internasjonale samfunnet vil ønske å konfrontere den som vinner valget med, i tillegg til temaer som menneskerettigheter og behandlingen av minoriteter, sier Jensenius.

Referanse:

Jensenius, F.R: Constructing a majority: A micro-level study of voting patterns in Indian elections. Cambridge University Press. (under publisering)